Hvorfor har den norske stat gjeld?
Tekst:
Den norske stat har ca 2750 milliarder kr i sparepenger, 67 milliarder kr i overskudd på statsbudsjettet for 2010 og 648 milliarder kr i gjeld. Hvorfor ikke betale ned gjelden? Svaret er enklere å forstå dersom vi begynner med noen innledende spørsmål.
Trykker staten sedler?
Ja. Sentralbanken ”Norges Bank” trykker sedler og Norges Bank eies av staten.
Fører seddeltrykkingen til inflasjon?
Nei. Å trykke sedler er ikke det samme som å utstede valuta. Hvorvidt sentralbanken trykker én million eller ti milliarder hundrelapper spiller ingen rolle fordi sedler i sentralbanken er kun papir, ikke en del av pengemengden.
Hvordan forlater sedler sentralbanken?
Bankene låner dem.
Hvorfor låner bankene fra sentralbanken?
Bankene må oppfylle reservekrav for å få være banker. Kravet er at bankene må ha minst 8 % i kontanter eller på konto i sentralbanken i forhold til hvor mye utlån de har gitt. Dette kalles bankens reserver. Reservekravet varierer fra type lån og er f.eks under 3 % for godt sikrede boliglån.
Kan andre enn banker låne penger fra sentralbanken?
Nei. Kun bankinstitusjoner tilbys banktjenester av Norges Bank, men sentralbankloven § 22 og § 23 gir rom for unntak i særtilfeller og for begrensede lån til ansatte.
Så dersom sedler blir penger først når de forlater sentralbanken, forlater sentralbanken kun når banker låner dem og bankene bare låner omtrent 8 % av alt de gir ut i lån, hvor kommer resten av pengemengden fra?
Bankene. Alle innskudd ble opprinnelig laget som konto da noen tok opp tilsvarende i lån. Således har bankene like mye i utlån som i innskudd, i tillegg til reservene lånt fra sentralbanken for kunder som ønsker å veksle fra konto til kontanter. Jo flere som ønsker kontanter dess mer må banken låne fra sentralbanken i stedet for å lage selv som konto.
Hvordan påvirker dette meg?
Dette påvirker alle som bruker norske kroner og kunnskapen gjør det enklere å planlegge personlig økonomi. Når rentenivået er lavt er lånevilligheten høy, pengemengden øker og prisene går opp. Når renten er høy er lånevilligheten lav og pengemengden øker saktere eller minker dersom tilbakebetalinger overgår opptak av nye lån. Når pengemengden synker går priser, lønninger og antallet ansatte ned, mens gjeldsbyrden for mange forblir den samme. Dvs. at om du har lån så blir det vanskeligere for deg å tjene nok penger til å betale lånet, selv med fastrente. Det blir som når musikken stopper i stolleken. Det er ikke nok penger i systemet til at alle kan betale lånene sine og det må kåres en taper. De som havner i denne situasjonen må normalt selge eiendelene sine til under markedspris.
Er renten eneste påvirking på hvorvidt pengemengden øker eller minker?
Nei. Renten er den viktigste, men ikke eneste påvirking. Lavere reservekrav gjør at bankene ikke trenger å låne like mye fra sentralbanken og får råd til å senke sine egne renter så folk låner mer. Reservekravet bestemmes av BIS i Sveits som gir banktjenester til sentralbankene. Norges Bank kunne også valgt å begrense hvor mye reserver de låner til bankene, men vanlig praksis er at de følger bankenes behov og låner ut nok reserver til banksystemet som helhet, deretter må bankene konkurrere om reservene seg imellom.
Hvorfor har den norske stat gjeld?
Noen må låne pengene fra en bank for at de i det hele tatt skal eksistere og kunne sirkulere. Staten får låne så mye de vil fordi statlige lån er garantert av skattebetalerne. Staten har ca 2750 milliarder kr i sparepenger og 648 milliarder kr i gjeld, men dersom staten betalte ned gjelden ville pengemengden krympe betraktelig og uten nok penger i sirkulasjon vil handel og produksjon minke.
Kan staten låne fra sentralbanken?
Nei. Sentralbankloven § 18 sier at sentralbanken ikke får låne penger til staten. Hvis den gjorde det ville penger blitt utstedt uten at noen tjente renteinntekter på det for som eier av sentralbanken går da renteutgiftene tilbake til staten. Istedet låner staten av og betaler renter til banker.
Barns beste
Lesernes kommentarer
Helge Samuelsen
9. september 2010 - 12:59
God sak!
