ABC Nyheter

OSLO (ABC Nyheter): - Jeg vet mer om en nedlasters hverdag enn en nedlaster vet om en låtskrivers hverdag. Pirate Bay-forsvarere baserer sine argumenter på ting som ikke stemmer i virkeligheten. Den romantiske Robin Hood-retorikken er en av dem, forteller plateaktuelle Unni Wilhelmsen til ABC Nyheter.

Les også: She's back

Udiskuterbar selvfølge

Men det stopper ikke der. For som låtskriver, artist og eier av eget plateselskap vet hun det meste om hvordan det er å fungere i et samfunn der The Pirate Bay ifølge enkelte er de nye heltene.

- Det er ikke forbruker mot multinasjonale selskaper som er greia lenger. På The Pirate Bays oppfordring blir det i praksis lyttere mot låtskrivere, og det er jævlig trist. Hvis The Pirate Bay virkelig vil redde låtskrivere som meg fra å bli utnyttet av et stort plateselskap, så må de først sjekke om jeg vil reddes og om det er mulig for meg å greie meg på egen hånd. For jeg blir altså bedt om å avstå fra betaling for arbeidet mitt, noe alle andre opplever som en udiskuterbar selvfølge innen kapitalismen.

Les også: Alt mitt er ditt

Dårlig stil

- Det er dårlig stil å leke helt på andres vegne når ditt egentlige motiv er å bruke pengene på andre ting i stedet, fortsetter hun.

- Retorikken deres rammer nemlig også meg, som driver et lite selskap alene. Man bør ikke holde seg med en ideologi uten å ha vært innom utfordringene og bivirkningene av den. Men piratene mangler realistiske og praktisk gjennomførbare løsninger.

Det faktum at folk lærer at ting skal være gratis har hun overhode ikke sansen for. Ei heller tanken om at konserter, Facebook og MySpace er redningen for dagens artister.

- Dessuten driter folk flest i ideologien, og ville lastet ned joggeskoene sine gratis hvis de kunne. Jeg syns ikke det er en sunn trend å heie på. Vi venner oss til å tenke at det er dyrt med 180 kr for en CD, mens en pizza og en stor cola koster 273 spenn. Og nei - de fleste musikere kan ikke leve av å spille flere konserter eller sende ut flere ’invites’ på Facebook eller MySpace. Hvor mange er vi på MySpace nå? To hundre millioner brukere? Og jeg skal leve av å skrive brev til hver enkelt, si at jeg finnes og at jeg kan spille der de bor bare de tar kontakt med meg?

Dømt til å gå med i dragsuget

Ifølge Wilhelmsen er det ikke nødvendigvis etterspørselen, men betalingsviljen, som forsvinner når musikere mister inntekter. Noe som etter hennes mening bør være et tankekors både for politikere og for folk som setter pris på kultur.  

- Et breialt parti her til lands pleier å si at den kulturen som ikke kan forsørge seg selv, har ikke livets rett. Min musikk har alltid greid å forsørge seg selv, men det har vært fordi folk har villet ha den, og vært villige til å betale for å få den. Det er altså ikke nødvendigvis etterspørselen som blir borte når musikere mister inntekter, det er betalingsviljen. Mange av oss er dømt til å gå med i dragsuget hvis folk slutter å betale for musikkbruken sin – uansett hvor mange timer i døgnet vi bruker til å profilere oss på Facebook, sier Wilhelmsen før hun avslutter med følgende kraftsalve rettet mot The Pirate Bays ideologi:

- The Pirate Bay forsøker å hevde en ideologisk rett som resulterer i at andre mister inntektsgrunnlaget. Samtidig tar de selv betalt for en liten oppfinnelse som gjør at folk kan skjule IP-adressene sine for å laste ned musikk ulovlig, og de tjener på reklameannonser. Hvorfor skal de tjene penger på musikken vår når ikke vi som har laget den skal det?