- Ser ikke skrekkhistoriene

TRANGT: Dette er blant forholdene Nettverk for dyrs frihet kunne avdekke. (Foto: Nettverk for dyrs frihet)
TRANGT: Dette er blant forholdene Nettverk for dyrs frihet kunne avdekke. (Foto: Nettverk for dyrs frihet)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pI mai godkjente Mattilsynet de samme pelsdyrfarmene som vi nå ser skrekkbilder fra. Dyrebeskyttelsen mener de har gjort en altfor dårlig jobb.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettverk for dyrs frihet har i sommer tatt seg ulovlig inn på 45 gårder i hele Norge. Ifølge deres egen dokumentasjon, som omfatter 7.000 bilder, fant de skadde dyr på samtlige gårder.

Dette skjedde kun kort tid etter at Mattilsynet langt på vei friskmeldte pelsdyrnæringen i en rapport fra mai. Friskmeldingen er basert på inspeksjoner de hadde ved norske pelsdyrfarmer i mars og april. I denne perioden fikk 244 av 331 gårder besøk av inspektører fra Mattilsynet.

Les også: Skrekkbilder fra pelsdyrnæringen.

- Fjernet døde dyr

Dyrebeskyttelsen er sterkt kritisk til hvordan Mattilsynet gjennomførte tilsynsrunden.

- Et stort problem er at inspeksjonene har foregått i samarbeid med næringen selv. Det vil si at hver enkelt inspeksjon var forhåndsmeldt. Det fører naturligvis til at bonden fjerner døde og skadde dyr, og Mattilsynet får ikke et riktig bilde av situasjonen, sier Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er han kritisk til tidspunktet inspeksjonen ble gjennomført på.

- Inspeksjonene ble gjennomført på den tiden av året da det er færrest dyr på gårdene. I den perioden er det stort sett bare avlsdyr på farmene, og de virkelige problemene får man ikke se før det er mange valper på gårdene. Jeg mener at Mattilsynet ikke var der for å avdekke avvik, men for å friskmelde næringen.

- Jeg stiller meg spørsmålet: hvorfor behandler ikke pelsdyrbøndene sår og skader når de ser dem?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avviser

I Mattilsynet avviser de at de har samarbeidet med pelsdyrnæringen i forkant av inspeksjonsrunden.

- Vi har ikke samarbeidet med næringen. Det å anmelde tilsyn er en tilsynsmetodikk som brukes av praktiske årsaker. Hensikten med tilsynet var å se hvordan næringen overholder regelverket – og ikke å ta flest mulig. Når det er sagt så foretar vi også uanmeldte besøk, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men hvordan kan Mattilsynet og Nettverk for dyrs frihet ha så totalt ulike virkelighetsoppfatninger av hvordan det ligger an i pelsdyrnæringen?

- Vi skal nå se på det materialet vi har fått, og så skal vurdere innholdet og totaliteten i det. Vi har ikke totalbildet ennå. Uansett er det vi har sett de siste dagene helt uakseptabelt, og det gjør et sterkt inntrykk, sier Fjetland.

- Man vegrer seg

ABC Nyheter er kjent med at dyrevern diskuteres internt i Mattilsynet. En annen sentral person i Mattilsynet sier følgende:

- Dyrevern er bestandig vanskelig. Det å inspisere en restaurant eller en butikk er greit, men besøker du en gård, er de hjemme hos folk, og det blir mer personlig. Man vegrer seg derfor for å gå inn og gjøre vedtak – fordi man går inn på den private sfæren.

- Den biten forsterkes i små samfunn der alle kjenner alle. Det er ikke lett å skulle foreta seg noe, når du kjenner den det gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmål om Mattilsynet er den rette instansen til å foreta dyreinspeksjoner, svarer han følgende:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mattilsynet er profesjonelle nok, og veterinærene har jo fagkompetanse. Men vi trenger økt fokus på den humane faktoren – hvordan man opptrer, når man skal gripe inn og så videre.

Fjetlands svar på det er at det ikke er en problemstilling som gjelder spesielt for Mattilsynet, men som også gjelder for eksempel politi og barnevern.

- Det å drive inspeksjon er en krevende jobb, som vi har stor respekt for. Det er viktig at det gjøres nøytralt og at man er forberedt på de problemene det medfører.

Ville nedlegge i 1994

Allerede i 1994 gikk Rådet for dyreetikk inn for å legge ned pelsdyrnæringen.

I en rapport skrev de blant annet:

«Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre skrev de:

«Etikkutvalget peker på at pelsdyroppdrett dreier seg om rovdyr med en begrenset domestiseringsgrad som plasseres i små, stimulifattige nettingbur, der dyra ikke får utløp for mye av sin naturlige atferd. Selv om den fysiske helsetilstanden hos norske pelsdyr er god, og mor og unger får være sammen lenge, tyder stereotyp atferd, fryktreaksjoner og valpedrap på at dyra er mistilpassede i miljøet.»

Veterinærforeningen sa torsdag at de går inn for å legge ned hele pelsdyrnæringen i Norge.

- Det blir stadig vanskeligere å leve med at ville pelsdyr holdes i bur for å lage pynt, sa presidenten Marie Modal i Den Norske Veterinærforening.

På tross av gode intensjoner i næringen, viser det seg at det fortsatt er store problemer med tanke på dyrevelferd, ifølge foreningen, som også tidligere har uttrykt skepsis til pelsdyrhold.