"I believe that banking institutions are more dangerous to our liberties than standing armies. Already they have raised up a monied aristocracy that has set the government at defiance. The issuing power of money should be taken away from the banks and restored to the people to whom it properly belongs." - Thomas Jefferson
"The few who understand the system, will either be so interested in its profits, or so dependent on it's favors, that there will be no opposition from either class." - Rothschild brødrene, London 1863
Erling Lyngen
9. september 2010 - 13:27
Pengemultiplikatoren
Du burde kanskje tatt med noe om pengemultiplikatoren i denne sammenhengen. Dette:
pengemengden= basispengemengden x multiplikatoren
Per Rosseland
9. september 2010 - 17:37
Sitat 1: Fører
Fører seddeltrykkingen til inflasjon?
Nei. Å trykke sedler er ikke det samme som å utstede valuta. Hvorvidt sentralbanken trykker én million eller ti milliarder hundrelapper spiller ingen rolle fordi sedler i sentralbanken er kun papir, ikke en del av pengemengden.
Hvordan forlater sedler sentralbanken?
Bankene låner dem.
Spørsmål: Jeg går ut fra at du er enig i at i det øyeblikket bankene låner penger fra Norges Bank, da blir dette en del av pengemengden og bidrar således til inflasjonen?
Sitat 2:
Hvorfor låner bankene fra sentralbanken?
Bankene må oppfylle reservekrav for å få være banker. Kravet er at bankene må ha minst 8 % i kontanter eller på konto i sentralbanken i forhold til hvor mye utlån de har gitt. Dette kalles bankens reserver. Reservekravet varierer fra type lån og er f.eks under 3 % for godt sikrede boliglån.
Kommentar: Dette er slik jeg trodde det var. Men under blir jeg mer i tvil:
Sitat 3:
Alle innskudd ble opprinnelig laget som konto da noen tok opp tilsvarende i lån. Således har bankene like mye i utlån som i innskudd, i tillegg til reservene lånt fra sentralbanken for kunder som ønsker å veksle fra konto til kontanter. Jo flere som ønsker kontanter dess mer må banken låne fra sentralbanken i stedet for å lage selv som konto.
Spørsmål: Mener du at bankene har like mye i innskudd som de har lånt ut, krone for krone? Dette stiller jeg meg tvilende til, og du må evt. utdype.
Andreas Kjelsaas
9. september 2010 - 19:20
Svar
"Spørsmål: Jeg går ut fra at du er enig i at i det øyeblikket bankene låner penger fra Norges Bank, da blir dette en del av pengemengden og bidrar således til inflasjonen?"
Nei. Når banken låner sedler går de over fra å være papir til å bli del av bankens reserver. Selv om reservene teknisk sett er penger så er de ikke en del av tilgjengelig pengemengde, kjøper ingenting og bidrar ikke til inflasjon. Reservene ser ikke dagens lys, men flyttes rundt i det mørke internbankmarkedet hvor bankene strides om dem fordi banken med mest reserver får lage mest kontopenger, og disse skaper inflasjon. Når du tar ut kontanter trekker du fra bankens reserver slik at banken må låne mer fra sentralbanken, men når du tar opp et lån oppretter banken en konto. Det er opp til deg å etterpå be om kontanter.
Per Rosseland
10. september 2010 - 13:54
Inflasjon
Selv om reservene teknisk sett er penger så er de ikke en del av tilgjengelig pengemengde, kjøper ingenting og bidrar ikke til inflasjon.
I samme avsnitt lenger nede sier du:
Reservene ser ikke dagens lys, men flyttes rundt i det mørke internbankmarkedet hvor bankene strides om dem fordi banken med mest reserver får lage mest kontopenger, og disse skaper inflasjon.
Dette må da være motstridende?
Jeg går ut fra at disse reservene på en eller annen måte fremkommer som en sum i bankenes balanseregnskap, eller hva nå bankregnskap heter? Selv om ikke de skulle gjøre det, så nekter jeg å tro at reservene ikke påvirker hele bankøkonomien, på måter som er så infløkte at de færreste, for ikke å si ingen har oversikt over det. At de har en påvirkning på økonomien sier du jo selv, da du selv sier bankene strides om dem og er avhengige av dem. Om denne påvirkningen resulterer i inflasjon, skal jeg ikke påstå, men det virker sannsynlig da de jo danner grunnlag for økt utlån fra bankene. Et spørsmål: Påstår du at du har fasiten på alt dette, eller mener du at det er slik?
