Minor Majority: «Candy Store» (Nightliner/ Universal)Briljant

For å tone flagg; jeg synes Minor Majoritys siste album, deres fjerde, «Reasons To Hang Around» var fjorårets beste utgivelse. Ikke bare beste norske, men rett og slett Årets Album 2006.

Så utgangspunktet mitt for å ha synspunkter på «Candy Store», Minor Majoritys ekspanderte karriereoppsummering, er, vil noen kunne si, noe forutinntatt.

Utenpå det meste

«Candy Store» er et dobbelalbum der Side A (!) inneholder 16 sanger fra bandets utgivelser, mens Side B rommer 11 sanger som bandets fans i beste fall har hørt på konserter. Tre av disse er helt nye, mens resten er tiloversblevne sanger fra bandets tidligere innspillinger.

Tidligere i år hørte jeg Minor Majority spille i Trondheim, under årets utgave av by:larm. Om jeg ikke husker helt feil var bandet et av flere som var invitert til å spille på by:larm som en markering av at bransjetreffet feiret 10- års jubileum.

Heldigvis stilte altså Minor Majority utenfor konkurranse, de var således ingen trussel for alle håpefulle artister som flokket til den, for anledningen, dypfrosne trønderhovedstaden med ambisjon om å tine plateselskap, managere og musikkjournalisters hjerter.

Utøket med strykerkvartett leverte Minor Majority en konsert som på alle vis gikk utenpå det meste jeg har hørt de siste årene. Med en presisjon og en autoritet i lydbildet som man sannsynligvis oftere finner på jazzkonserter enn på rockekonserter, fylte de hver kubikkmeter av lokalet med en vellyd som bandet synes helt alene om på den norske musikkscenen.

Eksklusiv klubb

Det stod også klart for alle som var til stede at Pål Angelskår tilhører den lille klubben av norske sangere som ellers bare teller Sivert Høyem, Paal Flaata, Thomas Dybdahl og Morten Harket. En vokalkvintett som til sammen utgjør et godt argument for at det må være noe med det norske drikkevannet.

Selv om det fra tid til annen kan se slik ut på salgslistene, så holder det selvfølgelig ikke bare med en oppsiktsvekkende stemme for å lage musikk som er verdt å bruke tid på.

Det er her Minor Majority rykker fra samtlige av sine samtidige. De sitter nemlig på et sangmateriale som alle har god grunn til å misunne dem. Både når det gjelder distinkte og flotte melodier og når det gjelder gjennomarbeidede tekster.

En av svakhetene ved store deler av den norske singer/ songwriter-baserte norske pop/ rockemusikken etter årtusenskiftet, har vært at materialet har vært for dårlig. Det er en tvilsom løsning å skape melodiøsitet ved hjelp av vakre arrangement og smarte harmonier. En kjedelig melodi forblir en kjedelig melodi. Og det faktum at engelsk fortsatt ikke er morsmålet til de fleste nordmenn, betyr ikke at det bør være fritt frem for floskler og lissom-engelsk.

Jeg må innrømme at jeg er en latecomer når det gjelder Minor Majoritys musikk. Det var først med bandets 2004-utgivelse, «Up for You & I», at jeg forstod at Minor Majority er min musikk. Skal vi tro essayene som er trykket i det detaljerte coverheftet til «Candy Store», var det først med dette tredje albumet, innspilt like under min egen nese, ved Iddefjorden utenfor Halden, at Minor Majority ble det fulltallige og samspilte bandet det er. På de to første platene var Minor Majority først og fremst Angelskår og gitaristen Jon Arild Stieng.

Flott bonusplate

Under alle omstendigheter har jeg fått gleden av å «oppdage» Minor Majority slik jeg oppdaget musikk på 70-tallet, noen plater ut i karrieren, for så å kunne lytte meg tilbake til starten.

Angelskår & co har også hatt den gode smaken, fra første stund, å bruke de flotte stemmene til Karen Joe Fields og Stine Kobbeltvedt til å skape nydelige vokale kontraster. Begge er med også på uutgitte sanger på Side B. Nye «Somebody Else's Baby», med Fields, kunne uten videre ha flyttet over blant Best of-utvalget på Side A.

I det hele tatt er Side B å betrakte som en frittstående, «ny», Minor Majority-plate. Satt sammen med en smakfullhet som hever den godt over hva som pleier å være tilfellet med slike bonusplater.

Den eneste utfordringen jeg står overfor nå, er å høre favorittene mine fra «Reasons To Hang Around», i en annen rekkefølge enn slik jeg har programmert dem i hodet mitt. Definisjonen av et luksusproblem.

Årsaken til at «Candy Store» ikke kammer hjem 10´eren, er ganske enkelt at jeg vil at disse folka fortsatt skal ha noe å strekke seg etter. Bli motivert til å ta fatt på den umulige oppgaven det er å lage en bedre plate enn «Reasons To Hang Around».

Karakter: 9 av 10

Les andre plateanmeldelser her