For å skilne trærne i skogen av bøker i høst har ABC Nyheter kalt inn et ekspertpanel. Foto: Flickr Creative Commons/ betssssy http://www.flickr.com/photos/betsssssy/

- Dette gleder vi oss til

Norske litteraturhoder anbefaler bokhøsten.

Norske forlag slipper tusenvis av bøker i løpet av de neste månedene. Bare et fåtall av dem når førstesiden av avisene og vinduene i bokhandlene.

Hvilke bøker kan bli de litterære høydepunktene i høst og hvilke er de skjulte skattene?

ABC Nyheter har bedt et fagpanel av journalister, redaktører, anmeldere og forleggere om å fortelle oss hva de gleder seg til i høst.

(foto: Aschehoug)(foto: Aschehoug)

Fredrik Wandrup er litteraturjournalist i Dagbladet, der han har jobbet siden 1976.

Hvilken bok gleder du deg til Fredrik?

(På tekstmelding fra Hellas)

Jorge Luis Borges: «Fiksjoner» (kommer på Press Forlag i oktober). Den argentinske dikteren og litteraten Jorge Luis Borges, som var blind store deler av livet, er en av den moderne verdenslitteraturens mest innflytelsesrike skikkelser. Tre utvalg av hans prosa er kommet på norsk, men her kommer hans samlede fortellinger, i nye gjendiktninger. Dermed fylles et viktig hull i norsk oversettelseslitteratur. Borges maner fram merkverdige myter, underlige syner, historiske situasjoner, dramaer om mord og kjærlighet - i grenselandet mellom drøm og virkelighet, et skille som sakte og umerkelig hviskes ut mens man lar seg forføre av disse fantasieggende fablene.

(foto: NRK/Studio Vest)(foto: NRK/Studio Vest)

Siss Vik er ny programleder i Bokprogrammet på NRK2 og tidligere programleder i Radiofront på P2.

Hvilken bok gleder du deg til Siss?

Jeg gleder meg mest til Thure Erik Lund: «Straahlbox».

Vet svært lite om hva denne boka er, men det er alltid godt for hjernen å lese Thure Erik Lund. Han strekker og tøyer og bøyer på det norske språket og viser meg nye måter å tenke på. Man kan aldri oppsummere hva man har lært av en Lund-bok, men det føles som å være i kontakt med noe litt større, litt friere, litt galere. Hjernen min er åpnere etter å ha lest Lund. Og så ler jeg ofte mye underveis.

 

 

(foto: Tiden Forlag)(foto: Tiden Forlag)

John Erik Riley er forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm. Han er også forfatter. I høst gir han ut romanen «Heimdal, California» på Tiden Forlag.

Hvilken bok gleder du deg til John Erik?

- Jeg kan ikke nevne bøker fra eget forlag?

- Nei

- Hvis jeg skal se bort fra egne bøker, ser jeg frem til diktsamlingen til Øyvind Berg «Blindedikt». Jeg tror det er ti år siden han sist ga ut en diktsamling. Jeg liker den språkgleden han gir uttrykk for og de raske vendingene. Han er en av de beste på ordspill. Noen av diktene er tematisk sterke. Han ville sikkert ikke like å høre det selv, men noen av dem er nærmest brukt som hustavler hjemme hos meg. Jeg er spent på om poesien hans har forandret seg i løpet av de tiårene siden sist han ga ut en diktsamling. Jeg er spent på hvilken vending han tar nå. I tillegg gleder jeg meg til å lese Gaute Heivolls «Før jeg brenner ned» og Johan Harstads «Osv.» som jeg egentlig tror er en roman formet som et skuespill.

 

(Foto: Kristine Kleppo)(Foto: Kristine Kleppo)

Bjørn Aagenæs er forlagssjef i Kolon forlag. Han er også en profilert redaktør.

Hvilken bok gleder du deg til Bjørn?

- Nå vet jeg det!

- Jeg gleder meg til Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness diktantologi «Verden finnes ikke på kartet». Jeg har hørt om den veldig lenge og jeg er spent på hvilke forfattere de har valgt å gjendikte. Dette er jo to av de ledende unge forfatterne i Norge. Det blir interessant å lese hvordan de lager en antologi som er så gjennomtenkt som denne.

 

 

 

(Foto: Scanpix)(Foto: Scanpix)

Tom Egil Hverven er hovedanmelder i Klassekampen og sitter i legatstyret for Sultprisen.

Hvilken bok gleder du deg til Tom Egil?

«Glede meg» er kanskje ikke det riktige uttrykket. Men jeg er spent på sjette del av Karl Ove Knausgårds roman «Min kamp». Sjelden har en norsk forfatter satt så mye på spill i et verk.

