– Eldre har glede og nytte av nettbrett:Utvikler app som skal sørge for at eldre spiser bedre

Mens teknologi blir en stadig større og viktigere del av livet til de fleste i samfunnet, vet man i dag svært lite om teknologibruk blant dem som er 80 år eller eldre.

– Det er en utbredt oppfatning at teknologi er vanskelig for denne gruppa, og all statistikk vi har om teknologibruk går frem til 79 år, sier professor Anne Moen, ved Institutt for samfunn og helse, Universitet i Oslo, til ABC Nyheter.

Gjennom to ulike studier har hun og kollegene forsøkt å finne ut om de eldste har interesse, glede og utbytte av å bruke nettbrett.

Lørdag skal hun presentere erfaringene de har gjort seg så langt, på et seminar om «Den digitale pasienten» i regi av Universitetet i Oslo.

Professor Anne Moen ved Universitet i Oslo forsker på teknologibruk blant de eldste i samfunnet. Foto: UiO

I det første prosjektet, ACTIVE, fylte forskerne nettbrett med et utvalg vanlige apper.

De ga eldre opplæring i bruken av nettbrettene og fulgte med på hvordan de brukte dem.

– I dette prosjektet ville vi finne ut hva som skal til for å få eldre til å ta i bruk ny teknologi, og undersøke om nettbrett er enkelt nok for dem.

Les også: – Bivirkninger av medisiner kan forveksles med demens

Ungdom hjalp de eldre

– Vi gikk til AppStore for å se hva som kunne være aktuelt. Vi var særlig på utkikk etter apper som kunne brukes med tanke på sosial kontakt og kosthold.

Dette var ikke tilfeldig valgte temaer, forklarer Moen.

– Trivsel og helse er like sårbart i den eldre befolkningen som blant de yngre. Og vi ser at hvis du begynner å mistrives, så reduseres aktiviteten og du begynner å spise dårligere.

Apper som Skype (kommunikasjon med videosamtaler, konferansesamtaler og meldinger) og iMessage (meldingssystem), samt e-post-, avis- og tv-apper ble lastet ned til nettbrettene.

– Vi begynte å eksperimentere med disse for å forstå hvordan denne gruppa ville bruke nettbrett.

Alle som var med i prosjektet, fikk oppfølging. I to av de fire kommunene som var involvert, Bærum og Ullensaker, fikk forskerne med seg ungdommer som fulgte opp og hjalp de eldre med nettbrettbruken.

– Det fungerte bra, det var lettere for dem å spørre ungdommene enn oss forskere, sier Moen.

Les også: Ny teknologi skal hjelpe eldre som faller

– Utfordret seg selv

Konklusjonen i prosjektet er at de fleste eldre som får tilgang til nettbrett, med opplæring og noen å spørre, gjerne bruker den nye teknologien.

– Brukerne hadde stor glede av det. De utfordret seg selv, sier Moen.

Hun forteller om en bruker som aldri hadde brukt datamaskin før, som etter hvert hadde regelmessig iMessage-kontakt med familien sin. Andre brukte Skype veldig aktivt for å holde kontakt.

– Vi så at de forfulgte egne interesser, om det var musikk, tv-serier de kunne se når det passet dem eller slektsforskning. Vi hadde også noen få som tok i bruk såkalte e-borgertjenester. En av dem som var mest skeptisk da vi startet prosjektet, sa «Nå er jeg klar for nettbank», forteller Moen.

Les også: Løsningene som hjelper personer med demens å bo hjemme

App mot underernæring

Da forskerne søkte etter allerede eksisterende kostholds-apper, fant de imidlertid ingen ting som passet. I et nytt prosjekt, APPETITT, jobber de derfor med å utvikle en app som skal hjelpe eldre med kostholdet.

– Kosthold er en utfordring, for når det skranter med maten får eldre mye helseplager. Falltendens øker og de er mer utsatt for infeksjoner, fordi de får svakere immunforsvar. De blir mer sårbare og orker mindre, forklarer Moen.

– Målet er at appen skal bidra til å forebygge underernæring. Vi har prøvd den ut på 12 brukere så langt, og fått gode råd om hva vi bør gjøre videre, fortsetter hun.

Fire ting er sentralt i appen:

• Organisere måltider, slik at brukeren spiser nok i løpet av dagen.
• Oppmuntre med tips om spesifikke retter, så brukeren har noe å velge i og får en viss variasjon i kosten.
• Rapportere og visualisere hva brukeren har spist.
• I tillegg er det lagt opp til en form for sosial funksjon.

– Det kan være stusselig å sitte og spise alene. Vi ser på måter vi kan lage en eller annen form for sosialt fellesskap. Vi har for eksempel foreslått Skype-konferanse. Det har det ikke vært så stor stemning for, men noen synes det er fint å bruke Skype.

Les også: – Tre til fem kopper kaffe daglig beskytter hjertet

Møter skepsis

APPETITT-studien pågår fortsatt. Appen videreutvikles og skal testes på en større brukergruppe i Oslo og Tvedestrand til høsten. Da skal den testes av eldre som er brukere av hjemmesykepleien, for å finne ut om den kan være nyttig både for dem som mottar og dem som gir pleie.

– Det er slik at vi utfordrer en ganske sterk og utbredt forestilling om at ny teknologi og mottakere av kommunal pleie og omsorg, som er over 80 år, ikke hører sammen.

– Etter å ha gjennomført ACTIVE-prosjektet vet vi mer om hva som skal til for at eldre skal bruke nettbrett og apper. Nå må vi finne ut hva som skal til for at de som driver med kommunal omsorg og pleie skal se nytten av dette, sier Moen.

Hun forteller at de møter det hun kaller sunn skepsis.

– Det er viktig og vi må sette søkelys på det før vi går videre. For at vi skal lykkes må flere gode krefter dra i samme retning, sier hun.

Så langt i prosjektet har ikke forskerne involvert de pårørende, men noen av deltagerne har selv valgt å gjøre det. Moen forklarer at de kommer til å samarbeide med pårørende i det videre arbeidet med APPETITT. Hun tror de også vil ha nytte av appen.

Målet er at appen etter hvert skal gjøres tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den.

– Hvis appen blir vellykket, og det tror vi den blir, bare vi får jobbet videre med den, så kommer vi å gjøre den allment tilgjengelig, sier professoren.

Les også: Medisinautomat ga eldre mestring

– Krevende, men det nytter

De fleste eldre som har deltatt i de to prosjektene så langt, har hatt ingen eller veldig lite erfaring med data. Få hadde sett et nettbrett før forsøket, men med tilpasset opplæring har de kommet i gang.

– Vi har gjort en del en-til-en-introduksjon. Det er en krevende gruppe, vi må bruke litt andre ord og begreper og andre metaforer for å forklare hvordan teknologien virker. Men når man kommer over den terskelen, og de eldre tør å trykke og skjønner at de ikke kan gjøre noe feil, så bruker de nettbrettet og har glede av det.

– Det var mange som i begynnelsen av prosjektet sa at de ikke trodde de ville få det til, men som bestemte seg for å prøve likevel, og nå er kjempeglade for at de gjorde det. De har fått nye måter å holde kontakt med venner og familie.

Hun mener nettbrettets form og funksjon passer denne gruppen godt.

– Nettbrettet er enkelt, det er bare én dings de må forholde seg til, og de kan ta det med seg rundt, sier professor Anne Moen til ABC Nyheter.