Andreas Kjelsaas
10. september 2010 - 17:58
Inflasjon og bankenes reserver
Når en bank låner 100 000 kr av sentralbanken står den ved et dramatisk veiskille; Kjøpe firmabil, eller sette pengene på konto i sentralbanken og få lov til å opprette kontoer på opptil ca 1 000 000 kr i egen bank som kan lånes ut til kunder og innbringe renteinntekter forutsatt at reservebeløpet opprettholdes, hvorpå renteinntektene kan brukes til å kjøpe firmabilen istedet.
En annen måte å se på reservene er som en utgiftspost for bankene. Det gjør at det er ikke bare for deg eller meg å starte opp en bank og opprette penger ved utlån som blir til innskudd i egen bank. Vi må konkurrere med de store bankene om å få tak i reserver.
I Norge påvirker ikke reservene inflasjonen i så stor grad fordi bankene gir ut lån først og sentralbanken låner ut tilstrekkelige reserver etterpå. Styringsrenten er viktigere fordi den påvirker folks lånevillighet. I USA derimot opprettes reservene når sentralbanken kjøper statsobligasjoner (statsgjeld) og er dermed begrenset til størrelsen på USA's statsgjeld, men bankene kan også opprette penger på kontoer som ikke er underlagt reservekrav så der også er renten viktig.
Andreas Kjelsaas
10. september 2010 - 17:59
Inflasjon og bankenes reserver del 2
Informasjon om hvordan det norske systemet er forkjellig er tilgjengelig på Norges Banks hjemmesider, men spredt over mange forskjellige artikler som bruker ord som likviditet og fordringer. Denne artikkelen er et sammendrag hvor finanssjargong er oversatt til dagligtale.
Andreas Kjelsaas
9. september 2010 - 19:23
Svar #2
Bankene har teknisk sett mer i innskudd enn de har i utlån pga. reservene, men reservene er ikke del av tilgjengelig pengemengde.
Total tilgjengelig pengemengde tilsvarer totale utlån fra bankene. Kontanter er viderelånt fra sentralbanken, men er fortsatt kun i sirkulasjon fordi noen tok opp lån i en bank. Om banken doblet sine lån fra sentralbanken men ikke lånte ut mer til folk, så ville tilgjengelig pengemengde (og dermed inflasjonen) være uendret. Nå låner uansett Norges Bank bare ut reserver for å "fylle på" i banksystemet. Bankene gjør utlånene sine først og det systemet trenger av reserver tilsvarer det sentralbanken låner ut.
Kort oppsumert: Bankene lager pengene vi bruker. Sentralbanken lager bankenes reserver.
Kanskje dette eksempelet kan hjelpe til å klargjøre praksisen: Du går til bank A og tar opp et lån. Banken oppretter en konto med 1 million kroner. Banken har nå et utlån på 1 million kr du betaler rente for, og ditt innskud på 1 million kroner på konto som de betaler deg lavere rente for. Innskudd = utlån. Så bruker du millionen til å kjøpe et hus. Du overfører millionen til selgers konto i Bank B. Nå har Bank A for lite i innskudd, så de går til Bank B og låner millionen tilbake igjen. Innskudd = utlån. Får de låne mer av Bank B har innskuddet økt mer enn utlånet og blir automatisk del av reservene, men i banksystemet som helhet er mengden reserver uendret.
Per Hansen
9. september 2010 - 20:55
Hvorfor hører du ikke?
Som jeg tidligere skrev for deg i et annet innlegg er penger kun et hjelpemiddel når verdier byttes og eksisterer fullstendig uavhengig av noen bank. De første penger var mynter av edelt metall som satt standarden for pengenes verdi.
Eneste årsaken til at myndigheter verden over har gått bort fra gullstandarden er at gullverdien ikke så lett lar seg manipulere og at man ikke kan trykke opp flere penger enn det finnes dekning for i form av rene verdier(gull).
Derfor vil også valutaene forandre verdi etter hvor velskjøttet/vanskjøttet landets økonomiske tilstand er.
Til tross for at varer blir lettere og billigere å produsere blir de dyrere å kjøpe ettersom staten kontinuerlig korrumperer og uthuler pengeverdien. Dette gjøres for å skjule det som reelt sett er en ekstrabeskatning.
Til slutt må jeg be Andreas tenke litt over årsaken til at penger finnes. Og penger ble ikke laget for at banker skulle ha noe å låne ut.
