Små biler – stor fremtid?

Tenk 20 år fram i tid. Du er på vei til jobben i bil, men tett trafikk stopper deg et par mil fra arbeidsplassen. Du svinger inn på nærmeste parkeringsplass, løfter ut den sammenleggbare elscooteren, starter opp og kjører fram til kontordøra.

For 30 år siden

Fri fantasi fra undertegnede? Slett ikke. En slik mulighet fantes allerede for 30 år siden. Honda produserte den gang en liten motorsykkel de kalte Motocompo. Motocompo gikk på bensin og fikk akkurat plass i bagasjerommet på småbilen Honda City. Bil og motorsykkel solgte Honda som pakkeløsning til folk i trangbodde deler av Japan.

Les også: Over 200 nordmenn har kjøpt denne bilen usett

Historien gjentar seg. På årets Tokyo Motor Show sto originalen i glassmonter, og den moderne varianten samt dens moderkjøretøy på Hondas stand. Fra Hondas lille City og Motocompo går det derfor en rett linje til dagens smale konsepter beregnet på å frakte en eller to personer.

Segway først

Ideen om den lille bilen som ikke uten videre lar seg stoppe av køer, trange gater og begrensede parkeringsmuligheter har naturligvis sitt utspring i menneskets grenseløse trang til frihet, og med komfort på nivå over trå- og motorsykkelen. Så mens Segway, dette rare kjøretøyet som elektrisk bringer deg framover i stor fart, som snur rundt sin egen akse og som ikke hindres av fortauskanter, er å oppfatte som en forlengelse av beina, tar de innebygde variantene deg til neste nivå.

Suzuki Q, Honda Motor Compo, Daihatsu Pico, Audis Urban og VW Nils har alle det til felles at passasjeren sitter bak eller på skrå bak føreren for å gjøre kjøretøyet så smalt som mulig. Mange andre produsenter tenker i de samme baner for å spare plass på veien.

Ikke urbant nok

Men redaktør Stein Pettersen i bladet BIL, landets største frittstående bilblad, er skeptisk:

– De knøttsmå bilene er i utgangspunktet en god idé. Mange som kjører alene til jobben, kunne klart seg med et kjøretøy som opptar lite plass. Men nordmenn har god økonomi og kjøper ofte langt større biler enn de trenger. Derfor tror jeg, om disse små bilene virkelig settes i produksjon, at de må forbeholdes de få som ønsker å skille seg ut. Norge er ikke urbant nok for disse bilene. Globalt vurdert har vi heller ingen trafikkproblemer.

– Sett fra et sikkerhetssynspunkt bør nordmenn heller velge å reise kollektivt enn å satse på personlig commuter, sier Pettersen.

Her kan det være verdt å trekke fram norske Buddy som en klar parallell til alle de japanske småbilkonseptene. Selskapet bak Buddy kolliderte med de økonomiske virkelighetene og kjørte via skifteretten til slutt inn på en evig parkeringsplass.

Stol med tre hjul

Det stopper ikke japanerne i å satse friskere enn noen gang på små kjøretøyer. 2,4 meter lange og 1 meter brede Daihatsu Pico veier ikke mer enn 400 kilo, men er proppet med elektronikk, slik at den stopper om en hindring skulle komme ut i veien foran bilen. Og kjører noen for tett på så, sier bilen ifra på digitaldisplayet bak.

Les også: Drømmebil for mange

Allerede i 2005 vakte Toyota oppsikt med i-Swing, et stollignende kjøretøy med tre hjul og joystickstyring på bakhjulet. i-Swing, som i videreutviklet utgave nå heter i-Wheel, skulle være Toyotas avanserte og mer komfortable svar på Segway, men selv sju år etter førstevisningen befinner farkosten seg fortsatt på prosjektstadiet. Når den kommer i produksjon, kan Mai Kozai i Toyota ikke si noe om.

Og nå begynner vi å nærme oss det personlige kjøretøyets hovedproblem: Hvem har egentlig et reelt behov, og hvem vil betale prisen? Så langt har for få meldt seg.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter