«Verdens mektigste narkobaron»

Det meksikanske Sinaloa-kartellet er en multinasjonal kriminell liga, oppkalt etter delstaten på stillehavskysten av Mexico der den ble dannet.

Tirsdag ettermiddag møter den mistenkte narkokongen Joaquín «El Chapo» Guzmán til høring i en føderal domstol i Brooklyn i USA, i forkant av en stor rettssak i september. 61-åringen er tiltalt for å ha drevet Sinaloa-kartellet, og skal ifølge amerikanske påtalemyndigheter ha vært ansvarlig for hundrevis av drap og kidnappinger tilbake til 90-tallet.

Høringen tirsdag denne uken gjør opp status i saken mot Guzmán. Han har sagt seg ikke skyldig i anklagene om å ha ledet det internasjonale mafianettverket, som omsatte narkotika for milliardbeløp, skriver nyhetsbyrået AP.

Guzmán ble utlevert til USA i januar 2017 og har siden sittet på enecelle i New York i påvente av rettssaken i september. Prosessen har flere ganger blitt forsinket av juridiske spissfindigheter knyttet til utleveringen, og forsvarernes kritikk av forholdene i høysikkerhetsfløyen til det føderale fengselet på Manhattan.

Guzmán har 17 tiltalepunkter mot seg. Blir han dømt ender straffen trolig med livstid i fengsel.

Rømte gjennom hull i dusjen

Guzmán har to ganger rømt fra fengsel i Mexico. Den spektakulære flukten i 2015 fikk mye omtale:

11. juli 2015 tok narkokongen seg ut gjennom et hull i dusjen på cella i Mexico, for deretter å flykte på en skinnegående motorsykkel gjennom en halvannen kilometer lang tunnel bygd av håndlangere.

Det amerikanske justisdepartmentet omtalte i januar Sinaloa som «et av de mest kjente, voldeligste og mektigste narkokartellene i verden». I løpet av en fem år lang flernasjonal etterforskning er det reist tiltale mot over 125 nøkkelskikkelser i organisasjonen.

«El Chapo» betyr «småen» (mannen er 168 cm høy). Guzmán slo seg opp som Mexicos mektigste narkobaron i 2003, etter at lederen av det rivaliserende Gulf-kartellet ble pågrepet. Det amerikanske finansdepartementet har beskrevet Guzmán som «verdens mektigste narkotrafikkant».

Fra 2009 til 2011 sto Guzmán på magasinet Forbes’ liste over «verdens mektigste mennesker». Magasinet omtalte ham som den «største narkobaronen noensinne.»

Sinaloa-kartellet står ifølge amerikanske myndigheter bak smugling av flere hundre tusen kilo metamfetamin, kokain, marihuana og heroin til USA.

– Sinaloa beskyttet sitt kriminelle imperium med utpressing, vold og drap, uttalte spesialetterforsker Emmerson Buie i det amerikanske Drug Enforcement Administration i en pressemelding 14. juni.

Dramatisk video fra pågripelsen av Guzmán i 2016:

– 300.000 sider bevismateriale

I april la amerikanske myndigheter frem et 90 sider langt notat som underbygger tiltalen, skrev New York Times. Blant bevisene amerikanske myndigheter vil legge frem i retten:

• En YouTube-video der Guzmán ses under brutalt avhør av en person fra et rivaliserende kartell. Ifølge tiltalen brukte Guzmán leiemordere kjent som «sicarios» til å kidnappe rivaler og bringe dem til ham, «ofte bundet og hjelpeløse», slik at han selv kunne avhøre dem.
• Beslaglagte kontanter meksikanske myndigheter mente tilhørte medlemmer av Sinaloa-kartellet, beslaglagt september 2008 i delstaten mafiagruppen er oppkalt etter. Det ble tatt beslag i nærmere 213 millioner kroner. Scanpix/AP. Les mer Lukk

  Påtalemyndighetene skriver at de også sitter på store mengder billedbevis, og bevis for store smugleroperasjoner tilbake til 90-tallet. De mener å kunne knytte Guzmán direkte til en mengde drap og overgrep i de meksikanske bandekrigene.
• Under krigen mot Gulfkartellet og dets «elitetropp» av leiemordere, «Zetas» i 2001, skal Guzmán ha gitt sine våpendragere ordre om å ta til fange og torturere «ethvert medlem av de rivaliserende gruppene» de kunne finne. «Ved minst et tilfelle skjøt tiltalte selv rivalene på kloss hold, og ga sine lakeier ordre om å kvitte seg med likene», skriver aktoratet.

