– Ignorering av glemsomhet gjør vondt verre

Sviktende hukommelse rammer ulike personer ulikt, men felles er at de fleste vil oppleve at det går litt tråere i toppen når vi når høy alder. Ved 50-årsalderen har prosessen som fører til glemsomhet startet uten at det er skummelt av den grunn.

Normalt friske personer bør ikke merke tegn på framskredet glemsomhet før de når høy alder.

– Hvis du ellers er frisk, er det ikke normalt å ha vesentlig sviktende kognitiv funksjon før du når svært høy alder, gjerne 85-90 år. Det er det mange som ikke er klar over. Den bagatelliseringen av glemsomhet kan ha gjort at mange ikke har oppsøkt hjelp, sier Geir Selbæk til ABC Nyheter.

Selbæk er forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, og har forsket på glemsomhet og demens.

– Vi mennesker har lettere for å huske viktige detaljer enn bagateller vi ikke nødvendigvis konsentrerer oss om å huske. Når en også begynner å glemme de viktige detaljene, kan det være et tegn på begynnende Alzheimers, sier Selbæk.

Tidlig oppdagelse

I 2015 presenterte en forskergruppe en ny metode for å teste i hvilken grad kroppen aldres sunt og om man er i risikosonen for å utvikle blant annet Alzheimers sykdom. Professor i geriatri ved Akershus universitetssykehus Börje Bjelke var ikke med på studien, men beskriver funnene som viktige.

– Dette tror jeg vil være viktig i årene fremover. Dette er første steget for å finne sikre genetiske parametere som kan forutsi sykdomsutvikling, såkalte genetiske predikatorer, sa Bjelke til ABC Nyheter.

Ved et større seminar om helseforskning i september i fjor sa nevrologiprofessor Tormod Fladby til ABC Nyheter at det er fullt mulig å påvirke demensforekomsten.

– Informasjon om blant annet forebygging har vært formidlet i mange år, og det er tegn som tyder på at endret livsstil og medisinsk praksis faktisk bidrar til å bremse demensutviklingen, sa professoren.

Fladby og hans forskningsenhet ved Ahus har sterk tro på at deres forskning kan gi enda bedre mulighet til å tilby individuell intervensjon ved tidlig diagnostisering.

Les også: Test kan gi et tidlig varsel om Alzheimers sykdom

Hva er glemsomhet?

I folkelige vendinger snakker vi ofte om glemsomhet og hukommelsessvikt om hverandre i forskjellige betydninger. Faglig snakker man om hvor fort vi henter fram informasjonen, forklarer Selbæk.

FORSKNINGSSJEF: Geir Selbæk Foto: Martin Lundsvoll / Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– Det er ulikt hva folk legger i begrepet hukommelse. Faglig snakker vi om læring, lagring og gjenkalling av informasjon. Typisk merker mange å bruke lenger tid på å huske navn. Det er normal utvikling. Det tar litt tid, men informasjonen ligger der, sier Selbæk.

Også i krevende deler av livet kan vi oppleve at hukommelsen ikke spiller på lag, uten at det er akkurat den kognitive funksjonen som er svekket.

– Småbarnsforeldre er ofte i en stresset livssituasjon og sier gjerne at hjernen deres fungerer som en sil, de sier at de ikke greier å konsentrere seg og opplever det som at hukommelsen svikter. I realiteten har de en velfungerende hukommelse når de får tenkt seg om, det er bare at de ikke har greid å konsentrere seg tilstrekkelig for å lagre detaljene. Da er det evnen til å konsentrere seg som er svekket, ikke hukommelsen, sier Selbæk.

Les også: Ti tidlige tegn på demens

Sykdomsrelatert glemsomhet

De fleste vil altså oppleve glemsomhet sent ut i livet fordi det naturlig skjer. Samtidig er det ifølge tall fra FHI omtrent 70.000 i Norge som har en form for demens i Norge. Estimater antyder derimot at så mange som 200.000 kan få sykdommen i løpet de beste 20-25 årene, ifølge en artikkel fra Norges forskningsråd gjengitt hos Forskning.no Den utviklingen kan blant andre faktorer trolig knyttes til at nordmenn blir stadig eldre.

Ved høy alder svekkes både korttidshukommelsen og langtidshukommelsen, mens det ved sykdom oftere er korttidshukommelsen som rammes først.

– Ved tidlig Alzheimers kan hendelser fra samme formiddag forsvinne, mens hendelser 20 år tilbake i tid kan gjengis nøyaktig. Sentrene for korttids- og langtidshukommelse sitter på ulike steder i hjernen, samtidig som det er mange deler av hjernen som har med hukommelse å gjøre. Sykdommer som gir glemsomhet ser vi blant annet på hippocampus, et av de viktigste sentrene for hukommelse, sier Selbæk.

Disse sakene om demens fra ABC Nyheters arkiv er fortsatt like aktuelle:

Les også: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

Les også: Trygve forsvant sporløst fra sykehus - ble aldri funnet

Les også: Kommuner satser ikke nok på dagtilbud til demente

Les også: Mariann om moren med demens: – Hun er ikke mamma på samme måte lenger

Les også: Slik kan pårørende takle demens