- Mer av det samme for Cuba

Castro bekjentgjorde tirsdag sin avgang. Foto: Scanpix/Reuters.
Castro bekjentgjorde tirsdag sin avgang. Foto: Scanpix/Reuters.
 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Cuba-ekspert Dag Hoel tror ikke man vil se noen brå omveltninger på Cuba tross Castros avgang.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
TIDSLINJE:

- 13. august 1926: Født i Biran, sørøst på Cuba.
- 1947: Deltar i et mislykket kupp mot den dominikanske diktatoren Rafael Trujillo.
- 1949: Første sønn, Fidelito, fødes. Castro drapstrues av politiske rivaler og flytter midlertidig til New York.
- 1950: Jusseksamen fra universitetet i Havana.
- 1952: Fulgencio Batista tar makten ved kupp. Castro går under jorda med sine aktiviteter mot myndighetene.
- 1953: Leder et mislykket angrep mot Moncada-brakkene på Santiago de Cuba.
- 15. mai 1955: Får amnesti fra fengsel, etablerer 26. juli-bevegelsen.
- 7. juli: Flykter til Mexico der hun møter den argentinske revolusjonære Ernesto «Che» Guevara.
- 2. desember, 1956: Ankommer Cuba på skipet Granma sammen med 81 geriljakrigere, og setter i gang en 25 måneder lang militærkampanje i Sierra Maestra-fjellene.
- 1. januar, 1959: Batista flykter fra landet. Castro utnevnes til statsminister.
- 10. mars 1959: Unngår et amerikansk attentatforsøk.
- 1960: Etablerer diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen.
- 1961: USA kutter diplomatiske forbindelser til Cuba.
- 17.-19. april 1961: Slår 1400 invasjonssoldater i den amerikanskstøttede invasjonen av Grisebukta.
- Oktober 1962: Sovjetunionen bringer raketter til kubanske farvann, men går med på å trekke dem tilbake mot en amerikansk garanti om ikke å invadere Cuba.
- April 1963: Castro besøker Sovjetunionen for første gang.
- 15. oktober 1967: Castro annonserer at «Che» Guevara har blitt drept i Bolivia.
- 1975: Sender styrker til Angola for å støtte uavhengighetsbevegelsen der.
- 1979: Blir lederen av bevegelsen av alliansefrie land frem til 1982.
- 1980: Gir grønt lys for at 125 000 personer kan flykte til USA.
- 1990: Cuba får ekstreme økonomiske vanskeligheter da Sovjetunionen bryter sammen.
- 1998: Pave Johannes Paul II besøker Cuba.
- Mars 2003: Gir ordre om pågripelsen av 75 opposisjonsledere.
- April 2005: Inngår en allianse med Venezuelas president Hugo Chavez. Venezuelansk olje er en nøkkel til å holde den kubanske økonomien i gjenge
- 31. juli 2006: Castro overlater midlertidig makten til sin bror, forsvarsminister Raul Castro (75). Gjennomgår tarmoperasjoner.
- November-3. desember 2006: Er ikke i stand til å være til stede ved feiringer av sin 80 årsdag og 50-årsdagen for ilandsettingen fra Granma.
- 19. februar 2008: Bekjentgjør i en melding på nettstedet til avisen Granma at han ikke vil søke gjenvalg som president.

(AFP)

- Som symbolhandling er jo dette et tidsskille. Vi snakker om en statsleder som har sittet i 50 år, sier Dag Hoel, medforfatter av boka «Dette er Cuba - Alt annet er løgn», til ABC Nyheter.

Castro har vært Cubas leder siden revolusjonen i 1959 (se tidslinje til høyre). I en melding på nettstedet til det kubanske kommunistpartiets offisielle avis Granma bekjentgjorde den 81 år gamle statslederen tirsdag at han ikke vil søke gjenvalg som president senere i måneden. Det er omkring 19 måneder siden han overlot makten midlertidig til sin bror i forbindelse med en operasjon.

Les også: Fidel Castro går av

- I praksis har ikke Fidel Castro fungert som president på 1,5 år, sier Hoel.

- Det er i og for seg også bemerkelsesverdig at en mann som har fungert som en diktator trekker seg tilbake. Det er vi jo ikke vant til. Diktatorer har det jo med å sitte til de dør eller blir styrtet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når han gjør dette er det fordi han føler at det politiske eksperimentet han har skapt vil bli videreført av de som er hans arvtakere. Nå er det broren som har sittet i hans sted, og mest sannsynlig er det han som vil bli president etter Fidel. Dette markerer et tidsskille og er en sterk symbolhandling, men det er lite trolig at det vil føre til en umiddelbar omveltning av den politiske virkeligheten på Cuba.

