Neil Young: «Live At Massey Hall 1971» (Reprise/Warner)Et arkiv fullt av gull
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Platen er merket «Neil Young Archives Performance Series Disc 03», og er som tittelen antyder et konsertopptak fra Massey Hall i Toronto fra 1971. I motsetning til Filmore-opptaket der Neil rocker på med Crazy Horse, er dette mannen på sitt mest nedstrippede. Det er Neil Young med akustisk gitar eller ved pianoet.
Konserten er fra turneen Young gjorde etter «After The Goldrush» og han presenterer her flere smakebiter fra platen han arbeidet med på dette tidspunkt - hans kanskje største klassiker «Harvest». Andre låter skulle dukke opp på «Time Fades Away» og «On The Beach».
Produsenten David Briggs ønsket at Neil skulle gi ut platen som oppfølger til «After The Goldrush», men sjefen sjøl var så tungt inne i Harvest-materialet at han valgte å fullføre den først. Dermed ble opptaket arkivert, men Neil er ærlig nok til å innrømme at Briggs muligens hadde rett. For opptaket er helt fantastisk. Ja, man føler nesten at man er tilstede under konserten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJeg mener bestemt at det ikke er særlig kontroversielt å hevde at Neil Young er en av de absolutt beste gitaristene vi har, spesielt når han er bevæpnet med en akustisk utgave. Måten han gir sangene liv på ved hjelp av en akustisk gitar, er så full av sjel at det nærmest føles som om han snakker gjennom instrumentet. Låtene som fremføres med piano er også utrolig vakre, og de enkle arrangementene får frem selve essensen i sangene hans. Den distinkte, lyse stemmen blir prikken over i-en i det intime lydbildet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlle sangene på skiva er bra, flere er rett og slett glimrende. «Tell Me Why», «Old Man», «I Am A Child» og «Cowgirl In The Sand» er evige klassikere, men den tidligere ikke utgitte «Bad Fog Of Loneliness» viser at kilden åpenbart er uuttømmelig. Medleyen «A Man Needs A Maid/Heart Of Gold», kun ikledd et dempet pianoarrangement, er fantastisk, akkurat som «The Needle And The Damage Done». Flottest er likevel pianobaserte «See The Sky About To Rain», som er så trist at du kjenner det fysisk slik den fremføres her.
Artikkelen fortsetter under annonsenEt stort pluss ved utgivelsen er at konserten presenteres i sin helhet. Hvilket innebærer at vi får med oss absolutt alt Neil gjør, det være seg snakke til publikum eller stemme gitaren. Han forteller gjerne en historie med tilknytning til låten han skal spille og viser en lun, laid back holdning. Ved en anledning ber han en person om å ikke ta bilder når han spiller, fordi det forstyrrer ham. Han er helt rolig, men sier det med en autoritet som gjør at jeg er sikker på at alle tok poenget.
Utgaven kommer også med en DVD der man får servert den samme konserten med både lyd og bilde. Selv om bildekvaliteten er så som så, er dette også gull verdt fordi det minner oss om at dette er en tidsreise tilbake til 1971. I tillegg er det gjort plass til flere interessante arkivopptak og bilder.
Neil Young har i mange år snakket om å gjøre gammelt arkivmateriale tilgjengelig for publikum. Nå ser det ut til at han er godt i gang, og at han går kronologisk til verks. Det er med andre ord bare å glede seg til neste dypdykk i skattekista. Kjøpeplikt!
