Hevdet at norsk finansnæring kan bli utestengt fra EU:Finansminister Siv Jensen feilinformerte Stortinget i EØS-strid

Nå får ABC Nyheter bekreftet av statssekretær Tore Vamraak (H) i Finansdepartementet at det selvsagt ikke er slik at norske banker, forsikringsselskaper og andre finansaktører vil bli utestengt fra Sverige, Danmark og andre EU-land dersom Norge ikke slutter seg til EUs finanstilsynsordninger.

Det viser seg at Finansdepartementet heller ikke kan dokumentere at EU-markedet er så viktig for norske finansaktører som statsråden fortalte Stortinget.

Begge deler var likevel med i budskapet fra statsråden i Stortingets muntlige spørretime 25. mai.

– Kunne norske aktører likevel operert på EU-markedet selv om Stortinget ikke vedtar det foreliggende forslaget, Tore Vamraak?

– De kunne, men på dårligere betingelser, på tredjelands betingelser, svarer han.

– Hva ville vært dårligere?

– De ville få noen pålegg fra vertslandenes myndigheter og måtte gå gjennom en betydelig større papirmølle. Nå er det adskillig mindre byråkrati ved å etablere seg i EU-land, sier han.

Mer byråkrati for norske finansinstitusjoner er dermed en av grunnene til det regjeringen mener er så stor suverenitetsavståelse, at saken må behandles etter Grunnlovens §115.

IKKE HELT som finansminister Siv Jensen (Frp) sa til Stortinget: Statssekretær Tore Vamraak (H) avklarer. Foto: Rune Kongsro / Finansdepartementet

Tidligere i dag kom det også fram at Stortinget feilaktig har blitt informert om at Norge må fatte en avgjørelse før sommeren av hensyn til våre EØS-partnere.

Les: Mens Stortinget hastebehandler EØS-finanstilsyn, har Alltinget tatt ferie

– Alvorlig at Stortinget får feilinformasjon

Statssekretærens avklaring er stikk i strid med det finansminister Siv Jensen sa på spørsmål fra Irene Johansen (Ap), i en sak som også ifølge Sp, SV og KrF innebærer en alvorlig avtåelse av norsk suverenitet:

«Jeg mener at den løsningen vi har kommet frem til, sikrer våre interesser, sikrer god kontroll med våre finansinstitusjoner og sikrer at våre finansinstitusjoner får adgang til sitt suverent viktigste marked. Det er et marked vi ville vært stengt ute fra hvis vi ikke hadde funnet en løsning.» (ABC Nyheters utheving).

Deretter fulgte Frp-lederen opp et kritisk spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) med å gjenta at norske finansinstitusjoner «... ville blitt stengt ute av hvis vi ikke klarte å finne denne mekanismen.»

– Dette er feilinformasjon til Stortinget, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.

– En statsråd har ansvar for ikke å si ting som er uriktig. Klarer hun ikke å svare, får hun heller si at hun vil informere Stortinget på en egnet måte, i stedet for bare å svare på sviktende grunnlag, sier Vedum.

Striden dreier seg om regjeringens forslag om å overføre myndigheten over det norsk Finanstilsynet fra Norge til EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal kopiere EU-finanstilsynsorganenes beslutninger.

Vedum har sammen med partifellene Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad fremmet forslag om at Stortinget skal få en uavhengig juridisk utredning før en avgjørelse tas.

Stortinget avgjør fredag 10. juni om de folkevalgte ønsker å beslutte med eller uten en slik vurdering.

Les også: Én mann i ESA skal regjere over finanstilsynene i Norge, Island og Liechtenstein

Kan ikke anslå norske finanstall i EU

25. mai sa Siv Jensen også til Stortinget at EU-markedet er norsk finansnærings «suverent viktigste marked». Det har Finansdepartementet ingen dokumentasjon på - snarere tvert i mot:

I et skriftlig svar til Heidi Greni (Sp) opplyste finansministeren at bare 1,6 prosent av norske bankers forvaltningskapital befinner seg i utlandet. Omvendt har banker fra EU-land en fjerdedel av det norske markedet for lån og innskudd.

Dette oppsiktsvekkende misforholdet mellom hva Siv Jensen sa i Stortinget og tallenes klare tale, forklarer statssekretær Vamraak med at tallene statsråden oppga i sitt svar til Greni, bare omfattet bankene.