Aktoratet har varslet over 40 vitner i saken: tidligere rivalerer, kurerer, torpedoer og regnskapsførere som har vært i kontakt med mafiasjefen.

Aktorene skriver i notatet at de også har satellittfoto, flere titalls videoer, tusenvis av avlyttede telefonsamtaler og oppsnappede eposter, og over 300.000 sider med dokumenter som skal føres som bevis for Guzmáns kriminelle virksomhet.

Les også:«El Chapo» ville lage film om seg selv

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kartell-koner

«Olivia og Mia Flores», amerikanske kvinner som var gift med to tvillingbrødre i kartellet, beskriver en tilværelse i overflod i Mexico, i et intervju med Vogue forrige uke:

«’Biler, hus, fly’, vi hadde alt slikt. Vi hadde en ranch, med vann i fontene, en dyrehage…»

De to har skrevet «Cartel Wives», en bok om deres opplevelser i mafiaen. Ektemennene sto «El Chapo» nær, og bidro til at det kunne reises tiltale ved å vitne mot narkosjefen.

– Folk forstår ikke hva som følger med denne livsstilen. Volden, drapene, kidnappingen. Det er ikke verdt det. Da min mann først dro til Chapos hus for å forsøke å redde sin bror, hadde Chapo bundet noen til et tre, noen som ble flådd levende, sier en av kvinnene til magasinet.

For tiden lever de to under hemmelig identitet og strengt vakthold i USA, i påvente av rettssaken som kan felle Guzmán.

Les også: Meksikansk kartell-topp dømt til nesten 50 års fengsel

Intervjuet av Sean Penn

Både i 2001 og 2015 rømte Guzmán fra fengsel i Mexico. Han ble pågrepet på nytt i januar 2016.

Hollywood-stjernen Sean Penns sju timer lange intervju med «El Chapo» i jungelen i Mexico oktober 2015 bidro ifølge meksikanske myndigheter til at narkobaronen ble pågrepet.

– Jeg leverer mer heroin, metamfetamin, kokain og marihuana enn noen andre i verden. Jeg har en flåte av ubåter, fly, lastebiler og båter, skrøt Guzmán i intervjuet.

Myndighetene har bedt dommer Cogan avvise omtaler av dette intervjuet under rettssaken, fordi de mener Penn fremstilte Guzmán som en «Robin Hood-aktig skikkelse.»

Overvåkingsvideo fra rømningen i 2015, og video fra tunnelen Guzmán tok seg gjennom:

Massakre fulgte pågripelsen

Pågripelsen av Guzmán i januar 2016 utløste bandeoppgjør mellom rivaliserende fraksjoner i kartellet, og en ny bølge vold og drap i Nord-Mexico. Sommeren 2017 ble flere titalls mennesker massakrert i delstatene Sinaloa og Chihuahua.

I løpet av de tolv årene siden Mexico satte inn hæren i kampen mot narkotikahandelen er over 200.000 mennesker drept eller savnet.

Smuglingen av «flere hundre tusen kilo» narkotika skal ifølge påtalemyndighetene ha skjedd med tankbiler, fly med hemmelige landingsstriper, skip, hurtigbåter og til og med ubåter. Den mest kjente smuglerruten drev kartellet i omfattende tunnelnettverk under grensen mot USA.

I tillegg er Guzmán anklaget for å ha bestilt kidnapping, drap og tortur. Guzmáns formue som følge av sin kriminelle virksomhet er anslått til 8 milliarder kroner.

En føderal dommer i USA besluttet i februar at rettssaken mot narkobaronen skal føres med anonym jury. Dommer Brian Cogan mente dette var nødvendig for å dempe frykten blant juryens medlemmer.

Guzmán nekter straffskyld.

Les også:I Mexico advares det nå mot å bære klokker og smykker

Video: Flere tabber felte «El Chapo» (2016):

Les også:Dyster drapsrekord i Mexico (juni 2017)

Øvrige kilder: Wikipedia