- Musikerne vinner i det lange løp

OSLO (ABC Nyheter): Etter ti år med digitalisering av musikk har den gjennomsnittlige musiker hatt en inntektsøkning på 66 prosent. De eneste som taper på digital musikk, er de tradisjonelle plateselskapene, viser masterstudien «The Norwegian Music Industry in the Age of Digitalization», utført av siviløkonomstudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo ved Handelshøyskolen BI.

- Det kan se ut som om musikerne går en langt lysere tid i møte, sier Richard Bjerkøe til ABC Nyheter.

Av de to som har utført studien, er det han som har hatt hovedansvaret for å samle inn årsrapporter og økonomiske data.

Plateselskapene taper

I intervjuene de to studentene har gjort med både musikere og musikkprodusenter, forteller musikere at de taper stort på digitaliseringen. Tallene viser for øvrig at det er plateselskapene, og ikke musikerne som taper.

Streamingtjenester, med aktører som Spotify og Wimp i bresjen, har blitt møtt med til dels skarp kritikk fra bransjen fordi inntjeningen til artistene har vært betydelig lavere enn forventet. Dette mener Richard Bjerkøe vil endre seg i løpet av noen år.

- Streamingtjenester vil nok også kunne hjelpe artistenes kår over tid. Vi mener at dette tilbudet vil bli svært lønnsomt på sikt. Vi må huske på at dette er en ny forretningsmodell, og at Spotify ikke har vært tilgjengelig for publikum i mer enn halvannet års tid. Ser vi fem-ti år frem i tid antar vi at denne typen tjenester vil være mer positiv for musikere, sier han.

- Stemmer ikke

- Det som kommer frem her kjenner vi oss ikke igjen i, sier Jørn Dalchow, daglig leder i plateselskapet daWorks, som i sommer meldte at de kommer til å trekke alle sine artister fra Spotify.

Selskapet har blant annet Trine Rein, Finn Kalvik, Something Sally, Kari Iveland, Johanna Demker og svenske Göran Fristorp i stallen sin.

- Flere og flere artister klarer ikke å leve av inntektene de får etter Spotifys modell. Det er ingen realisme i det. Når man får 0,009 kroner per stream, sier det seg selv at det må utrolig mange avspillinger til før det blir penger av det. Vi reagerer også på at Spotify ikke tillater innholdsleverandørene å velge hvorvidt de vil delta i deres gratismodell eller ikke, understreker han overfor ABC Nyheter.

Etterlyser prognose

Dalchow understreker at han synes at den tekniske tjenesten som Spotify tilbyr er «utrolig bra», men at det til syvende og sist ikke finnes økonomi i modellen til å fortsette slik den nå fremstår.

- Vi har bedt Spotify gi oss en prognose for deres forretningsmodell som viser at kreatørene kan leve av dette i fremtiden. Det har de foreløpig ikke gitt oss, forklarer han.

Selv om daWorks trekker sine artister fra Spotify, hvor de har vært tilgjengelige i halvannet år, vil han gi konkurrenten Wimp en tilsvarende sjanse.

- Vi har gitt Spotify betydelig med tid, men resultatene går ikke i positiv retning. Vi vil likevel gi Wimp tilsvarende mulighet og gi dem ett og et halvt år før vi bestemmer oss for om vi vil fortsette å tilby musikken vår gjennom deres alternativ. Det er altfor tidlig å si noe om tallene i deres rene betalingsmodell.

Les også: Trekker seg fra Spotify

Økte konsertinntekter?

Masteroppgaven viser videre til at musikernes inntektsvekst skyldes økte inntekter fra konserter, vederlag og støtteordninger fra staten i perioden 1999 til 2009, mens selve platesalget er halvert i samme periode.

- Man ser at konsertdelen øker aller mest og har blitt en svært viktig del av musikernes inntekstgrunnlag, forklarer Richard Bjerkøe.

Fallet i platesalget spiller derfor en mindre betydelig rolle for den enkelte musiker. For i gjennomsnitt sitter de kun igjen med rundt 15 prosent av inntektene fra platene. Til sammenligning får de i snitt hele 50 prosent fra konserter og 80 prosent fra innsamlede vederlag.

Dette er ikke daWorks-sjefen helt enig i:

- Det at livemusikkmarkedet er så fantastisk stemmer ikke. Det fungerer for de etablerte som allerede er i markedet, men når det gjelder artister som ikke allerede har et stort publikum er virkningen motsatt. Vi ser også at artistenes støtteapparat forsvinner.

- Det har i samme periode vært en betydelig økning av statlige subsidier, som nok også har bidratt til at musikerne kommer bedre ut på sikt, mener Bjerkøe.

Lavere platesalg

- Fallet i platesalg betyr også at plateselskapene mister betydning som lanseringsvei for nye artister, samt at innspilte plater i større grad blir et «visittkort» – en reklamemulighet – for å trekke publikum til konserter.

Espen Andersen er veileder for oppgaven og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Han mener konklusjonen for musikere er at man i større grad må regne med å tjene sine penger ved konserter og ved å bli spilt på radio, TV og på Internett-baserte streamingtjenester. Musikerne må også i større grad ta ansvar for sin egen markedsføring. Plateselskapene ser ut til å gå en usikker fremtid i møte og vil måtte redefinere sin rolle innen musikkbransjen.