Det sies at anmeldelser av Joyce Carol Oates bøker nesten alltid begynner med oppsummeringer av hvor mange bøker hun har skrevet. La oss derfor få det overstått.

Siden Joyce Carol Oates debuterte i 1965 har hun gitt ut 36 bøker. «Graverens datter» er hennes 35 bok. Hun er ikke bare en av USAs mest produktive forfattere, men regnes også som en av de beste.

Dickens møter Holocaust

«Graverens datter» begynner som i en bok av Charles Dickens. Det handler om en fattig familie og en brutal far. Rebecca Schwart blir født på havna i New York, som datter av to jødiske flyktninger. Foreldrene hennes er preget av erfaringene fra Holocaust. De er ikke bare fattige, men redde og rasende. I det nye landet føler de seg hatet og misforstått. Far Jacob Schwart lar frustrasjonen gå utover familien. Det ender i tragedie, men dette er også opptakten til et nytt liv for Rebecca.

«Graverens datter» er fortellingen om Rebecca som forsøker å skape en ny fremtid for seg selv. Hun gifter seg, men må flykte. Hun forandrer navn, men hjemsøkes av fortiden. Det er en rik historie. Joyce Carol Oates skildrer Rebecca med stor psykologisk innsikt, og viser hvordan hun balanserer det vonde fra fortiden med viljen til å overleve. Rebecca er en sterk kvinne, men skjuler det for å få sympati fra de rundt seg.

Brutalt intim

Det kan være ubehagelig å lese Oates bøker iblant. Kvinnene har kroppshår og lukter svette. Noen ganger får det meg til å tenke at nei, jeg vil ikke vite dette. Her gjør vi vårt beste for å fortrenge den uflidde sannheten om hvordan vi fysisk sett egentlig virker. Så kommer en forfatter som Joyce Carol Oates og pirker borti det.

Personene hennes går forsvarsløse verden i møte og må finne ut av spillereglene. Det er der de finner seg selv at det blir interessant og spennende.

I «Graverens Datter» omskaper Rebecca seg til en renvasket og barbert kvinne. Rebecca blir den vakre, velpleide og nyfriserte Hazel Jones. Hun legger fortiden bak seg og det åpner seg et hvitt tomrom. «Graverens Datter» handler om hvilke strategier vi legger for å bli lykkelige og hvor de fører oss. Det er en drivende god historie.

Alice i virkeligheten

For meg er fiksjonsbiografien «Blond» om Marilyn Monroe fortsatt Joyce Carol Oates beste. «Graverens datter» kommer likevel på en god andreplass. Oates har sagt at «Alice i Eventyrland» er den boken som har påvirket henne mest. Selv skriver hun realistisk, men det handler likevel om noe av det samme. Personene hennes går forsvarsløse verden i møte og må finne ut av spillereglene. Det er der de finner seg selv at det blir interessant og spennende.

Les også:
Bokanmeldelser i ABC Nyheter

ABC Nyheter Litteratur

ABC Nyheter Kultur

Les mer om litteratur på Startsiden