Tunisia ti år etter den arabiske våren
Tunisiske soldater blokkerer inngangen til landets statlige TV-stasjon i hovedstaden Tunis mandag 26. juli. Foto: Hedi Azouz / AP / NTB Les mer Lukk
Det var den 17. desember 2010 at den nedbrutte tunisiske fruktselgeren Mohamed Bouazizi satte seg selv i brann. Han var ung og universitetsutdannet, men Tunisias vanskelige økonomi gjorde at han kun fant seg jobb som fruktselger. Han tente han på seg selv i protest mot politiets trakassering og arbeidsledighet i landet.
4. januar 2011 døde han på sykehus av brannskadene. Lite visste han da om protestbølgen som skulle følge i kjølvannet av hans tragiske skjebne.
Ben Ali flykter
Etter flere uker med uro og voldelige protester, hvor over 300 mennesker mister livet, flykter den tunisiske diktatoren Zine al-Abidine Ben Ali 14. januar etter å ha sittet 23 år ved makten. I 2019 dør han i eksil, etter åtte år i utlandet.
Ben Ali er den første av flere arabiske statsoverhoder som blir styrtet i opprørene under den arabiske våren i Midtøsten. Raskt sprer opptøyene seg til stadig flere land, deriblant Marokko, Libya, Egypt, Bahrain og Syria.
Både i Syria og Libya bryter det etter hvert ut krig, og Tunisia blir det eneste landet der demokrati innføres og varer lenger enn noen få år.
Seier for islamister
I oktober 2011 har Tunisia sitt første frie valg, og det moderate islamistpartiet Ennahdha vinner 89 av 217 seter i landets nye nasjonalforsamling.
I desember blir opposisjonslederen Moncef Marzouki valgt som president.
Angrep og uro
I april 2012 oppstår det store sammenstøt mellom politiet og arbeidsløse demonstranter i det sørvestlige gruvebeltet i Tunisia.
Flere voldelige demonstrasjoner bryter ut i juni og august, og jihadister gjennomfører flere angrep.
En serie av streiker og demonstrasjoner påvirker Tunisias industri, offentlige tjenester, transport og næringsliv. Uroen er hovedsakelig konsentrert i marginaliserte områder av landet.
Opposisjonsledere drept
I februar 2013 blir den fremtredende venstreorienterte opposisjonslederen Chokri Belaid drept i hovedstaden Tunis. Fire måneder senere blir også den venstreorienterte politikeren Mohamed Brahmi skutt.
Jihadister fra den ytterliggående islamistgruppa IS tar på seg ansvaret for begge drapene.
Demokratisk overgang
I januar 2014 blir en ny grunnlov vedtatt i Tunisia. En midlertidig regjering bestående av eksperter tar over roret fra Ennahda og får ansvaret for å organisere det neste valget i landet, ifølge United States Institute of Peace.
I oktober samme år kommer det sekulære Nidaa Tounes-partiet ledet av Beji Caid Essebsi på topp i meningsmålingene.
To måneder senere vinner Essebsi Tunisias første demokratiske presidentvalg, og han danner en kollisjonsregjering med Ennahda.
En rekke tunisiere reiser til Syria, Irak og Libya for å slutt seg til IS. I etterkant av den arabiske våren i 2011 reiser minst 5.000 tunisiere for å bli fremmedkrigere, skriver Washington Post. Senere blir det kjent at tunisiere utgjør den største prosentandelen av IS-jihadister i regionen.
Flere terrorangrep
I 2015 blir Tunisia rammet av tre terrorangrep som IS står bak. Totalt 72 mennesker mister livet, de fleste utenlandske turister og sikkerhetspersonell ved Bardo-museet i Tunis og ved feriestedet Sousse.
Året etter angriper jihadister sikkerhetsinstallasjoner i en by ved den libyske grensen og dreper 20 mennesker, inkludert sju sivile.
Nye protester
I januar 2016 bryter det ut en ny bølge av protester i Tunisia etter at en ung arbeidsløs mann dør i en demonstrasjon.
Demonstrasjonene forverrer seg i 2018 etter at regjeringen får vedtatt et innstrammingsbudsjett som et svar på landets økonomiske krise.
Politisk ustabilitet
Ved parlamentsvalget i 2019 får Ennahda flest seter i nasjonalforsamlingen. En uke senere blir en konservativ akademiker uten tidligere politisk erfaring, Kais Saied, valgt som president.
I september 2020 stemmer et flertall av de folkevalgte for en regjering bestående av eksperter.
I de ti årene som har gått siden revolusjonen, har Tunisia hatt totalt ni regjeringer. Noen av dem regjerte kun i noen få måneder, noe som har gjort det vanskelig å innføre reformer som trengs for å modernisere landets økonomi.
Statsministeren sparkes
25. juli i år erklærer president Kais Saied at nasjonalforsamlingen suspenderes i 30 dager. Samtidig blir statsminister Hichem Mechichi tvunget til å gå av.
Den politiske krisen blir akutt samtidig som landet sliter med et overbelastet helsevesen på grunn av pandemien. Den siste tiden har antall koronatilfeller skutt i været, og regjeringen har blitt kritisert for å ha håndtert smittesituasjonen dårlig.
Ennahda har fordømt president Saieds handlinger og mener at han har gjennomført et statskupp.