Glade gutter

(ABC Nyheter/Raleigh, North Carolina) Jonas Fjeld vil ikke snakke om en ny vår, men med sin første amerikanske plate på 15 år og et av USAs mest spennende bluegrassband i ryggen har han en ny gnist i øynene som vekker oppmerksomhet både blant nordmenn og amerikanere.

Les anmeldelsen av «Brother Of Song» her

Jonas Fjeld og Chatham County Line traff en nerve i oss nordmenn da de spilte inn romjulskonsertene i Drammens Teater i 2005. Gullplate og flere uker i toppen av VG-lista overrumplet til og med plateselskapet Sony BMG som hadde trykket opp altfor få eksemplarer av «Amerikabesøk». En plate som banet vei for en bølge av bluegrass og akustisk basert musikk.

Har alltid følt seg veldig amerikansk

Nå er oppfølgeren klar. Fjelds første amerikanske plate på evigheter er spilt inn oppe i fjellene i Kentucky. Nær countrymusikkens fødested Bristol.

- Jeg har alltid følt meg veldig amerikansk. Det er den sjelen jeg jakter gjennom musikken. Jeg opplever her borte at jeg gjør musikk de kjenner og har sterke følelser for, samtidig som jeg med mitt norske ben bringer inn noe de ikke har hørt tidligere. De elsker åpenbart «Engler i sneen» like høyt som nordmenn, forteller Jonas Fjeld dagen etter sin første offisielle konsert på amerikansk jord på 12 år.

Les om innspillingen av Brother Of Song her

Med litt medvind og plateutgivelse i USA kan han fort bli den første nordmann som får suksess hos Uncle Sam med norske tekster. Sist Fjeld spilte i USA var for øvrig i 1997 med Rick Danko fra The Band og Eric Andersen. Den gangen kom celebriteter som Salman Rushdie og ba om autografen. Det fikk han - mot at Fjeld fikk hans i retur.

Foreløpig er USA bare som en flørt å regne. Det er plateutgivelse i Norge og en svært omfattende norgesturne som virkelig gjelder. De fleste kulturhus får besøk av Dr Jonas Fjeld og hans energiske Chatham County Line seks uker til ende. Derfor reiste han til sine unge partnere i deres hjemby Raleigh for å finpusse formen.

Like etter at vi har landet i USA kommer beskjeden fra Chathams organisator og låtskriver Dave Wilson at de har ordnet en konsert på Berkeley Cafe i Raleigh.

Det vil være første gang de får spille foran Chathams hjemmepublikum, og en perfekt oppvarmingskonsert før de samles i Norge.

Fjeld begynner straks å tenke på sin første offisielle konsert i USA på 12 år, og finner ut at han trenger et par amerikanske boots for å matche sine venner i bluegrass og americanabandet Chatham County Line. Til slutt finner vi et par i øgleskinn i en landsens butikk som får meg til å tenke på episoder av Kruttrøyk.

Fjeld gliser fornøyd til «sheriffen» som selger dem til ham, men slår raskt over til neste bekymring. Hva slags gitar skal han bruke på scenen? Fjeld er en detaljenes mann. Alt må planlegges og stemme ellers blir han nervøs. Skal han låne Daves Martin-gitar, en D18 som han kjenner fra før, eller skal han prøve en Gibson J45 fra 1953 som han ikke føler har «åpnet seg opp» ennå?

En herlig hjemmekonsert

Fjeld og de fire guttene i Chatham County Line, Dave Wilson, John Teer, Chandler Holt og Greg Readling, legger turen til «cold one heaven». De skal begynne den første av mange øvelser hjemme i den ytterst intime ungkarsleiligheten til John Teer, og da behøver man proviant. Cold Ones er begrepet de bruker om øl på flaske/boks her borte. Med brede smil plukkes det opp Sierra Nevada Ale, Hell’s Bells Ale og flere pilsnervarianter.

Så bærer det hjem for å fyre opp banjoer, mandoliner, gitarer, fele og ståbass. Tonen er ertende. Slik den er blant gode venner som kjenner hverandre godt. Snart svinger det vanvittig i John Teers ungkarsleilighet. Mange ville ha betalt store summer for en intimkonsert som dette.

Jonas Fjeld finner seg umiddelbart til rette i det store landet han gjennom hele sitt liv har funnet musikken som har inspirert han. Country, countryrock, bluegrass, folk-singer/songwriter – ja det meste vi kan putte i bagen som kalles amerikansk rootsmusikk.