Det er de respektive stater som via div ordninger har skapt et system hvor de kan skattlegge folk ekstra ved å trykke/utstede penger det ikke finnes gull i velvet for.
Hvis Andreas er så belest han virker å være er Andreas sikkert vel vitende om hva som skjedde når den føderale banken hadde trykket mere penger enn det fantes gull for og kundene møtte stengte dører.
Staten hadde brukt mer enn de hadde.
At ordningene nå har blitt mere infløkte og mindre oversiktlige betyr ikke at prinsippet om skjult beskatning er forlatt.
Andreas Kjelsaas
10. september 2010 - 9:49
Spørsmål til Per Hansen
Hva er det egentlig du kritiserer? Det står ingenting i artikkelen om hvorfor vi bruker penger, det tror jeg de fleste vet allerede.
Du kan oppklare hva du mener hvis du svarer på følgende:
1. Hva mener du med "diverse ordninger"?
2. Hvorfor har den norske stat gjeld?
Per Hansen
10. september 2010 - 13:24
Hvorfor kan ikke du bare se de historiske fakta
Har du problemer med det?
Jeg er ikke noe orakel i Delfi eller økonomisk skolert, men enkelte ting er så banale at selv uskolerte vet det. Blandt annet dette med penger...
Andreas Kjelsaas
10. september 2010 - 14:13
Historisk fakta.
Og du har enda til gode å svare på et eneste av spørsmålene jeg stilte deg. Hvorfor har den norske stat gjeld?
Per Hansen
10. september 2010 - 14:47
Hvorfor i allverden forventer du at jeg skal
Jeg bare påpeker det faktum at penger eksisterer uavhengig av lån. Videre påpeker jeg at man ved å forlate gullstandarden fikk anledning til å korrumpere og uthule verdien på krona.
Noe som også er blitt gjort.
Å forsøke å få det til å se ut som om private banker er skyld i elendigheten blir bare tøv, all den tid private banker ikke bestemmer en dritt. De må bare innfinne seg med diktat fra stat/sentralbank og kan selvfølgelig ikke forårsake noe krakk.
Andreas Kjelsaas
10. september 2010 - 15:33
Når du påstar at artikkelen
Per Hansen
11. september 2010 - 12:32
Det står i
Penger eksisterer fint uten at noen låner dem. Og at kroneverdien i likhet med andre valutaer er korrumpert etter at gullstandarden ble forlatt.
Andreas Kjelsaas
30. september 2010 - 14:24
Hvordan kommer norske kroner
Emil Olsen
26. oktober 2011 - 21:23
Du har rett Per
Emil Olsen
11. oktober 2011 - 14:06
Den egentlige grunnen bak den norske stats gjeld
"Noen må låne pengene fra en bank for at de i det hele tatt skal eksistere og kunne sirkulere. Staten får låne så mye de vil fordi statlige lån er garantert av skattebetalerne. Staten har ca 2750 milliarder kr i sparepenger og 648 milliarder kr i gjeld, men dersom staten betalte ned gjelden ville pengemengden krympe betraktelig og uten nok penger i sirkulasjon vil handel og produksjon minke."
Dette er jo ikke riktig. Hvis staten nedbetalte sin gjeld ville dette tilføre likviditet i systemet, fordi pengene de nedbetaler gjelden med står på Norges Bank sin konto og dermed er holdt utenfor systemet. Denne kapitalen blir dermed frigjort og vil øke likviditeten til bankene og andre investorer. Derimot er det tre andre grunner til at staten likevel ønsker å ha gjeld:
1. Sørge for å regulere likviditeten i systemet, dvs staten har gjeld for at det ikke skal oppstå inflasjon og for mye tilgjengelige penger i banksystemet og ellers.
2. Staten må daglig dekke ulike kostnader som trygdeutbetalinger osv, som ikke alltid er godt nok dekket av skatteinntektene, avgiftene m.m. De kunne selvfølgelig ha solgt seg opp og ned i pensjonsfondet jevnlig for å dekke dette, men dette vil nok blitt mye dyrere enn å ta opp ekstern gjeld, da du har forskjellige kostader ved kjøp og salg av aksjer, obligasjoner osv.
3. Statens opplåning har også som mål å bidra til å opprettholde og utvikle fungerende og effektive finansmarkeder i Norge. Ved å tilby statsobligasjoner og statskasseveksler, sørger staten for en risikofri avkastningskurve for plasseringer med fra om lag 1 måned til om lag 10 års løpetid.