Fastlåst i hvalfangstkommisjonen
Fastlåst i hvalfangstkommisjonen
Norge vil på nytt foreslå at Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) bare skal møtes annet hvert år.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta:
* Vitenskapskomiteen i Den Internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) anslår at det er 107.000 vågehval i de områdene den jaktes på. I år har Norge en kvote på 1.052 dyr, og om lag halvparten av kvoten er tatt til nå.
* Et 30-talls norske fartøy deltar i den norske hvalfangsten som foregår fra 1. april til 30. august.
* Det blir tatt en DNA-prøve av hver eneste hval som fanges under den norske hvalfangsten. DNA-prøvene benyttes til å overvåke internasjonal handel med hvalkjøtt.
* I 1993 gjenopptok Norge kommersiell hvalfangst etter en fem år lang pause. Fram til 1988 ble det i gjennomsnitt fanget 2.000 dyr hvert år. Etter 1993 er det gjennomsnittlig fanget 491 vågehval hvert år. Toppåret kom i 2003 da 647 dyr ble fanget. Bunnåret er 1995 da 218 dyr ble fanget.
(Kilde: Høge Nord-Alliansens «Survival Kit»)
Illustrasjonsfoto: Flickr.com
- Det finnes en grense for hvor lenge hvalfangstnasjonene har interesse av å bli værende i en hvalfangstkommisjon der ingenting skjer. Men å definere når denne grensen er nådd, blir et politisk spørsmål, sier Norges hvalfangstkommissær Karsten Klepsvik. Mandag startet det 59. årsmøtet i IWC i Anchorage, USA. Møtet varer i tre dager.
Ressursbruk
Under fjorårets møte lanserte Norge for første gang forslaget om å holde IWC-møtene med to års mellomrom.
- Vi setter spørsmålstegn ved ressursbruken. Når over 70 land sender store delegasjoner som bruker opptil en måned på møtene, brukes enorme ressurser på svært lite, sier Klepsvik.
Bytter side
Det er ikke mange år siden IWC-møtene samlet et 20-tall nasjoner der de aller fleste hadde interesser i hvalfangsten.
På møtet i Alaska sender 75 land delegasjoner, etter at både motstandere og tilhengere av hvalfangst over flere år har drevet intensiv rekruttering. Foran årets møte er det ventet at Panama, Nicaragua og Costa Rica vil bytte side. De ble i sin tid rekruttert av hvalfangstnasjonen Japan, men har nå gått over på vernesiden, hovedsakelig fordi de nå ser på økoturisme som en framtidsnæring.
I sjakk
Ifølge Norges hvalfangstkommissær, er det ingen grunn til å tro at den fastlåste situasjonen der fangst- og vernenasjonene holder hverandre i sjakk, vil endres under årets årsmøte.
- Det er ingen grunn til å tro at det vil være særlig bevegelse under møtet, som langt på vei vil bli en seremoniell affære, sier Klepsvik.
Knapt flertall
Under fjorårets møte på St. Kitts & Nevis fikk en japansk erklæring som anbefaler gjenopptakelse av hvalfangst, knappest mulig flertall i kommisjonen med 33 mot 32 stemmer.
- Det er grunn til å tro at det i år vil være flertall mot dette forslaget. Men det endrer ingenting, sier Klepsvik til NTB.
Dersom forslaget om å oppheve moratoriet som forbyr hvalfangst skulle vedtas, må tre firedeler av landene stemme for. Det vil uansett ikke skje.
Behandler notat
Klepsvik noterer seg for en ørliten norsk seier da et norsk notat om beregningsgrunnlaget for kvotefastsettelsen av vågehval vil komme opp til behandling i Anchorage.
- Notatet skal behandles i Vitenskapskommiteen i år, og kommer opp i plenum under neste års møte. Dersom det blir vedtatt, kan den norske vågehvalkvoten økes litt, sier Klepsvik. (©NTB)
