UENDRET: Det var like stor andel korridorpasienter i 2007 som i 2003. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)
- Korridorpasienter skyldes ledersvikt
<pAndelen korridorpasienter er uendret siden 2003, viser rapport om tilstanden i norsk helsesektor. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen gir lederne skylden.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken
«Nøkkeltall for helsesektoren, rapport 2008» ble lagt frem mandag.
Dette er andre året Helsedirektoratet presenterer en slik rapport.
Rapporten gir et bilde av det Helsedirektoratet opplever som de viktigste trekkene i utviklingen i norsk helsetjeneste.
Den belyser områder som helsetilstand og sosiale forhold i befolkningen, rammevilkår for tjenesten og aktivitet og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene.
- Korridorpasienter er en uting i norsk helsetjeneste. Vi finner det knapt nok i samme omfang noe annet sted, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen da han mandag presenterte rapporten «Nøkkeltall for helsesektoren, 2008».
- Dette er ikke verdig behandling av pasientene og ikke bra helsemessig, fortsatte han.
Larsen mener lederne ved institusjonene helt og holdent må ta ansvaret for dette:
- De som er ledere gjør ikke en god nok jobb. Det er akkurat like stor andel korridorpasienter i 2007 som i 2003.
- De som er ledere må ta tak i dette. Det finnes ingen unnskyldning for at pasienter legges på gangen. Dette er ledersvikt.
Ifølge helsedirektoratet er behandling på korridor en viktig kvalitetsindikator blant annet fordi det hindrer ivaretakelse av taushetsplikt og pasientens integritet og verdighet, samt at det er et alvorlig sikkerhetsmessig problem for eksempel i forhold til brannsikkerhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMålet om færre sykehusinfeksjoner er heller ikke nådd i samme periode.
Antallet pasienter som får slike infeksjoner hvert år varierer noe, men andelen har forblitt omtrent uendret siden 2003. Målet var å redusere forekomsten med en tredjedel.
Sykehusinfeksjoner påfører pasienter lidelser og har stor økonomisk og ressursmessig betydning for sykehusdrift, skriver Helsedirektoratet i rapporten.
- Dette er en viktig kvalitetsindikator i helsevesenet, og vi ønsker en bedre utvikling, sa Larsen under presentasjonen mandag.
Les også: - Stillesitting er den nye epidemien
Andre nøkkeltall fra rapporten:
- Det er fremdeles vanskelig å rekruttere fastleger.
- Mye av ressursene i hjemmesykepleien har de senere årene gått til brukere under 67 år - som psykisk utviklingshemmede, rusmisbrukere og fysisk handikappede.
- Det er vanskelig å rekruttere til helsefagarbeide. Tre av ti arbeidere i helsefagyrker er uten formell kompetanse.
- Om 20 år kan det være mangel på 50.000 sykepleiere og helsefagarbeidere.
- 90 prosent av fastleger er nå koblet på Helsenettet, og skal da kunne foreta all kommunikasjon med andre helseinstitusjoner elektronisk. Men fortsatt foregår mye manuelt, med papir, disketter osv.
- Det har vært en positiv utvikling når det kommer til psykisk helsevern, med flere årsverk. Langt flere får hjelp.
- Antall barn og unge som tilbys psykisk behandling er tredoblet på ti år. Ifølge helsedirektør Larsen er det viktig å evaluere tjenesten for å se om man treffer de riktige ungdommene og om behandlingen hjelper.
- Når det gjelder legemiddelbasert rehabilitering for tunge narkomane har man sett en eksplosiv utvikling. Snart 5000 får slik behandling. Dette har redusert antallet overdosedødsfall, men ikke så mye som forventet. Også denne ordningen må evalueres, mener Larsen.
