Sjøormjeger sikker: Selma finnes!

Den femte ekspedisjonen i Seljordvannet er over. Noen sjøorm er fortsatt ikke funnet. Men at det er noe i Seljordsvannet, det føler ekspedisjonsleder Jan-Ove Sundberg seg sikker på. Han tror sågar at Seljord kan bli det stedet der sjøorm-myten blir avslørt.

– Seljordvannet er et relativt lite vann i forhold til de andre kjente sjøormstedene. Derfor er det en mye mer takknemlig oppgave å lete etter sjøorm her i Seljord enn for eksempel i Loch Ness, sier Sundberg etter endt ekspedisjon. Årets ekspedisjon, Operation Red Eye, har vart i en uke. Sjøormen har riktignok latt vente på seg, men resultatene har ikke uteblitt av den grunn.

– Nei, vi har funnet en hel del. Allerede første dag, 3. august, fant vi noen underlige spor på bunnen. Det kan sammenlignes med brøytekanter som er 10 – 15 centimeter brede og omtrent like dype. Sporene så ferske ut, men om det har noen relasjon til sjøormen vet vi ikke. Men det var underlig. Det var veldig underlig. Sundberg titter bort på kollegaene sine og spør om de har noen teorier om hva de sporene var for noe. De rister på hodet.
– Nej, jag vet heller inte vad det är for nån ting. Men konstigt är det, sier Sundberg.

Den 57 år gamle svensken er hekta på sjøormer. Tidligere har han jaktet på mystiske dyr i både Irland og i Loch Ness i Skottland. Sammen med fire andre, tre svensker og en sveitser, kom han til Norge i begynnelsen av august for å jakte etter sjøormen Selma. Gruppen de tilhører kaller seg Global Underwater Search Team (GUST) og prøver å finne bevis for at det finnes ukjente havdyr rundt om i innsjøer og hav. Jan-Ove Sundberg beskriver det som å lete etter den berømte nålen i høystakken. Men han gir ikke opp av den grunn.

– For du tror det er noe her?
– Absolutt. Det er jeg sikker på.
– Hva da?

Sundberg lener seg tilbake. Så sier han at han mener den norske benevnelsen «sjøorm» passer bra for hva som befinner seg i Seljordsvannet. For han tror det dreier seg om en slags orm, nærmere bestemt en flere meter lang kaldvannsreptil. Og ingen svaneøgle eller utdødd dinosaur, slik noen liker å tro.

Lydopptak av Selma

Svensken forteller at man under ekspedisjonen i 1999 også klarte å gjøre lydopptak av ett eller annet i vannet. – Det var en veldig merkelig lyd. Den var kraftig og hørtes nesten ut som en krokodille, sier han. Vi hørte også et kraftig støt i hodetelefonen ved Tjovholmen for et par dager siden. Men det kom bare én gang.

– Men hvorfor klarer man ikke finne ormen da?

Sundberg forteller at bunnen i Seljordvannet er veldig kupert med voldsomme raviner. Og i perioder er sjøgresset opptil 7-8 meter høyt. Det er lett å gjemme seg vekk her, sier han.

– Og ute ved Tjovholmen fant vi noen merkelige hull på bunnen. Hullene kunne minne om en slags type krater, omlag en halvmeter høye og med hull på kanskje 40 til 45 centimeter. Jan-Ove Sundberg forteller at pirål (slimål) også lager slike krater. De bor i disse hullene og klarer således å gjemme seg vekk. Sundbergs heteste teori er at sjøormen også kan krype ned i disse hullene i bunn og således unngå å bli oppdaget.

Engelsk videopptak av Selma

Jan-Ove Sundberg forteller at han har sett en engelsk film med sjokkerende bilder av sjøormen i Seljordsvannet.

– Den viser et dyr som er 8-10 meter langt, tykt som et bildekk og ser ut som en anakonda. Det er et veldig muskuløst dyr og man får frysninger nedover ryggen når man ser filmen, fordi den er tatt midt på dagen og man ser det veldig tydelig.
Etter å ha sett filmen forstår Sundberg lettere hvorfor mennesker som har sett dette dyret fra båt har blitt skrekkslagne. – De har fortalt oss at de aldri tør å dra ut på sjøen igjen.

Så forteller Sundberg at han litt tidligere på dagen selv gjorde opptak av noe som beveget seg i vannskorpen.
– Aller først trodde jeg det var en bøye som lå ute i vannet. Og jeg tenkte at den kan jeg filme, sånn for sammenligningsgrunnlaget sin del. Jeg filmer på maksimal zoom. Så zoomer jeg ut igjen. Og når jeg så skal zoome inn på ny, er den borte. Bøyen er borte. Jeg vet ikke hva det kan ha vært, kanskje var det sjøormen. Kanskje var det ikke sjøormen. Sundberg smiler.

Nå skal Sundberg og resten av GUST-medlemmene tilbake til Sverige for å gå igjennom videoopptak, målinger og bilder. Resultatene vil så bli offentliggjort på GUST sine nettsider.

Men den aktive sjøormjegeren kan allerede nå love en ny Selma-ekspedisjon neste år. Han er nemlig lite villig til å gi seg før han har kommet til bunns i mysteriet.

Den første skriftlige omtalen om sjøorm i Seljordsvannet går tilbake til 1750, da Gunleik Anderssom Verpe fra Bø skulle ro et flyttelass fra Ulvenes til Nes. Da han var midt ute på vannet dukket det opp en sjøorm som gikk til angrep på den ene av de to prammene hans og velvte den. Hvordan det gikk med Gunleik Andersson Verpe sier historien ingenting om. Men det er vel ikke til å komme forbi at han fikk en kraftig støkk i seg.

• GUST
• Sjøormer i Norge
• Mer om Selma

Har du tips om spennende steder eller historier vi kan skrive om, send et tips!