ABC Nyheter

En mann i anorakk og dressbukse ankommer Hotell Bristol en augustdag ved lunsjtider.

- Jeg beklager at jeg er tre minutter forsinket, sier Hans Olav Lahlum etter et raskt blikk på ambåndsurene.

Han har nemlig to av dem, festet til håndleddet.

Gleden ved å ha to armbåndsur

- Dette har jeg hatt stor nytte av i ulike situasjoner, for eksempel dersom det ene uret skulle svikte. Det var også praktisk en gang under en sjakkturnering da en av dommerne hadde glemt klokken sin, og jeg kunne låne den ene av mine bort, forklarer han.

Debuterer med krim

Lahlum er kjent som historiker, biografiforfatter og sjakkmester. I tillegg er han i visse kretser berømt for å ha falt av stolen under en direktesending på NRKs debattprogram RedaksjonEN.

Nå debuterer Lahlum med krimromanen «Menneskefluene», en bok som føyer seg inn i en klassisk krimtradisjon med klare fellestrekk til forfattere som Agatha Christie, Georges Simenon og Sir Arthur Conan Doyle.

- En eurekaopplevelse

- Jeg har på en måte alltid visst at jeg ville skrive skjønnlitterært. Jeg ville skrive fiksjon før jeg begynte med faglitteratur, sier han.

Lahlum ble krimforfatter på en togreise gjennom vinterlandskapene på Gjøviksbanen.

- Jeg satt på toget og funderte over noen menneskeskjebner fra krigen. Det var da jeg opplevde det man kan kalle en eurekaopplevelse, forteller forfatteren.

- Siden satt jeg meg ned for å skrive, og boken ble omtrent slik jeg hadde tenkt på toget, sier Lahlum.

Han forklarer det så rasjonelt, som om dette var den enkleste ting i verden å gjennomføre. Som om ikke akkurat denne angstfulle prosessen fra idé til gjennomførelse har fått mang en forfatter til å se langt ned i munningen på revolveren. Kanskje de får ta seg en prat med Lahlum, som makter å holde skytevåpenet på papiret.

Det var en gang i 1968

«Menneskefluene» er satt til det dramatiske året 1968. I Krebsgate 25 på Torshov i Oslo blir krigshelten og Ap-politikeren Harald Olesen skutt og drept. All sannsynlighet tilsier at det er en av de andre beboerne i bygården som må være morderen. Slik starter opprullingen av mordmysteriet, og blottleggingen av en rekke vanskelige skjebner fra krigens dager.

Boken er skrevet i et stramt konservativt språk, som gir assosiasjoner til gamle detektivromaner. Selv sammenligner forfatteren seg med André Bjerke.

Er språket i «Menneskefluene» et sjangergrep fra Lahlums side, eller er det rett og slett slik han naturlig formulerer seg? Forfatteren snakker nemlig akkurat slik han skriver.

En viss selvinnsikt

Lahlum har også en måte å føre seg på som gjør at han kunne glidd lett inn i rollen som den noe eksentriske, men geniale detektiven i en klassisk krimroman.

- Dersom boken skulle bli filmatisert, har jeg faktisk skrevet meg selv inn i en liten birolle, røper han skøyeraktig.

- Kan du gjette hvem det er? spør Lahlum.

Et øyeblikk mister han den noe reserverte analytiske rollen han til nå har antatt i intervjusituasjonen.

- Det er han håpløse testamentoppleseren, avslører Lahlum så gledesstrålende at han har vanskelig for å sitte stille i stolen.

Beskrivelsen av denne karakteren i boken avslører en viss selvinnsikt.

«Nøyaktig ett minutt på ankom altså en ung mann med lorgnettbriller, en usedvanlig selvbevisst mine og en utvilsomt dyr dress. Han kunne uten problemer ha gått direkte inn i Norge, anno 1920, et inntrykk som ble styrket av et svært konservativt og omstendelig språk da han omsider åpnet munnen.».

- En misforståelse

- Interessen for menneskeskjebner er den røde tråden i mitt forfatterskap. Det finnes ulike former for intelligens. En del mennesker tenker på meg som en person med høy IQ og lav sosial intelligens. Det er en misforståelse. Jeg er god til å se hvordan forskjellige mennesker reagerer når de står ovenfor ulike dilemmaer, sier Lahlum.

Tittelen «Menneskefluene» brukes som metafor i boken, som en betegnelse for mennesker som opplever noe i livet sitt som de ikke klarer å komme forbi.

- Man kretser rundt gammelt avfall som en flue, forklarer forfatteren.

Lahlums hovedprosjekt i "Menneskefluene" har vært å skildre de vanskelige skjebnene til mennesker som på forskjellige måter befant seg i moralske gråsoner under krigen.

- Det å dvele ved dårlige opplevelser i fortiden er noe det er enkelt å kjenne seg igjen i, men metaforen du bruker et temmelig brutal, synes jeg. Er det bevisst?

- Jeg var veldig i tvil om den. Jeg håper den ikke oppfattes negativt av folk, sier forfatteren.

- Menneskefluer er også mennesker, legger han til.

Hvorfor tror du at folk oppfatter deg som en person med lav sosial intelligens?

- Folk tror ofte at den som skiller seg ut ikke har sosial intelligens. Selv mener jeg at det er nettopp her min intelligens ligger. Jeg er av en svært analytisk natur. Jeg forstår de sosiale normene, men jeg velger ikke alltid å følge dem. Det er ikke normalt å skrive to bøker i året, men det er morsomt likevel. Mange mennesker har et mål om ikke å skille seg ut. Jeg ønsker ikke å skille meg ut, men jeg kan gjøre ting som er uvanlige, som jeg ikke ser noe galt i, sier Lahlum.

- Jeg har god innsikt i mine egne begrensninger, men lav sosial intelligens er ikke en av dem. En av mine svakheter er for eksempel at jeg ikke eier retningssans. Jeg kjører heller ikke bil. Jeg tror ikke at meg på veien ville vært en god idé, forklarer han.

Blir du sint når du føler deg undervurdert?

-  Neida. De får mene hva de vil. Jeg er tykkhudet sånn, sier Lahlum.

Du sier at du ikke ønsker å skille deg ut, men jeg leste et sted at du en gang lot skjegget ditt vokse på bare den ene halvdelen av ansiktet. Da må du jo ha hatt et ønske om å skille deg ut?

- Det er noen år siden. Jeg gjorde det fordi jeg var lei meg etter at det hadde blitt slutt med en kjæreste som jeg hadde vært sammen med lenge. Jeg følte meg ganske halv og ønsket å markere dette, forklarer Lahlum.

- Jeg skadet jo ingen. Det er bedre enn å begynne å røyke, legger han til.

- Det er sant. Egentlig er det ganske fint.

-  Ja, ikke sant? Jeg har faktisk gjort det to ganger etter at det ble slutt med jenter jeg haddde vært sammen med.

-  Jeg trenger ikke å skrive dette.

-  Nei, det er helt greit om du gjør det.

-  Jeg sender deg en link til intervjuet.

-  Da skal jeg legge det ut til mine ettusensekshundreogfemtito venner på Facebook, sier Lahlum.

Så går forfatteren, men først tar han en 360 graders rotasjon på gulvteppet i lobbyen for å finne utgangen.