ABC Nyheter

I oppveksten hørte jeg ofte at det i noen land regnes som uhøflig å peke undersålen av skoene mot andre mennesker. Jeg tenkte da at jeg skulle unngå å ha beina i kors, dersom jeg noensinne skulle reise til et asiatisk land. Ikke fordi jeg fryktet reaksjoner, men fordi jeg ikke hadde ønske om å støte noen.

Jeg er dypt skuffet over at forlaget Cappelen Damm, med deres forlagsredaktør Anders Heger, vurderer å trykke de omstridte Muhammed-karikaturene i den norske oversettelsen av boken ”Taushetens tyranni”. Boken er skrevet av tidligere kulturredaktør i Jyllands-Posten, Flemming Rose.

En ting er sikkert med disse karikaturene og det er at de oppleves svært støtende for svært mange mennesker, de gjør dem rett og slett vondt. Verdenssituasjonen er slik at trykking av karikaturene skaper motsetninger og bringer ufred.

Selvsagt skal ingen påtvinges noen som helst slags atferd. Menneskets frihet og autonomi er grunnleggende viktig. Disse verdiene har best levekår dersom vi viser toleranse for forskjellighet og tar hensyn til hverandre. Krenkelser er derimot ødeleggende. Vold er overgrep, og drap er den verste forbrytelse et menneske kan begå.

Terror/krigshandlinger er jeg altså sterkt i mot. Dette er så selvsagt at det føles galt å i det hele tatt nevne det, men det bringer meg til å nevne et viktig virkemiddel for denne holdningen:

Gi næring til moderate krefter, ikke hell bensin på bålet til ekstremister.

Forlagsredaktør Anders Heger argumenterer med at det er én måte å møte truslene om terror på, og det er å fortsette nøyaktig som før. Altså fortsette å trykke karikaturene.

Dette fremstår som en holdning uten forbehold til folks følelser og uten forbehold til den gjeldende verdenssituasjonen der "Vesten" er i "Østen" med sitt krigsarsenale og daglig dreper mange mennesker, både sivile og krigførende.

Holdningen som Heger her utviser, fremstår som blottet for toleranse og empati. Ytringsfriheten er den hellige ku, men etter mitt syn totalt misforstått.

Dersom Muhammed-karikaturene nå igjen trykkes, så har ekstremistene vunnet og de moderate krefter har tapt. Da forholder Anders Heger seg heller til de ytterst få galningene som planlegger terror, enn til de millioner fredelige muslimer som opplever seg krenket av karikaturene.

Når man først vurderer å begå en slik kollektiv krenkelse: Hvorfor ikke reise til Thailand og snakke nedlatende om deres kongelige? Hvor er ytringsfriheten når majestetsfornærmelser straffes?

Hvorfor ikke invitere en Holocaust-fornekter? Eller tilby talerstol til en jødisk som ønsker monopol på Holocaust-fortellingen og helst fornekte romfolkets skjebne der?

Og når det gjelder ytringsfrihet: Hvorfor konfronteres ikke Fremskrittspartiet oftere med at de var glødende forkjempere for blasfemi-paragrafen (for den kristne guden) frem til striden om karikaturene kom (med krenkelser av den muslimske)? For da ble de plutselig glødende motstandere av blasfemi-paragrafen!

(Det samme partiet er glødende tilhengere av kristne friskoler og glødende motstandere av muslimske friskoler og de er for å forby hijab, men ikke andre religiøse symboler.)

De som ønsker motsetninger fokuserer først og fremst på emblemer, mindre på gjerninger.

Og hva med Senterpartiets sterke ønske om å få tilbake blasfemi-paragrafen?

Kanskje Anders Heger som motsvar vil krenke den kristne guden på Senterpartiets neste landsmøte, i ytringsfrihetens navn?

Hva med å fyre av noen rasistiske eller antisemittiske gloser, der slikt er forbudt? Vi er vel tilhengere av ytringsfrihet på prinsipper og ikke på premisser?

Reiser dere også gjerne ned og peker skosålen mot de lokale på Fiji, eller hvor det skulle være at de finner slikt krenkende?

Neppe! Det er til enhver tid kun noen utvalgte grupper som det er godtatt å støte.

Hva er den mest ønskelige reaksjon? At noen tar igjen med samme mynt og brenner det norske flagget (med det kristne symbolet i) i ytringsfrihetens navn, for slik å være på lik linje?

Eller at noen sinnsforvirrede begår terrorhandlinger på norsk jord, slik at tullinger kan fortsette å påstå at drapene er legitimert i en av de store verdensreligioner? Hvilket de aller, aller færreste muslimer kjenner seg igjen i.

Jeg har alltid holdt Anders Heger høyt, han har i årevis vært et sterkt pluss for vårt samfunn. Virkelig! Men blir trykkingen av disse karikaturene gjennomført, er jeg redd han kan gå ned i minus og blir der. I gjerningers sum.