Enighet om historisk handelsavtale

Enigheten ble oppnådd etter at Cuba gikk tilbake på sin trussel om å nedlegge veto mot avtalen, dersom ikke USA hevet sin mangeårige handelsblokade av landet.

Bolivia, Venezuela og Nicaragua støttet Cuba i dette kravet, men cubanerne kom natt til lørdag til enighet med USA om et kompromiss.

– For første gang i vår historie, har WTO virkelig levert, sa WTOs generaldirektør Roberto Azevedo da avtalen var i havn.

– Denne gangen kom alle medlemmene sammen. Vi har fått verden med i WTO igjen, sa en tårevåt Azevedo.

Glede og skepsis

Utenriksminister Børge Brende sier resultatet er svært gledelig etter mange års stillstand.

– Dette er godt nytt for den globale innsatsen for å redusere verdens fattigdom og vil gi sårt tiltrengt stimulans til verdensøkonomien, sier utenriksminister Brende.

Andre er mer skeptiske og stiller spørsmål ved avtalen det ble oppnådd enighet om på Bali.

– Vedtaket vil av mange regjeringer og i mediene bli framstilt som en stor, viktig og positiv begivenhet. Champagnekorkene vil sprette. Men til tross for positive elementer i vedtakene, er det ikke veldig mye å feire, sier Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet og Handelskampanjen.

Les også: WTO-ministre får 66,3 millioner av Norge

Landbrukssubsidier

India ble lenge regnet som den største bremseklossen i forhandlingene, men sluttet opp om avtaleutkastet fredag.

Striden med India dreide seg i første rekke om regler for subsidiering av landbruket.

India har møtt økende sultproblemer med subsidiering av mat til egen befolkning og ønsket WTOs velsignelse for dette.

Les også: Åpner for å kjøpe mat til sultrammede

– Uakseptabelt

En rekke utviklingsland sluttet seg til India, mens USA og EU strittet imot og krevde et tidsbegrenset unntak. Som et kompromiss er man enige om å forhandle fram et nytt regelverk om landbrukssubsidier i løpet av fire år.

Nærstad er skeptisk og syns ikke kompromisset gir skikkelig beskyttelse av tiltak for matsikkerhet i utviklingsland.

– Retten til mat er en grunnleggende rettighet og det er fullstendig uakseptabelt at WTO skal forhindre land å sikre mat til sin egen befolkning, sier Nærstad.

Les også: Ny WTO-sjef tror på global «EØS-avtale» i desember

Være eller ikke være

Handelsavtalen som nå er inngått, er den første globale avtalen WTO-landene har klart å komme fram til enighet om siden organisasjonen ble grunnlagt i 1995.

Forhandlingene har vært lange og vanskelige, og mange har sett på prosessen som et være eller ikke være for WTO som organisasjon.

Organisasjonen fikk nesten banesår under den såkalte Doha-runden, som ble satt i gang i 2001, uten noensinne å føre fram.

Avtaleteksten som nå er på plass, er langt mindre omfattende enn avtaleverket som lå på bordet i Doha.

Vage formuleringer

Nærstad mener at det er de rike industrilandene som har størst grunn til å juble over avtalen, som ifølge ham er preget av vage oppfordringer.

– På ett område ble det imidlertid fattet veldig konkrete og bindende vedtak. Det var på et område som først og fremst de rike landene har presset på for å få vedtatt; bedre tilrettelegging for handel, konstaterer han.

– Mange mener de nye reglene som ble vedtatt vil føre til avindustrialisering og ressurstapping fra de fattigste landene, sier Nærstad.