Han har vært her regelmessig, særlig på 70 og 80-tallet da han i perioder bodde i Nashville hos sin beste venn Jim Sherraden. Med amerikansk slang bestiller han sine burgere og sauser dem inn med Texas Pete (sørstatenes svar på Tabasco) som en innfødt sørstatsmann. Han legger inn snusen med øvde hender, gliser rått og løfter sin Carolina Pale Ale nesten før amerikanerne i sine store biler har kommet seg på jobb.

Barskere i Amerika

Det er slående hvor mye barskere han gir inntrykk av å være her borte - i kontrast til den litt ydmyke partneren til Ole Paus som vi kjenner i To Rustne Herrer. Til og med «Engler i sneen» får et råere uttrykk her i country og bluegrassens hjemland, og amerikanerne lar seg åpenbart fenge av stemmen hans.

Det er ikke uten grunn at både Rick Danko og J.J. Cale har satt av tid til å jobbe med han tidligere. Men midt i sin beundring for alt som er amerikansk er han nøye på å selge inn sin norske bakgrunn.

- Jonas er stolt av landet sitt. Derfor drar han oss med seg helt opp til Svalbard og Hammerfest på turneen i Norge i år. Vi taper trolig penger på det, men det er en flott gest. Jeg tror vi kommer til å være halvveis norske for resten av livet, ler Dave Wilson og klemmer Fjeld i armen. Sammen med Fjeld har han innledet et spennende låtskriversamarbeid. De andre gutta mener det har resultert i noe helt nytt og originalt. At det som begynte som et litt tilfeldig eksperiment i Drammen har blitt noe mye større.

- Det at Jonas bodde i Nashville en stund og har fått sanger av sine venner der, som Don Schlitz som skrev klassikeren «The Gambler» for Kenny Rogers og som bidrar på vårt nye album med sangen «Fool No More», gjør at vi føler oss privilegerte! Don er sammen med J.J. Cale og The Band en av heltene våre. Det synes som Jonas Fjeld har vært overalt der de viktige sporene settes, skyter banjomester Chandler Holt inn. Han forteller at uten The Band og Rick Danko-linken hadde de neppe tatt henvendelsen fra Fjeld i 2005 helt på alvor.

Den store kvelden

Vi har kommet til den store kvelden og Fjeld og Chatham laster opp bandbussen med utstyr og setter kursen for Berkeley Cafe. Dette er som første gang Chatham-gutta får muligheten til å vise hva samarbeidet med en av Norges største artister handler om for sine egne.

Dette er en lavprofiljobb for Chathams som ofte spiller for opp mot 1000 mennesker. Det legges bare ut noe over 200 billetter som raskt blir utsolgt.

Etter en hektisk lydprøve, som avsluttes med at Chathams henger opp et norsk flagg ved siden av North Carolina-flagget de alltid har med seg på konserter i USA, strømmer publikum inn. Du kan se at de har et litt spørrende uttrykk. De har hørt og lest mye om samarbeidet i pressen her, men vet lite om hvordan det egentlig låter på scenen.

Publikummet her i North Carolina kjenner tradisjonene bak musikken langt bedre enn oss i Norge. Det er dette de har fått inn med morsmelken, og mange jeg snakket med synes det var rart at Chatham County Line høstet gullplater (snart platina) i Norge, et land de knapt hadde hørt om, før de hadde fått det store kommersielle gjennombruddet på hjemmebane.

For selv om mange hyller Chatham som bluegrassens fremtid her har de fortsatt en vei å gå. De utfordrer det tradisjonelle bluegrassbegrepet, og det er ikke bare enkelt i et land der mange vil at ting skal være akkurat som de alltid har vært.

Gode venner

- Du ser mye av det samme på festivalene her i USA. Vi har noe annerledes som bryter opp monotonien. Hvis jeg var arrangør av en festival ville jeg elsket å ha med Fjeld og oss, men vi er avhengig av at et plateselskap vil gi ut «Brother Of Song» her borte før det kan bli en USA-turne, forteller Chandler Holt mens utstyret rigges på Berkeley Cafe. Tittelen på albumet er ikke tilfeldig kan han røpe.