 

 

 

 

 

(foto: Aschehoug)(foto: Aschehoug)

Gabriel Michael Vosgraff Moro er forfatter, han anmelder bøker for Morgenbladet og er redaktør for Bokvennen litterært magasin.

Hvilken bok gleder du deg til Gabriel?

Jeg gleder meg til Péter Nádas «Erindringens bok». Den ble opprinnelig utgitt på 1990-tallet av Gyldendal, men kommer nå i en ny utgave hos det nystartede forlaget Agora. Det er en omfattende, tildels selvbiografisk roman fra en av Ungarns store forfattere og intellektuelle. Boken ble av Susan Sontag kalt «den største romanen som er skrevet i vår tid». Ellers ser jeg frem til den norske oversettelsen av Jonathan Safran Foers «Å spise kjøtt», en bok som på ærlig og nysgjerrig vis forsøker å finne ut hva kjøtt egentlig er og hvorfor det er etisk uforsvarlig å spise dyr.

 

 

(foto: Dagbladet)(foto: Dagbladet)

Cathrine Krøger er en fryktet og elsket anmelder i Dagbladet.

Hvilken bok gleder du deg til Cathrine?

- I fjor kom nesten alle med bøker. Dette er ikke det man kaller en veldig stor bokhøst. Den jeg alltid gleder meg til at kommer med bøker er Thure Erik Lund. Han er en av de forfatterne i Norge jeg setter aller høyest. Han skriver jo nesten uforståelig. Lund er på ingen måte en forfatter jeg vil anbefale til hvem som helst. Han skriver på en måte som gjør at man ikke vet om det du leser er galskap eller genialitet. Det er mye velskrevet litteratur i Norge, men det er ingen som tør å satse på galskap som Thure Erik Lund. Han er en forfatter som i en bok er i stand til å dekke veldig mange sjangere og uttrykksmåter. Han har et utrolig vidt spekter når han skriver. Man kan plukke det man vil.

- Finnes det et triks eller et holdepunkt for å forstå Thure Erik Lund?

Nei, det er jo det holdepunktet. Han mener jo at han har en verdensteori på en måte. Man må bare stole på at han vet hva han gjer. Jeg vet ikke. Man må bare gi seg hen. Det er trikset, hengivelse.

 

(Foto: Kristine Kleppo)(Foto: Kristine Kleppo)

Nils-Øivind Haagensen er forfatter, skribent, poet og forlagsredaktør i Flamme Forlag.

Hvilken bok gleder du deg til Nils-Øivind?

- Jeg gleder meg til den nye romanen til John Erik Riley «Heimdal, California». Fordi jeg har likt John Erik sine bøker før og det er lenge siden sist. Det er fem år siden forrige gang han gav ut noe skjønnlitterært. Jeg ser frem til hva han har brukt tida til. Ofte kan du se slike glipper i forfatterskapet. Når forfatterne har brukt fire til fem år ekstra kommer det ofte en god periode etter det, en reorientering. John Erik er en innovativ forfatter.

 

 

 

(foto: Cappelen Damm)(foto: Cappelen Damm)

Audun Lindholm er redaktør i litteraturtidsskriftet Vagant og i microforlaget Gasspedal.

Hvilken bok gleder du deg til Audun?

Den av høstens utgivelser jeg ser mest frem til å lese er en bokdebut, nemlig Gisle Selnes' essaysamling «Det fjerde kontinentet». Såvidt jeg har fått med meg fra forhåndsomtalen viser tittelen ikke bare til det geografiske «America», som de europeiske conquistadorene kalte «den nye verden», til tross for at det allerede fantes langt fremskredne sivilisasjoner der, men også det tillegget til de klassiske sjangrenes triumvirat som essayet utgjør. Tilsynelatende en «nyvinning», ofte omtalt som en outsider, en utfordrer eller en bastard, og likevel en sjanger med betydning for hele den litterære kulturen.

I det Selnes har publisert i tidsskrifter de siste årene, har han kombinert det beste av den saksrettede essayistikken – som hos en Henning Hagerup ­– og den retorisk viltrere tradisjonen for å utforske essayet-som-essay, slik vi kjenner den fra blant andre den første generasjonen nynorskforfattere, Svein Jarvoll og Georg Johannesen. Han har også hatt et globalt utsyn, der særlig latinamerikansk litteratur og historie har blitt lest sammen med radikal filosofi fra Hegel til Slavoj Žižek og Alain Badiou. Hele tiden med en utpreget lett, leken, bevegelig skrivemåte, der innsiktens lyn stadig slår ned, og også de som ikke har romstert like lenge rundt i bibliotekenes obskure gjemmer får utopiske innsyn i en lærdomskultur som kunne ha vært, og kanskje fortsatt kan komme, om bare tekster som disse fortsetter å skrives, og finner frem til vitebegjærlige lesere, som selv i neste omgang kan bli erkjennelsesproduserende skrivere.