Dataspill er bra for deg

«Alvorlig syke av rollespill på nett», er NRKs tittel nylig i en sak om blant annet World of Warcraft (WoW), det største dataspillet i verden. I artikkelen går de dystopiske begrepene igjen: «psykiske problemer», «problemer med å skille mellom virkeligheten og rollefiguren i spillet», «huleboertilværelse», og de har ikke «tid til å gå på skolen».

Dystopien handler om sosiale dataspill. Spillene kalles MMO-er, «Massive Multiplayer Online Games». Og hva er det ikke for noen forferdelige greier som skjer i disse spillene! Man konstruerer først en ny, anonym karakter, som ser ut som et monster fra en fjern, grotesk planet. Deretter løpet man rundt i det anarkistiske Azeroth, skyter på hvem man vil, fullstendig uavhengig av sosiale normer, uten å relatere seg på en normal og sosial måte til andre mennesker, uten å gjøre leksene man egentlig burde gjort, kanskje dropper de fellesmiddagen med foreldre og søsken, og kanskje spiller de så lenge - ruset av den altoverskyggende gleden over absolutt anarkistisk rølpefrihet - at de ikke får med seg vekkerklokken og kommer for sent til geografitimen.

Og kommer man for sent til geografitimen flere ganger, ja, da er veien kort fra å være blant de 700.000 i Norge som spiller WoW til å bli blant de 800.000 arbeidsløse og trygdede. Veien fra spill til «katastrofe» er kort. Lykke er ikke en lek, må vite.

Dette er i hvert fall myten som konstrueres. Og for noen av de 2 av 3 norske guttene som spiller dataspill hver eneste dag kan ha negative konsekvenser. Men ifølge forskning kan man overhodet ikke bruke ordet «avhengig», det i de få problematiske tilfellene er det som regel snakk om ungdommer som rett og slett trenger venner - spillet blir en substitusjon. Forøvrig er det heller ikke bevist noen kausal sammenheng mellom spill og vold. (Takk til Torill Mortensens ypperlige blogg for disse eksemplene.)

For de absolutt fleste er dessuten det å spille en positiv erfaring. For min egen del er dette ganske åpenbart. I min tidlige ungdom, da dataspillene kom, kunne man snakke om fordummende spill. Gode gamle Commodore 64. En joystick. En knapp. En mann på skjermen som kunne skyte i 360 grader. Eller bilspill. Fire knapper, en liten bil på en liten bane, sving til høyre, sving til venstre, bruk «N» for å slippe en nitro og få opp farten.

Vi må sette pris på den økende kompleksiteten i de nyere nettspillene, og at det å bruke dem gir ferdigheter og kompetanse. I dag er det noe helt annet. I WoW er man kanskje først og fremst sosial (det var kanskje vi også, men utenfor spillet). Man samles i gjenger, snakker med andre, lærer seg engelsk, fordeler ansvar, inntar ulike roller, bytter til seg goder mot andre goder, snakker enda mer engelsk, iverksetter prosjekter, interagerer direkte og må forholde seg til avanserte prosesser. Som Hilde G. Corneliussen og Jill Walker Retteberg slår fast i en antologi de har redigert om WoW: «...World of Warcraft is a social framework for communication. And with communication, we get culture». Med ett oppstår det en avansert kultur som ungdommen lærer mye bra av. De tilegner seg ferdigheter og kompetanse, nettopp den typen kunnskap de vil få ekstremt mye bruk for i vårt samfunn.

Selvsagt er spillerene ikke bare passive, de er aktive bidragsytere og medskapere av selve mediet, av spillet! Faltin Karlsen, som disputerte til doktorgrad om emnet 16. januar i år, påpeker i et intervju hvordan spillerne bidrar til å videreutvikle spillet. Slik oppstår det et dynamisk og skapende samspill mellom utviklere og spillere, grensen mellom dem viskes ut. Og er det ikke nettopp disse forventningene og kunnskapene ungdommen vil få uendelig mye nytte av i vårt moderne mediesamfunn?

At spillerne i snitt kan bruke rundt 20 timer i uka på å spille høres ikke bra ut. Men ifølge Nicky Yees Daedalus Project bruker andre denne tiden til å se på TV, dermed er ikke økningen i totalt mediebruk nevneverdig stor. Så nei. Riktignok har NRK rett i at dette er et problem for noen, selv om de overdriver. Og det er nok bra at regjeringen setter i gang forskning for å få mer kunnskap om konsekvensene av det nye mediesamfunnet.

Men vi må sette pris på den økende kompleksiteten i de nyere nettspillene, og at det å bruke dem gir ferdigheter og kompetanse. World of Warcraft er rett og slett bra for deg.