ABC Nyheter

(ABC Nyheter): Medal Of Honor-serien har det man må kunne kalle lange tradisjoner i spillmålestokk. Det første utgivelsen kom i 1999 og serien kan sies å være den som satte militær-FPS-sjangeren på kartet for alvor og førte til bølgen av spill basert på andre verdenskrig. Kuriøst nok deltok faktisk selveste Steven Spielberg i utviklingen av flere av spillene i serien, noe som sammenfaller godt med hans arbeid med Saving Private Ryan og Band of Brothers.

Vil være med på moroa

Mange spill har det også blitt, men de siste årene har serien blitt stadig mindre relevant og blitt kraftig overskygget av Activisions Call of Duty-serie som i utgangspunktet var bygget over nøyaktig samme lest, og som faktisk ble utviklet av avhoppere fra nettopp Medal Of Honor-utvikleren 2015 Inc.

Call Of Duty tok siden steget fra andre verdenskrig og inn i nåtiden med Modern Warfare og ikke minst oppfølgeren, noe de må sies å ha gjort med stort hell, i og med at sistnevnte er blant de mest solgte spillene noensinne. Dette har utvilsomt Activisions erkerival Electronic Arts lagt merke til, for her kommer altså Medal Of Honor tilbake for fullt med moderne krigføring og sterkt fokus på flerspiller. Spørsmålet blir da om Medal Of Honor kan ta tilbake tronen som kongen av førstepersons-skyting.

Satser på realisme

Medal Of Honors enspiller-del forsøker imidlertid å skille seg fra konkurrentene på et viktig punkt - realisme. Her veksler vi nemlig på å følge flere amerikanske elite-soldater på oppdrag i det virkelige Afghanistan i 2002, og motstanderen er dermed ikke overraskende Taliban. Handlingen har derfor sterkere rot i virkeligheten, noe det også spilles på til det fulle, og dette har selvfølgelig ført til kontroverser, først og fremst i amerikanske medier. Resultatet er at ordet Taliban er byttet ut med Opposing Force i spillets flerspillerdel, mens kampanjen forble urørt i så måte.

Kontroverser og lovnader om realisme til tross, Medal of Honors enspillerdel er desverre ganske forglemmelig. Den omtrent seks timer lange kampanjen er for all del variert nok når det gjelder gameplay. Spillet består som forventet hovedsakelig av de lineære og gjennom-skriptede brettene denne sjangeren er kjent for, bare avbrutt av de forventede bil-, firhjuling-, og helikopter- og snike-sekvensene. Det er bare det at spillet er tilnærmet blottet for minneverdige øyeblikk.

Mye kan sies om Modern Warfare 2, men et av det spillets store styrker er nettopp at du stadig bombarderes av nye inntrykk og overraskende hendelser, mens Medal of Honor anno 2010 stort sett går ut på å bevege seg mot neste checkpoint og skyte alt du støter på på veien dit, uten at du husker det ene brettet fra det andre i noen særlig grad.

I den grad dette er et forsøk på å fortelle noe substansiell om virkelig krig eller konflikten i Afghanistan kan det heller ikke sies å være spesielt vellykket. Selv om spillets tone og dialogen karakterene imellom for så vidt virker realistisk nok, dreier dette seg likevel om de typisk nærmest uovervinnelige spillheltene som meier ned hundrevis av fiender og utfører de utroligste bragder.

Tekniske problemer

Videre er enspillerdelen, som er basert på Unreal Engine 3, visuelt rimelig svak. Det er kanskje ikke så overraskende at det går mye i grått og brunt på landsbygda i Afghanistan, men litt kreativitet når det gjelder fargebruk burde man kunne forvente av utviklerne. Spillet føles også utdatert rent teknisk, mens bilderaten er ujevn og teksturer er av varerende kvalitet.

