Barneoppdragelse:Ja, du bør si ifra når andres barn ikke oppfører seg

Bursdagen er over, og ved henting spør foreldrene om barna har oppført seg bra. Ja da, svarer vi med et smil, men angrer umiddelbart.

Noen barn har faktisk ikke oppført seg i det hele tatt, men det sitter langt inne å fortelle det. Hvorfor synes vi det er vanskelig å være ærlig, når vi selv er ville ønsket å få vite det om det var vårt barn det var snakk om?

- Det å klage på gjester eller å klage dersom du selv er gjest sitter generelt langt inne. Det strider mot vår sans for høflighet, og det er derfor vi takker for gaver som er underlige eller erklærer at maten er nydelig selv om vi nesten ikke får ned en bit, forklarer forfatter og barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

- Å skulle klage på en barnegjest strider mot de samme høflighetsprinsippene, sier hun.

Gerhardsen forteller videre at det å få kritikk på egne barn er noe folk flest er hårsåre på.

- Det å skulle si noe negativt til foreldrene blir derfor nesten umulig. Kanskje har du også i tankene at den lille gjesten tross alt er ganske sårbar, og vil synes det er leit å få høre at han har vært en plage. Utfordringen er å finne en god måte å fortelle på, uten at du skaper en isfront mellom deg og foreldrene til barnas venner.

Enkelte foreldre behandler barn som små minivoksne og tror de nærmest kan oppdra seg selv. Dagens barn stilles overfor altfor mange valg - dette er grunnen til at du får ufordragelige barn.

Ikke vent til en senere anledning

Tone Strømøy er høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter, og mener at det er helt betimelig med ærlige svar når foreldre spør.

- Når foreldre spør må de kunne forvente, og være forberedt på, et ærlig svar.

Hun mener den største utfordringen er når foreldre ikke spør, og det har vært hendelser eller situasjoner du gjerne vil gi beskjed om. Likevel mener hun at du bør si i fra, fremfor å vente på flere uheldige episoder.

- Klare tilbakemeldinger kan forebygge mobbing, utestenging og erting. Vi har alle et ansvar for hverandres barn, og det er viktig at vi tør å korrigere dårlig oppførsel. Det viktige er hvordan det blir sagt, sier Strømøy.

Begge ekspertene er klare på at det beste tidspunktet – det er her og nå!

-Jeg synes du skal si noe når foreldrene spør, ikke vente til det har vært både to og tre vanskelige besøk før du tar det opp. Om du tenker at barnet ikke har godt av å høre det, som for eksempel et barn du tror ikke helt kan noe for sin egen oppførsel, kan det være greit å takke for besøket, og heller ringe foreldrene samme ettermiddag, sier Gerhardsen.

- Du kan lett skape en frykt eller redsel som er unødvendig når du ber om en samtale på tomannshånd på fotballtreningen senere i uken, forklarer Strømøy, og mener at det lett kan bli mer ut av enn hva du ønsker om du tar det opp ved en senere anledning.

En annen fordel ved å ta det opp ansikt til ansikt med en gang er at du lettere kan tilpasse måten man sier det på.

Strømøy forteller at hun selv ville foretrukket at en slik tilbakemelding kom til med litt humor, smil og latter.
- Humor kan være bra i mange situasjoner, samtidig som du får frem budskapet uten å virke skarp og spiss, sier Strømøy.

- Det kan også være lurt å starte med en litt forsiktig beskrivelse, og så satse på at du får muligheten til å utdype litt. Gjerne få med det som også har vært bra. Samtidig må du unngå ord som bagatelliserer for mye, forklarer Gerhardsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

RAMPETE BURSDAGSGJEST: Å skulle klage på en barnegjest strider mot våre høflighetsprinsipper. Men du bør faktisk si ifra til foreldrene når gjesten ikke oppfører seg. Foto: Getty Images

Når bør man ikke si noe?

Strømøy og Gerhardsen er enige i at du gjør både barn og foreldre en bjørnetjeneste ved å utelukkende komme med godord når det egentlig har gått over stokk og stein.

- Å få negative tilbakemeldinger er noe barn må lære seg å takle, og det er en viktig læring i å høre at man ikke har oppført seg bra når det faktisk er tilfellet, sier Strømøy.
Samtidig er de veldig klare på at det er viktig å se an barnet og familien.

- Det kan tenkes at du bør være forsiktig med å si noe dersom du mistenker at disse foreldrene ikke vil takle tilbakemeldingen din i det hele tatt. Det er forholdsvis sjeldent, men vet du at barnet risikerer voldsom kjeft eller straff for det du forteller kan det hende du skal være litt tilbakeholden, sier Gerhardsen.

- Selv om vi ikke liker å tenke på det, så finnes det barn som ikke har det så ålreit hjemme. Har du mistanke om at barnet kan få en straff som ørefik eller liknende for dårlig oppførsel, så ville jeg ikke sagt noe, sier Strømøy.

Du skal skal alltid gripe inn når barn utsettes for straffbare forhold, som slag og psykisk terror.

Her er tegnene på at et barn blir mishandlet.

De trekker frem vanskelige familiesituasjoner, foreldre som er utslitt eller som har det ekstra tøft en periode, som eksempler på når vi bør veie våre ord litt ekstra før vi snakker.

- Jeg vil likevel råde til at man prøver å formidle at gjesten har vært fullstendig ustyrlig, men man får heller være litt mer skånsom i sine formuleringer. «Han har kanskje sovet lit dårlig i det siste?», kan være en forståelsesfull innledning til en fortelling om et besøk som var preget av mye krangling, mener Gerhardsen.

Denne artikkelen ble først publisert hos Klikk.no