Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
* Vanndråper eller fuktskjolder på innsiden av kjellerveggen, samt vond lukt og fukt-, sopp- og råteskader, er typiske tegn på at dreneringen er dårlig.
* Det blir ofte kondens og problemer med fuktighet i innredede kjellere, med for eksempel parkett og trepanel. Det er årsaken til at kjelleren, eller den delen av kjelleren som ligger under bakken, ofte består av boder, vaskerom og lignende rom hvor temperaturen ikke er like høy som i oppholdsrom.
* Alle bygninger har en eller annen form for drenering. Huset står i en grop, hvor det vil samle seg regnvann, grunnvann og snø og is som smelter. Dette vannet må ledes bort fra grunnmuren. Av samme grunn skråner terrenget svakt nedover fra de fleste hus.
* Vann fra taket må også vekk fra grunnmuren. Nedløpene fra takrennene bør derfor legges i rør som går et stykke unna huset, enten over bakken eller under bakken. Vann fra taket skal aldri knyttes direkte til dreneringsrørene under grunnmurens fundament, men det kan ledes i lukkede rør til husdrenskummen hvis kommunen tillater det.
* Husk at trær og busker suger til seg mye vann. Derfor kan det være lurt å bevare denne typen vegetasjon på tomta.
* Gravingen rundt grunnmuren bør utføres av en fagperson. Årsaken er at det ofte ligger elektriske kabler i grunnen. Sammen med kommunale kart bruker graveren instrumenter som søker opp hvor disse kablene er nedgravd. Graveren har også bedre forutsetninger for å finne og grave forsiktig rundt vannrør, avløpsrør og drensrør. Selve dreneringsjobben er enklere, men du er bedre sikret hvis også dette utføres av fagfolk.
* SINTEF Byggforsks spesifiserte anvisning om drenering finnes i Byggforskserien, byggdetaljer 514.221.
Det eneste utvendige tegnet på at huset er blitt drenert, er at noen centimeter av den svarte grunnmursplasten stikker opp fra bakken rundt grunnmuren.
Innvendig merker du først og fremst at inneklimaet blir bedre når grunnmuren er riktig drenert, forteller graver Per Arne Rønning.
– En dårlig drenert kjeller lukter ikke godt. Fukt trenger gjennom grunnmuren, og det kan føre til fuktskader, råteproblemer og soppdannelser på gulv og vegger. Tar det mange år før man gjør noe med problemet, kan det lukte i hele huset. I verste fall blir det ubeboelig, sier Rønning, som jobber i firmaet Vann- og Avløpsteknikk AS.
Til hver dreneringsjobb bruker han grunnmursplast (også kalt knotteplast), fiberduk og pukkstein – og eventuelt ny husdrenskum og nye dreneringsrør (også kalt drensrør).
Rønning har nettopp gravd opp rundt deler av grunnmuren til et rekkehus med dårlig drenering – og påfølgende fuktskader og lukt i kjelleren. Gravingen avdekket flere problemer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Her er det skader på muren og murpussen flere steder. Skadene gjør det lettere for vannet å trenge gjennom grunnmuren. I tillegg er det leirgrunn her, noe som ikke er bra for dreneringen. Leiren har dessuten kommet inn i de åpne dreneringsrørene og tettet igjen rørene helt, forteller graveren.
Rekkehuset ble bygget i 1952, om lag 20 år før det ble vanlig å drenere med bruk av grunnmursplast og fiberduk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJan Christian Krohn, seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk, forteller at de to oppfinnelsene har vært viktige for å holde vann og jord bort fra grunnmuren.
– Det er betydelig færre problemer med fukt i grunnmurer på hus hvor det er brukt grunnmursplast og fiberduk. Det er oftest problemer med dreneringen rundt eldre hus, særlig fordi disse materialene ikke ble brukt tidligere. Og når det må dreneres på nytt rundt nyere hus, skyldes det ofte skader på grunnmursplasten, opplyser Krohn.
Artikkelen fortsetter under annonsenGrunnmursplast, enten med knotter eller riller, lager et luftrom mellom plasten og grunnmuren. I dette luftrommet trekker kondens og fuktighet vekk. Fiberduken holder jorda borte, men slipper vann gjennom.
Etter gravingen starter Per Arne Rønning jobben med å drenere rundt grunnmuren.
– Først må muren tørke noen dager. Deretter skal en murer fikse skadene i muren og legge på et lag med en type flytende membran som gjør at muren ikke trekker til seg fuktighet. Så skal grunnmuren kles med knotteplast og nye drensrør legges ned, forteller han.
Drensrørene har sitt laveste punkt under fundamentet. Den typen drensrør som brukes i dag er laget av korrugert plast med slisser eller små hull i rørenes øvre del. Åpningene sørger for at grunnvann kommer inn i drensrørene, som fører til en husdrenskum.
– Drensrørerne skal ligge i et beskyttende lag av pukkstein, som igjen er omgitt av fiberduk. Pukkstein har god dreneringseffekt. Inntil knotteplasten bruker vi også et lag med pukkstein – et belte på cirka en halv meter, med fiberduk som skille mot jorden, forklarer Rønning.
Artikkelen fortsetter under annonsenOver pukksteinen, på bakkeplan, kan det være et om lag 30–50 centimeter tykt jordlag og gressdekke. Helt inntil grunnmuren anbefaler bygningsekspertene en liten sone med rullestein, som hindrer skitt og skader på muren.
Til sammen koster den underjordiske og svært så lite synlige jobben rundt dette rekkehuset et sted mellom 50.000 og 60.000 kroner, opplyser Rønning. Til gjengjeld får eierne en tørrere kjeller, og den vonde lukta forsvinner etter hvert.
FUKTIG MUR: Rekkehuset hadde verken dreneringsplast eller fiberduk. Og ettersom det var mye leire og lite pukkstein i grunnen, ble ikke graver Per Arne Rønning overrasket over at grunnmuren var veldig fuktig flere steder. Foto: Heiko Junge (Scanpix)
SJEKKER MUREN: Graveren sjekker muren for skader og hull, og finner det flere steder. Sårene i muren gjør det lettere for vannet å trenge gjennom. Foto: Heiko Junge (Scanpix)
TETTE DRENSRØR: De gamle dreneringsrørene, laget av teglstein, var fulle av leire. Leiren kommer inn der grunnvannet skal komme inn fordi det ikke var lagt fiberduk og pukkstein rundt rørene. Foto: Heiko Junge (Scanpix)
DRENERING: Vannet skal vekk fra gropen huset står i. Grunnvannet kommer inn i drensrør rundt grunnmuren, og ledes videre til en husdrenskum. Foto: Heiko Junge (Scanpix)
FUKTSIKRING: Denne skissen er en enkel forklaring på hvordan drenering fungerer rundt grunnmuren, under bakken. SINTEF Byggforsk kaller det «fuktsikring av bygningsdeler under terreng». (Illustrasjon: Byggforskserien 514.221, SINTEF Byggforsk
