Arktis før isen

En nylig gjennomført kartlegging av et utvalg strandformasjoner på Grønlands nordkyst indikerer at islaget i Arktis var svært redusert for 6-7.000 år siden. Selve Polhavet kan i perioder ha vært helt isfritt.

– I denne perioden etter siste istid vet vi at klimaet har vært vesentlig varmere enn nå. For 6-7.000 tusen år siden var denne perioden på sitt varmeste. Vi vet ennå ikke om ishavet var helt isfritt, men det var mye mer åpent vann enn vi ser i dag, uttaler forsker og geolog Eiliv A. Larsen ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).

Sporene fra fortiden

I et forskningsprosjekt ledet av Universitetet i København har Larsen sammen med kollega Astrid Lyså fra NGU foretatt nitidige granskinger av forhold som kan indikere klimavariasjoner i området.

Forsker Astrid Lyså i boplassruinene etter en Independence-I-kulturen på Nord-Grønland i august 2007. Foto: Eiliv Larsen/NGU

Det finnes flere spor som kan fortelle om endringer i klima og ismasser. Formen på strandformasjonene er ett, avtegninger av havnivåer et annet. Ved siden av disse har datering av drivved fra Sibir eller Alaska, og analyser av skjell og mikrofossiler fra strandsedimenter vært viktige brikker i klimapuslespillet.

Kartleggingen på 82 grader nord foregikk sommeren 2007, som et ledd i prosjektet LongTerm i samarbeid med prosjektet SciencePub i regi av Det internasjonale polaråret. Her undersøkte også forskerne rester av boplasser etter den første inuitt-innvandringen til dette værharde området.

Røpet av strand

En strand som er formet av bølger er annerledes enn en strand som er formet av skruis. Brede og langstrakte ryggformasjoner, parallelt med strandlinjen, forteller at strandformasjonen er dannet gjennom påvirking av bølgeaktivitet og storm. For at dette skal kunne skje, må det være åpent vann, i hvert fall i perioder.

En strand som er dannet av sjø og skruis ser helt annerledes ut. De er brattere, smalere og mer ujevne i formen. Her har isen skjøvet sand og steinmassene foran seg som en bulldoser og etterlatt seg en morenerygg i miniatyr.

Åpent hav mot Nordpolen

Forskningsprosjektet er gjennomført ved munningen av Independence-fjorden på Nord-Grønland. Her er landskapet åpent og flatt, med kyststripen vendt mot Polhavet. I dag er havet her dekket av is hele året – fra land og så langt øyet kan se.

Her dannes det bare strandrygger formet av skruis og sjøis som skyves opp på land. Foto: Eiliv Larsen/NGU

Forskerteamet kan på grunnlag av strandformasjonene fastslå at disse er formet av bølge- og stormaktivitet. Sammen med andre data fra forskingsprosjektet kan teamet fastslå at dette skjedde ca 6-7.000 år tilbake i tid. Dermed kan man også med sikkerhet fastslå at det i denne perioden har vært åpent hav mot Nordpolen over lengre tid.

– I dag dannes strandformasjoner på en annen måte – nemlig ved at sjø- og skruis skyfler dem opp på land, forteller Larsen.

De første inuittene

De første menneskene, som utgjorde den såkalte Independence I-kulturen, innvandret fra Alaska og Canada for hele 4-4500 år siden. Forskerne kan fastslå at klimaet i denne perioden var blitt kjøligere, med dannelse av drivis i Polhavet.

Denne første Independence I-kulturen bukket under på grunn av denne endringen i klimaet. Grønland har senere i flere perioder vært avfolket som følge av klimaendringer. Ingen bølgedannede strandvoller er blitt dannet etter dette.

Senere innvandrende inuitter tilpasset seg et kjøligere klima og ble avhengige av drivisen i forbindelse med fangst. – Sel og drivtømmer var helt nødvendig for å kunne overleve. Sel til mat og klær, og drivved til brensel når kulda krøp ned mot minus 50 grader. For oss er dette ufattelig og ikke lite imponerende, forteller forsker og geolog Eiliv Larsen ved NGU.

Store klimaendringer

Det er vel kjent at det har vært store klimavariasjoner under våre himmelstrøk de siste årtusener. Vi vet eksempelvis at det i bronsealderen, mellom ca 1.800 – 500 år før vår tidsregning, var et betydelig varmere klima i Skandinavia. Videre vet vi at det i middelalderen, mellom år 1.000 og 1.200 etter vår tidsregning, også har vært varmere klima. Dette ble etterfulgt av den såkalte «Lille istid» som var på sitt sterkeste rett etter ca år 1.600.

«Den lille istid»

«Den lille istid» ga kalde vintre til store deler av verden. Konsekvensene er imidlertid best dokumentert i Europa og Nord-Amerika. På 1600-tallet vokste isbreene i de sveitsiske alpene og oppslukte hele landsbyer. Elvene i Vest-Europa frøs ofte helt til, slik at man kunne stå på skøyter eksempelvis på Themsen. Island ble helt omsluttet av is om vinteren, og den arktiske pakkisen strakte sig så langt mot syd, at det ble observert isbjørner på Orknøyene. Det fortelles også at inuitter fra Grønland gikk i land i Skottland minst seks ganger. Siden den gang er klimaet blitt gradvis varmere.

– Kan man på grunnlag av fjorårets forskningsprosjekt på Nord-Grønland si noe om slike klimavariasjoner sammenliknet med dagens globale oppvarming?

- Det vi kan lære av de klimasvingningene vi vet har funnet sted siden forrige istid, er at slike variasjoner har skjedd tidligere før mennesket kunne påvirke klimaet. En kan imidlertid ikke bruke disse resultatene til å si noe om årsakene til den globale oppvarming vi ser i dag, avslutter Larsen.