- Klart det er også handler om business, men Jonas er også den nærmeste vennen vi har. Vi inviterer han til bryllupene våre (to av gutta har nylig smidd sine ringer) og vil holde tett kontakt. Vi får en god test på hvordan musikken vår vil treffe amerikanerne her på Berkeley Cafe, men vi elsker det vi gjør sammen uansett hvordan det går. Jonas var med som gjest på et par låter da vi spilte på Bristol Rhythm Festival i fjor. Det tok helt av da han spilte «Engler i sneen». Publikum ville virkelig være en del av det Jonas gjorde og stod på stolene sine!

Konserten som tidligere er anmeldt her på ABC Nyheter, ble en kjempesuksess. Sannsynligvis den beste konserten Fjeld har levert eller vært en del av på veldig mange år.

Publikum ga en udelt hjertelig og tidvis sydende respons. Kjemien var så riktig at Fjeld selv måtte klype seg i armen.

- Jeg simpelthen elsker stemmen hans. Gud, den er spesiell, utbrøt Maryanne Taylor. Det er hun som satte Fjeld og Chatham på plakaten ved siden av Paula Nelson Band (Willie Nelsons datter) og Rolling Stones og Small Faces-legenden Ian McLagan. Dan Schram, en av mange amerikanere blant publikum som filmer ivrig under hele konserten (du finner fire av hans videoer fra konserten på Youtube) er like overbevist. Han mener dette samarbeidet vil ta amerikanerne med storm.

Les konsertanmeldelsen her

- Jonas Fjeld og Chatham County Line er annerledes og forfriskende. Jeg mener dette er så bra at de kunne vært headlinere på Merlefest og avsluttet en av kveldene der i april. I år har vi Emmylou Harris og Linda Ronstadt, sier han og understreker med det hvor bra han mener konserten traff både han og de litt over 200 som var til stede.

Overgikk alle forventninger

Pessimisten Jonas Fjeld, ja for han plager seg selv foran en plateutgivelse eller en turnestart, fikk definitivt de svarene og det valiumet han trengte før møtet med hjemmepublikummet sitt. Han smilte sitt bredeste smil på vei tilbake til hotellet etter seiersrunder på Player’s Retreat, og smilet var ikke borte over frokosten neste dag heller.

- Folk var jo helt ville! Lignende hysteriske tilstander rundt meg som artist er det veldig lenge siden jeg har opplevd. Jeg er en smule sjokkert, kommenterte han før avreise til flyplassen. Chandler Holt og Dave Wilson så også lyst på reisen til Norge.

- Dette overgikk alle forventninger. Jeg skal innrømme at selv jeg var litt nervøs foran konserten, men jeg tror aldri vi i Chatham County Line har opplevd lignende respons på en enkelt konsert på en av klubbene her. Og det ble solgt flere cder etter showet enn vi noen gang har gjort. Det er både litt for jævlig og utrolig morsomt på en og samme tid, ler Chandler.

- Vi strever fortsatt med å forklare våre venner her borte hvem Jonas egentlig er. Han har en unik melodisk drive som vi bare kan sammenligne med helter som Nick Lowe, og han synger unikt på to språk. Vi har sett hans crooneregenskaper på en amerikansk scene nå, og responsen har simpelthen vært utrolig!

- Det var så mye fantastisk som skjedde da vi turnerte i Norge i 2007. Mye av det gjorde Chatham County Line til et bedre band. Jeg vil hilse våre fans i Norge med at «Amerikabesøk var postkortet. Med «Brother Of Song» skriver vi hele brevet, kommer det energisk fra Dave Wilson.

Norge neste stopp

Wilson har hatt mye ansvar for organiseringen av samarbeidet, og sitter daglig i kontakt med Sony BMG i Norge. Nå føler han seg klar for å forlate kona for seks uker på snøkledde norske veier. Kanskje får han også se en levende isbjørn.

- Dette er alliansen vår, men også to kulturer som kommer sammen i komplett harmoni, sier han. Fjeld bare nikker med sitt skjeve smil og dytter snusen på plass under leppa. Det er på tide å dra hjem og bare glede seg til turnestarten. Når de møtes igjen er det i Drammens Teater - der det hele begynte. De to forestillingene er allerede utsolgt, og «Brother Of Song» har allerde solgt så mange plater at alle de involverte kan smile både bredt og lenge.

Turneen starter i Drammen 2. mars (altså i morgen).