Kulturminister Trond Giske og Mira Craig på Hove-festivalen i fjor. (Foto: Thomas Olsen)
- Asheim er en parodi
- Buena Høyre Social Club starter agurk-sesongen med et HeisanMontebellisk sjampis-smell.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kulturminister Trond Giske har aldri slått meg som en politiker som trenger støtte fra andre for å holde seg oppreist. Således er jeg sikker på at Giske neppe går overende av utspillene til alle som denne sommeren mener noe om hans interesse for å være tilskuer på noen av landets rockfestivaler.
Men det betyr ikke at det ikke er på sin plass å kommentere det faktum at den nybakte lederen for Unge Høyre, Henrik Asheim, finner det for godt å prøve seg i den meget spesielle politisk-retoriske sportsgrenen det er å slå sammen åpningstale og avskjedstale.
Unge Høyre-leder Henrik Asheim (Foto: Heidi Nordby Lunde)
Asheim hisset seg i sin jomfrutale som leder opp over at vi har en kulturminister som faktisk er opptatt av kultur.
Tenk det! Og ikke bare den kulturen som deiser møllspist ut av skapene i Kulturdepartementet hver gang det måtte være en ny minister som har hånd om kontornøklene, men faktisk også den kulturen, det kulturuttrykket som er aller størst, altså gir kunstnerisk innhold til livene til aller flest mennesker i dette landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLa oss snu på flisa, hvor stor sjanse er det for at Henrik Asheim ville ha piffet opp talen sin med tilsvarende dirty insinuasjoner, «klå på Mira Craig», om vi hadde hatt en kulturminister som hadde vært kjent for å vanke i operaen og på Nationalteateret i tide og utide.
Sannheten er at Henrik Asheim med noen kjappe setninger fjernet enhver tvil om at en posisjon i Høyre selvfølgelig er utenkelig uten et passe ignorant syn på kunstformen rock.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAsheims utspill, som med et HeisanMontebellisk sjampis-smell starter agurk-sesongen i media, ga meg et flashback til begynnelsen av 90-tallet.
Asheims utspill, som med et HeisanMontebellisk sjampis-smell starter agurk-sesongen i media, ga meg et flashback til begynnelsen av 90-tallet. Da havnet jeg i avispolemikk med en partikollega av Asheim, senere NRK-sjef John G. Bernander, om hvorvidt rock var et kulturuttrykk som burde behandles på linje med for eksempel jazz og folkemusikk, av statlige bevilgende myndigheter. Bernander bygget sin argumentasjon på det oppsiktsvekkende faktum at han hadde krøllete hår, akkurat som Jimi Hendrix. Med en slik medfødt troverdighet anså Bernander seg kvalifisert til å mene at rock ikke var av en slik kvalitet / kulturell betydning at det var noe det offentlige trengte å forholde seg til.
Arbeiderpartiet, med Ståle Dokken (nå LO) og Torbjørn Jagland i spissen, opprettet isteden Forum for Rock, der undertegnede og mange rockmusikere var med i to år. Ganske mange av støtteordningene som har eksistert de siste 15+ årene, Festival og turnéstøtteordningen, Norgesnettet og Rockverkstedsordningen har sin opprinnelse i forslagene fra Forumet. For øvrig hører det med til historien at Forum for Rocks mandat strakk seg over nettopp to år, og at det deretter ble oppløst.
Hele prosjektet hadde som mål å begynne den lange prosessen det er å få gjennomslag for at rockmusikk, i likhet med all annen kunst, kan være både seriøs og blott til underholdning.
Artikkelen fortsetter under annonsenI et patetisk forsøk på å dekke over at han synes at Kulturministeren for ofte beveger seg i kretser under hva som sømmer seg en minister, dytter Asheim Dissimilis foran seg. Fordi det ikke passet for Giske å delta på en Dissimilis-festival samme helgen som Norwegian Wood ble avviklet, mener Asheim at det norske kulturlivet opplever at Giske nedprioriterer mindre glamorøse oppdrag.
Artikkelen fortsetter under annonsenAsheim, når ble det glamorøst å stå i striregnet å høre på rock?
Og hvem flere enn Kai Zahl refererer du til?
Glamouren i det norske kulturlivet utspiller seg oftere i Buena Høyre Social Club enn der rockkulturen slipper til.
Med politisk rekruttering på høyde med Henrik Asheim kommer Høyre til å lykkes med kunststykket det er å drukne i sin egen Høyrebølge. Ikke regn med at noen fra rockfestivalene kommer til å hive ut livbøya til deg, Asheim.
