EØS rammer COOP og borettslagene

Forbrukereide COOP bør ikke få skattelettelser, mener ESA. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix
Forbrukereide COOP bør ikke få skattelettelser, mener ESA. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pSkatteregler som skal fremme egenkapitalen for samvirkebedrifter, er ulovlig etter EØS-avtalen. Det mener overvåkingsorganet ESA - og utløser alarm for milliontap i Norge og EU. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
DETTE ER SAKEN

Kooperativer eller samvirkeselskaper er eid av brukerne, medlemmene - og har til formål og gi dem størst mulig økonomiske fordeler.

Det er til forskjell fra aksjeselskaper og andre selskapsformer, der målet er maksimal avkastning til eierne av kapitalen som er skutt inn.

I september 2006 foreslo regjeringen å gjeninnføre en skatteordning for samvirkeselskaper som Bondevik-regjeringen fjernet.

Samvirkeselskaper skulle få trekke inntil 15 prosent av sitt overskudd fra beskatning, hvis det går til å bygge opp egenkapitalen.

Dette fordi selskapene ikke kan hente inn aksjekapital utenfra.

Mange millioner kroner kan gå tapt i norske og europeiske samvirkeselskaper eid av forbrukere og boligeiere - som følge av et vedtak i EFTAs overvåkingsorgan ESA på et ekstraordinært møte torsdag.

Vedtaket innebærer at samvirkeselskaper som COOP, borettslag som OBOS og andre må betale skatt av penger de egentlig skulle brukt til å bygge opp egenkapitalen.

- Blodig urettferdig

- Dette betyr flere titalls millioner kroner i tap bare for oss, sier informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i samvirkeselskapet COOP i Norge, som eies av 1,2 millioner husstander i fellesskap.

- Det er blodig urettferdig at vi skal være avskåret fra denne muligheten til å skaffe egenkapital! legger han til.

- Blodig urettferdig, mener Bjørn V. Kløvstad i Coop.- Blodig urettferdig, mener Bjørn V. Kløvstad i Coop.

- Med den konkurransesituasjonen som er i markedet i dag, er dette titalls millioner vi ikke har råd til å få dratt inn, sier direktøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Påvirker konkurransen

Striden dreier seg om samvirkeselskaper skal få trekke opptil 15 prosent av overskuddet fra beskatning, hvis det går til å bygge opp egenkapitalen.

- Forskjellen på et aksjeselskap og samvirke, er at AS'er kan hente penger på børsen eller hos investorer. Vi kan ikke det. Enten må medlemmene øke sine ansvarsinnskudd, eller så må vi sette av penger gjennom solid drift, forklarer Kløvstad.

- Noen av motstanderne våre sier at dette er en ulogisk og urettmessig fordel. Da er det verdt å minne om at AS'er ikke har formuesskatt. Men det har vi. Til sammen mener vi at vi betaler mer skatt enn aksjeselskaper gjør, sier Kløvstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bondevik tok den, ESA hindrer den

Den rødgrønne regjeringen vedtok å gjeninnføre en slik skatteordning for samvirkebedrifter som har eksistert i mange år, men som ble fjernet av Bondevik-regjeringen.

Regjeringsvedtaket måtte imidlertid vente på godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal se til at EUs grunnregel om hensynet til friest mulig konkurranse, blir overholdt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi er skuffet over vedtaket. Nå skal vi sette oss ned og gå grundig gjennom avgjørelsen for å vurdere den, og videre saksgang, sier statssekretær Geir Axelsen (Ap) i Finansdepartementet i en kommentar til ABC Nyheter.

Utløser Europa-alarm

Torsdagens ESA-vedtak har allerede fått alarmen til å gå i hele EU.

Den europeiske paraplyorganisasjonen Cooperatives Europe (CE) har fulgt ESA-saken med spenning - fordi den kan gi presedens i EU.

- Konkurrenter i samvirkeselskaper i Frankrike, Italia og Spania har reist liknende saker for EF-domstolen. Men her i EU har ikke domstolen konkludert ennå, sier viseadministrerende direktør Agnès Mathis i CE, og slår fast:

- Det betyr at ESA, som var først ute, kan skape presedens for samvirkeselskaper i hele Europa.

- Nå er vi redd EU-kommisjonen vil ta samme standpunkt i sakene i Frankrike, Italia og Spania, som ESA har tatt for Norge. Derfor var vi veldig spent på utfallet i de norske sakene, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tine og Nortura slipper

Denne saken er eksempel på forskjell mellom EØS-avtale og EU-medlemskap. ESA framholder at deres vedtak ikke gjelder kooperativer som produserer varer som ikke dekkes av EUs regler gjennom EØS-avtalen.

Dermed kan samvirkeselskaper som håndterer landbruks- og fiskerivarer få sine skatteregler bestemt av norske myndigheter.

I EU vil samtlige former for samvirke, inkludert landbruket, bli omfattet av konkurransereglene.

Les om samvirke hos Samvirkesenteret.