Sex Pistols hylles

I kveld feirer rockbevisst ungdom 30-årsdagen for Sex Pistols' beryktede konsert på Pingvin Club. Det skjer på Mono der bandet Syv Pistols spiller seg gjennom hele «Never mind The Bollocks»-albumet.

Konserten i 1977 er i dag en av de mest myteomspundne rockekonsertene som har funnet sted i Norge, og sammen med The Rolling Stones' opptreden på Sjølyst i 1965 er den også den aller viktigste.

Billettene revet vekk

Rocken lå nede for telling her hjemme da Malcolm McLaren i slutten av juni booket bandet inn på en Skandinavia-turne, fordi bandet på få måneder hadde rukket å bli bannlyst over hele England. Nordmenn flest hadde heller ikke i vesentlig grad fått med seg skandalene som tabloidavisene i Fleet Street hadde levd godt på, og var derfor relativt uforberedt på bandets besøk. Debutsingelen «Anarchy In The UK»
var bare tilgjengelig som fransk import, før «God Save The Queen» ble pushet ut i butikkene i slutten av mai. Denne gikk imidlertid raskt inn på VG-lista og nådde topp 5 innen Sex Pistols ankom, men en single var altså alt publikum kjente til av repertoaret deres. Billettene forsvant fort og det tok bare få dager før de 200 unge hadde betalt 20 kroner hver for å få tilgang til begivenheten.

Sprutet øl på journalist

At det ble lille Pingvin Club som skulle huse de nihilistiske sjokkrockerne fra London, var det bandet selv som la føringer for. De insisterte på å spille i en liten klubb, var svaret ettermiddagsavisene her hjemme fikk, da de spurte om hvorfor man ikke hadde booket inn bandet i storsalen i Chateau Neuf, den naturlige arenaen for middels store band på den tiden. Mytene rundt bandets opptreden i Oslo ville åpenbart vært langt færre hvis over tusen publikummere hadde fått sjansen til å se bandet uten å vise legitimasjon på at de var fylt 20 år. Selve konserten er det ikke så mange som husker detaljene fra. Stoffet var ukjent, bortsett fra singelens for og bakside. At et askebeger ble kastet opp på scenen midtveis, er det som sitter igjen.

Langt mer oppstyr ble det under pressekonferansen noen timer i forveien. I etterkant er det historien om Dagbladets journalist som fikk en ølsprut fra Sid Vicious i ansiktet, som huskes. Ifølge Per Boye Hansen i den aktuelle avisen foregikk ordvekslingen i forkant slik:

– Hvorfor denne spesielle klesmoten med vampyr-makeup, gulerotfarget hår, sikkerhetsnåler i øra og fillete klær?

– Hvorfor kler du deg som du gjør?, spurte bassist Sid Vicious tilbake.

– Jeg kler meg vel som de fleste, svarte Boye Hansen og dermed tente Vicious på alle plugger. – For noen jævla fordommer, sa han og sprutet øl fra flaska i ansiktet på Boye Hansen .

Ville ikke bli dyrket

At Johnny Rotten kom med uttalelser som brøt med alle forestillinger man hadde om rockeband i underholdningsbransjen, ble lite vektlagt. Likeså at bandet ikke var interessert i å bli popstjerner, at de tok krystallklart avstand fra alle former for idoldyrking, at de ikke ville bli tilbedt av noen, at de nektet å følge plateselskapenes kotyme for hvordan et band skulle holde seg inne med viktige institusjoner som for eksempel pressen, eller at de så med forakt på hvordan sosialistiske grupperinger prøvde å utnytte rocken politisk.

Sex Pistols var ute etter å dyrke frihet i sin ytterste konsekvens, og Rotten hadde visjoner om å bryte med så mange vedtatte forestillinger som mulig. Han så ikke på rockestjerner som de som skulle utløse ungdoms frihet, slik mange rockmusikere på 70-tallet var opptatt av. Istedet så han at friheten var noe hver og en av oss måtte ta ansvar for å realisere selv – gjennom å gå opp på scenen og gjøre-det-sjøl – hvis ikke hadde vanlig ungdom 'no future'. Slik sett gikk han altså langt ut over det som var vanlig for rockmusikere å bry seg om, selv om en slik tydeliggjøring av bandets identitet, i høyeste grad bidro til å gjøre de mer betydningsfulle i et historisk perspektiv.

Utløste rockeekspansjonen i Norge

Bandets opptreden på Pingvin Club utløste likevel ikke et umiddelbart skred av norske avarter. Fordi både logistikk og infrastruktur lå så nede i rockesammenheng her hjemme, måtte alt bygges opp fra grunnen i årene etterpå. Derfor tok det tid for publikummere som Sverre Knudsen (The Aller Værste!), Andreij Nebb (De Press), Kåre Berntsen (Blaupunkt), Ole Olsen (Babij Jar), Henning Kvitnes (Young Lords) eller Paul Værlien (Hærverk) å debutere på en scene, selv om alle ble smittet og besatt av ideen om å starte band. Hadde bandet spilt i Chateau Neuf, hadde også bråten av yngre kids blitt revet med raskere.

Det tok et helt år før de første Oslo-bandene begynte å ytre seg offentlig. Og ytterligere tid før vi og landet forøvrig hadde bygget opp en egen rockescene. I mellomtiden var andre og viktige band innom hovedstaden og ga ytterligere inspirasjon til en ny generasjon rockere som skulle sette sitt preg på musikklivet fremover. Både Clash, Ramones og Sham 69 gjorde minnesrike konserter, men det var Sex Pistols voldsomme sinne og frustrasjon som utløste rockekspansjonen! Deres inntreden i rockebransjen kan ikke undervurderes, verken på et musikalsk eller mentalt plan.

På Pingvin var det trangt om plassen og rift om de 200 billettene. Det blir det garantert på Mono i kveld også, ikke minst fordi stedet bare har kapasitet til drøyt halvparten. Men selv om mange skulle ha ambisjoner om å få med seg Sola Johnsen og hans Syv Pistols reprodusere den sen-moderne rockens Big bang, vil konserten aldri bli så legendarisk som originalen.

( Forsidefoto: Scanpix)