I tillegg har spillet visse problemer med at skriptede situasjoner ikke alltid fungerer som de skal. Et sted under en snikesekvens, opplevde jeg for eksempel å bli bedt om å vente mens noen fiender skulle bevege seg bort fra der vi stod slik at vi ikke skulle bli sett. Da jeg hadde ventet i nærmere fem minutter på at de skulle flytte seg begynte det imidlertid å bli ganske tydelig at det var noe som ikke stemte. Flere slike problemer dukket opp i løpet av min gjennomspilling og når et spill preges av slike feil bidrar det til å ødelegge innlevelsen.

Musikken må også nevnes i og med at det er her «inspirasjonen» fra Modern Warfare virkelig skinner igjennom. Her beveger man seg nemlig pinlig nær plagiat, med den samme gitarriffingen, strykerne og de orientalske instrumentene som nærmest har blitt ikoniske i det overnevnte spillet. Her hadde jeg forventet i hvert fall et forsøk på å skille seg ut fra konkurrenten.

Sterkere på nett

Heldigvis er det et aspekt ved Medal of Honor som stiller litt sterkere og det er flerspillerdelen som er utviklet av Battlefield-makerne i svenske DICE. De har brukt sin egen spillmotor Frostbite fremfor Unreal Engine og det aller første man legger merke til er at denne modusen faktisk ser flere hakk bedre ut enn enspillerdelen. DICE får Afghanistan til å se både lysere og mer variert ut, mens både den visuelle kvaliteten og bilderaten er langt mer stødig.

Når det gjelder flerspiller-gameplay er dette umiskjennelig DICE, samtidig som man naturlig nok merker at EA her ønsker å gjøre inntog på Call of Dutys hjemmebane. Tempoet er høyere enn i Battlefield, men man må samtidig huske å heve blikket ofte og holde seg i bevegelse for her er snikskytterne virkelig i sitt ess.

Litt balanse-justering når det gjelder forskjellene fra våpen til våpen kunne nok vært på sin plass. Hagla viste seg for eksempel å være så effektiv på avstand at man nærmest kunne brukt den som en fattigmanns snikskytter-rifle, noe som kanskje ikke helt er intensjonen.

De vanlige modusene som blant andre «Team Assault» (team deathmatch) og «Sector Control» (domination) er på plass, mens en modus kalt «Combat Mission» der man spiller gjennom et sett med oppdrag, mens motstanderne forsøker å holde dere tilbake er den som skiller seg ut som et lite friskt pust. Dette kan nærmest sammenlignes med å spille et brett i enspiller-kampanjen med fiender styrt av motspillere, noe som viser seg å være god underholdning sammenliknet med å skyte på den kunstige intelligensen.

Et relativt enkelt oppgraderingssystem gir deg en separat stige for hver av de tre klassene, altså Rifleman, Special Ops og Sniper, og hvert nye trinn gir selvfølgelig tilgang til nye våpen og utstyr. Før spillslippet hadde jeg desverre begrenset tilgang når det gjalt blant annet flerspiller-kart og jeg fikk dermed ikke testet alt spillet har å by på i så måte. Inntrykket jeg sitter igjen med er likevel at DICE har skrudd sammen en god om litt enkel flerspillerdel der man har en god del innhold å låse opp. EA kommer sikkert også til å følge opp med mer innhold eller hvert, sannsynligvis både i form av gratis og kjøpbare utviddelser.

Slår ikke konkurrentene

Det er ingenting ved Medal Of Honor som er direkte dårlig. Kampanjen er helt greit men forglemmelig tidsfordriv, mens flerspillerdelen er en god men enkel affære. Dermed er EA langt unna å leve opp til den skyhøye standarden som er satt av andre spill i samme sjanger.

Gi det en sjanse hvis du liker sjangeren og har lyst til å prøve deg på noe nytt akkurat nå, men klarer du å vente litt til så finnes det andre ting på horisonten som muligens kan gi mer valuta for pengene.