Attentat
Castros regime har overlevd attentatforsøk, en amerikanskstøttet invasjon og en forkrøplende amerikansk handelsboikott.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- I dag tror jeg en invasjon er nokså utenkelig. På kort sikt er det vanskelig å forestille seg en situasjon der man vil få en omveltning av betydning, men i et mer langsiktig perspektiv tror jeg umulig Cuba kan fortsette sin alenevandring. De vil bli nødt ti å marsjere mer i takt med verden. Når Fidel nå tar et skritt tilbake kan det muligens åpne for å kunne tenke mer høyt rundt alternative veier å gå for Cuba. Det kan bli lov å tenke litt nytt, men jeg vil ikke tro at det skjer noe på kort sikt, sier Hoel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Finnes det dissidentbevegelser på øya?
- Ja, men de er svært kontrollert fra myndighetenes side. Det er ikke mange ting som har fungert godt på Cuba de siste 50 årene, men en ting som har gjort det er etterretningsvesenet. Det er kanskje Castros eneste genistrek, at han har forstått at dersom dette prosjektet skulle overleve, kunne man ikke tillate dissens.

- Hva er det beste Castro har fått til?

- Det beste han har fått til er utvilsomt den graden av sosial sikkerhet man har på Cuba. Det mest interessante utover det er at han har klart å skape et brudd med USA. Landet var avhengig av USA, og han klarte å bryte med det og skape en egen politisk vei. Den kubanske revolusjonen var et av de mest interessante politiske eksperimentene i det forrige århundre, men fikk dessverre ikke utvikle seg fritt, fordi det ble så hardt motarbeidet av USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også ABC Nyheters kommentator Heidi Lunde: 50 år som revolusjonens røst

- Cuba ble presset inn i Sovjets favn og ble en del av Sovjets interessesfære da USA slo hånden av dem etter revolusjonen. Cuba hadde en ganske god økonomi med østeuropeiske subsidier på 70- og 80-tallet, men klarte ikke å utvikle noen selvstendig økonomi. Da Sovjetunionen ramlet sammen knakk jo Cuba fullstendig. I etterpåklokskapens lys burde man ha utviklet en mer selvstendig økonomi på Cuba.

- Men regimet overlevde tross Sovjets fall?
Ja, det kan du si, men nå satser man ekstremt på turisme. Fra å satse alt på sukker satser man nå alt på turisme. Det er en veldig skjør økonomi. Det er en liten bragd, men jeg er ikke så sikker på om løsningene er så langsiktige. Svaret for Cuba er en normalisering av forholdet til resten av verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Raul Castro har styrt landet på Fidels vegne i 19 måneder. Foto: Scanpix/EPARaul Castro har styrt landet på Fidels vegne i 19 måneder. Foto: Scanpix/EPA

Stoler på Raul
Spanias Latin-Amerikaminister Trinidad Jimenez tror Castros beslutning om å gi opp presidentskapet vil kunne gi broren Raul mer makt til å gjennomføre reformer.

- Nå vil Raul Castro kunne gå sterkere inn for sitt reformprosjekt. Han har selv snakket om dette prosjektet, og jeg tror han vil være i stand til å sette i gang disse svært viktige reformene, sier hun til AFP.

Også kubanske Fusser Martinez, som har bodd sju år i Norge, håper på forandring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette måtte skje en dag. Alt må forandre seg, sier Martinez til ABC Nyheter.

- Det er lettere å forstå Castro når man bor i utlandet. Den nye generasjonen på Cuba snakker hele tiden om hvor dårlig de har det, men jeg tror ikke mange tenker over hvorfor. Castro har gjort mye bra for de fattige, spesielt i begynnelsen. Han var også en av de få statslederne som ikke har bøyd knærne for USA. På 70- og 80-tallet fungerte Cuba veldig, veldig bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men at han nå går av er nødvendig. Han har ikke lyttet til befolkningen. Hva som nå vil skje er vanskelig å si. Jeg håper ikke vi vil vende tilbake til tilstanden før 1959, med dop, korrupsjon og prostitusjon. Jeg frykter et mer darwinistisk Cuba, men det finnes gode krefter i landet.

- Det er veldig bra for Cuba at Castro nå går av. Alt må utvikle seg, og han har ikke gjort det. Jeg synes Raul har overrasket positivt, og jeg stoler i grunn på dem som står Castro nær.

- Jeg tror Cuba verken bør følge USA for mye, eller gjøre seg avhengige av Venezuelas president Hugo Chavez slik vi en gang var avhengige av Sovjet. Cuba må finne sin egen vei, sier Martinez.