– At EU-markedet er norsk banknærings viktigste marked, er ment utenom det norske, som selvfølgelig er det viktigste markedet, sier statssekretæren.

– Så dreier finansmarkedet seg også om annet enn banker, som forsikringsselskapene og kapitalforvaltere. Disse næringene har større internasjonal tilstedeværelse, presiserer Vamraak.

– Hvor viktig er EU-markedet for den norske finansnæringa samlet?

– Det er vanskelig å anslå. Spørsmålet dreier seg om omfanget i dag, i fremtiden og antakelser om hva som ville skje i fremtiden ved et nei til regjeringens forslag om tilslutning til EUs finanstilsynsordninger.

Verken bransjeorganisasjonen Finans Norge eller Finanstilsynet har noen oversikt over størrelsen på finansnæringas engasjementer i EU, får ABC Nyheter opplyst hos dem.

Les: Vil gi opp norsk suverenitet over Finanstilsynet av hensyn til 1,6 prosent av norsk bankkapital

Tenkte Siv Jensen å kaste ut EU-bankene?

– Jeg skal være forsiktig med å si hva konsekvensen ville vært hvis vi ikke hadde funnet en løsning, sier Vamraak om finanstilsynssaken, som Stortinget etter flertallets ønske planlegger å banke gjennom 13. juni.

– Men EØS-avtalen gjelder også på finansmarkedet. En løsning på finanstilsynsbyråsaken er en forutsetning for at Norge kan ta del i det indre marked på finansmarkedsområdet, sier han.

– Skulle Stortinget stemme ned løsninga, har ikke Norge noen løsning på denne tilsynsbyråsaken. Da risikerer vi at EU ville suspendere EØS-avtalen på finansmarkedsområdet, sier Vamraak.

Når finansministerens budskap til Stortinget var at norske finansaktører ville bli kastet ut av EU uten en finansavtale i boks, er det også interessant å høre om hun også tenkte seg å kaste ut utenlandske banker og finansinstitusjoner fra Norge.

De er ikke få: Nordea, SEB, Swebank, Handelsbanken, If, Deutsche Bank, Danske Bank, Alpha Group, Tryg og andre.

– Ville Siv Jensens uttalelse også innebære at banker i EU-land ikke lenger ville få adgang til det norske markedet?

– Det er ikke slik at man er stengt fysisk ute fra markedene. Men det blir en såpass høy terskel for å gå inn i et tredjelandsmarked at man kvier seg for å gå inn i det bryderiet det er, svarer Vamraak.

Les også: – Frekt å si at dette ikke handler om å avstå suverenitet!

Tror det går bedre for EU

– Dersom poenget med å ville avvise avtalen er et ønske om å lage et eget regelverk, ville vi skli bort fra EUs regelverk og skape større og større forskjeller. Da ville det blitt vanskeligere og vanskeligere for norske finansinstitusjoner å operere ute, framholder Tore Vamraak.

– Er konklusjonen at norsk finansnæring ikke ville bli utestengt fra EU-markedet dersom Stortinget sier nei til regjeringens forslag, men at du antar den vil få dårligere vilkår?

– Ja, norsk finansnæring ville få dårligere vilkår og en høyere terskel for å etablere seg i EU. Utestenging er et sterkt begrep. Men det kan hende at realitetene blir at norske aktører ikke finner det lønnsomt å bli med sine kunder ut i EU-markedet hvis Stortinget skulle finne på å si nei til løsningen på finanstilsynsbyråsaken.

– Vil ikke EU, som har stor tilstedeværelse av EU-lands banker i Norge, ha minst like stor interesse av å finne en mer pragmatisk løsning i årene framover, enn det dystre scenariet du skisserer?

– Nei, ikke nødvendigvis. Jeg tror ikke at Norge er et veldig attraktivt marked for nykommere å etablere seg i, mens deres banker som allerede er etablert her, er godt tilpasset. Der vil nok interessene være sterkere på norsk side.

Tore Vamraak mener at de store utenlandske aktørene i Norge er så vel etablert her og har tilpasset seg norske regler så godt, at de ikke vil ha problemer med å sette av ressurser for å sette seg inn i ulike regelverk og oppfylle de eventuelle tilleggskravene norske myndigheter ville ha i tilfelle det ikke blir en løsning.

Les også:

– Nå er det bare folket som kan redde selvstyret over finanssektoren vår!

Frp åpner for å oppgi suverenitet på mange nye områder