FORTVILT: Barnevernet tok i fjor Amina Yoonis Mahameds fire sønner i alderen tre til elleve år. – Jeg vil heller være i krigen i Somalia enn å oppleve dette, sier hun. Nå er hun gravid med et nytt barn og frykter det også skal bli tatt fra henne.
Somaliske kvinner kjemper mot barnevernet
Det somaliske miljøet i Norge er i åpen konflikt med barnevernet etter en rekke saker der somaliske barn er tatt fra sine foreldre de siste årene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Somaliske løsningsforslag
Det somaliske miljøet i Norge har flere forslag for å bedre samarbeidet med barnevernet og norske myndigheter, basert på hvordan somaliere i USA integreres i det amerikanske samfunnet:
*Et innføringsprogram til nyankomne somaliske familier der det gis informasjon om hvordan man skal oppdra sin barn etter norske regler.
*Kurs for barnevernsansatte der de lærer hvordan førstegenerasjonsforeldre fra Somalia er vant til å kommunisere med sine barn. Formålet er at barnevernet gir de somaliske familiene riktigere måter å kommunisere med sine barn på.
*Ikke ta barna med en gang. Somaliere er tilpasningsdyktige hvis de får riktig informasjon og opplæring. Vis heller nyankomne somaliske familier hva de må endre, dersom de gjør noe ulovlig og uansvarlig.
*Veletablerte somaliere må lære nyankomne somaliske familier hvordan de skal kommunisere med sine barn i Norge for ikke å gjøre noe ulovlig eller uansvarlig.
*Ved omsorgsovertakelse må barna bli plassert i muslimske og helst somaliske hjem.
(Kilde: Internasjonal Somalisk Forum (Inter Som – Norge) (©NTB)
– Jeg kom fra krig. Jeg fikk to barn i krigen og klarte å få oss alle hit. Men jeg vil heller være i krigen i Somalia enn å være her og oppleve dette, sier Amina Yoonis Mahamed til NTB. Tårene renner nedover kinnene hennes når hun forteller om hva som skjedde da barnevernet tok de fire guttene hennes på elleve, ti, fem og fire år i februar i fjor.
– En av guttene hadde sagt at «mamma slo» og at jeg drakk øl. Men det er ikke sant. De har ingen bevis, ingen legeattester som viser dette. I tingretten kom de fra barnehagen og fortalte at jeg var en god mor, sier Amina.
– Og du slo ikke barna?
– I Somalia er det vanlig å kunne daske lett til barna. Jeg visste ikke at det ikke var lov i Norge. Vi fikk ingen informasjon om det da vi kom hit. Jeg kan ikke lese og skrive, jeg er analfabet, sier Yoonis Mahamed.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMistro
Saken hennes er ikke enestående. De siste årene har det vært en rekke saker der barn med somalisk opprinnelse er tatt fra sine foreldre. Vold mot barn er oftest oppgitt som årsak når somaliske barn tas, forteller Naima Abdiraham. Hun ble selv fratatt sine tre barn i alderen to til fem år for sju år siden, fordi barnevernet mente hun hadde en psykisk lidelse. Etter to års kamp mot barnevernet, fikk hun barna tilbake. Nå bruker hun tiden sin på å hjelpe andre i samme situasjon gjennom organisasjonen Somalisk familievernforening. For tiden jobber hun for til sammen åtte familier hvor barna er tatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det har vokst fram en dyp mistro til barnevernet i det somaliske miljøet, sier Hassan Ali Omar, styreleder i Internasjonal Somalisk Forum i Norge (Inter Som – Norge) og medlem i Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter (KIM).
Artikkelen fortsetter under annonsenForumet sendte nylig en klage basert på somalieres opplevelser til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, der de anklager barnevernsansatte for korrupsjon, maktmisbruk og for å være for dårlige på dialog og kulturell kompetanse. Representanter fra det somaliske miljøet har også hatt møter med Barne- og inkluderingsdepartementet og byråden for sosiale tjenester i Oslo. For en måned siden demonstrerte somaliske kvinner mot barnevernet.
– Vårt inntrykk er at somaliske barn nå topper statistikken over hvilke barn som blir tatt av barnevernet, sier Omar.
Det finnes imidlertid ingen tall som kan bekrefte eller avkrefte dette, viser en ringerunde NTB har foretatt.
Bekymret
Statssekretær Henriette Westhrin (SV) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sier at departementet er bekymret over situasjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi får et problem dersom hele grupper i samfunnet får en samlet mistillit til barnevernet. For barnevernet er en av de viktigste beskyttelsesmekanismene vi har for unger, og det er en viktig del av den tilliten samfunnet bygger på, sier Westhrin.
I forrige uke møtte Westhrin en delegasjon somaliske kvinner for å diskutere saken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Som disse damene sa til meg; mange av oss er mennesker som har flyktet halve jorda rundt for å trygge fremtiden til våre barn, men når vi kommer til Norge, er noe av det første vi får høre at vi ikke er gode nok foreldre. Det skjønner jeg er forferdelig fortvilende. De sier de trenger hjelp til å forstå hva som skjer og hvorfor, forteller Westhrin.
– Samtidig er vi helt klare på at det aldri kan være andre regler for deres unger enn andre unger i Norge, sier Westhrin.
Artikkelen fortsetter under annonsenMå gå i seg selv
Den norsk-somaliske forfatteren Amal Aden, som i 2008 utga boken «Se oss – bekymringsmelding fra en ung norsk-somalisk kvinne» om urovekkende trekk ved somalisk barneoppdragelse, mener det somaliske miljøet må gå i seg selv istedenfor å legge skylden på barnevernet.
– Somaliere må slutte å synes synd på seg selv. Fremdeles er vold en del av barneoppdragelsen i mange somaliske familier, og mange barn får ikke særlig frihet. De orker ikke foreldrenes opprinnelseskultur, de vil ha venner, fritid og leve vanlig, men det får de ikke lov til. I mange somaliske hjem er det en skikkelig kamp mellom foreldrene og barna, forteller hun.
Hassan Ali Omar avviser at vold mot barn er utbredt i somaliske familier.
– Somaliske mødre er omsorgsfulle og setter barnas interesser foran sine egne. Dette handler om språklige og kulturelle misforståelser, ikke omsorgssvikt og vold, sier Omar.
