«Klimavalg» i Sveits – nesten dobling for De grønne

– Det var definitivt et klimavalg, sier parlamentarisk leder Balthasar Glaettli i det venstreorienterte miljøpartiet De Grønne i Sveits.

Partiet hans ligger an til å øke oppslutningen med 5,9 prosentpoeng og få 13 prosent, mens sentrums- og miljøpartiet De liberale grønne ligger an til en framgang på 3 prosentpoeng til 7,6 prosent, ifølge en prognose fra allmennkringkasteren SRG.

Selv om dette er de beste resultatene til miljøpartiene noensinne i valget til underhuset i parlamentet, er det lite trolig at de blir del av regjeringen. Dette skyldes det noe uvanlige valgsystemet i Sveits.

Tilbakegang for SVP

Meningsmålinger viste på forhånd at sveitserne er mer opptatt av klima og miljø enn for noen år siden, mens innvandringsmotstanden er mindre. Dette ser ut til å ramme SVP, som tradisjonelt har markert seg som et innvandringsfiendtlig parti.

SVP blir likevel landets største parti med god margin, og får ifølge prognosen en oppslutning på 25,6 prosent, en nedgang på 3,8 prosentpoeng.

– Vi visste vi ville få et tilbakeslag, sier avtroppende SVP-senator Oscar Freysinger.

Både Sosialdemokratene og de liberale Fridemokratene mister velgere, mens oppslutningen til det kristendemokratiske folkepartiet er omtrent uendret, ifølge prognosen.

Opptatt av klima

På spørsmål om hvilke saker som opptar velgerne mest, sier mer enn hver fjerde velger klimaspørsmålet, ifølge en undersøkelse foretatt av Sotomo-instituttet.

Velgerne er også mer opptatt av landets helsevesen og de fastlåste forhandlingene med EU enn av innvandring, viser lista.

Fjellandet Sveits trues rett nok ikke av stigende havnivå, men innbyggerne har med økende bekymring vært vitne til hvordan isbreene i Alpene de siste fem årene har krympet med 10 prosent.

SVP-politikere som Claudio Zanetti avfeier klimakrisen som «hysteri og panikk», og hevder at det bare er folk på venstresida som er opptatt av global oppvarming, ikke sveitsere flest.

Konsensus

Mens valgresultat vanligvis fører til regjeringsskifter i andre land, er dette ikke tilfelle i Sveits. Der fungerer Forbundsrådet som regjering, vedtak skjer ved konsensus og presidentvervet går på omgang blant de største partiene.

SVP, Sosialdemokratene og Fridemokratene har i dag to plasser hver i Forbundsrådet, mens kristendemokratene har den siste plassen.

Statsrådene sitter i gjennomsnitt i ti år og går først av når de selv finner det for godt, ikke som følge av valg.

– Vi kommer aldri til å bytte ut regjeringen som følge av ett eneste valg, sier den sveitsiske valgforskeren Andreas Ladner.

Utelukker ikke

De to grønne partiene har imidlertid gjort det stadig bedre i de siste valgene og kan derfor bli innlemmet i Forbundsrådet, tror han.

– Sammensetningen av Forbundsrådet er ikke lenger helt tilfredsstillende, sa De grønne-leder Regula Rytz under en TV-debatt før valget.

Ifølge kutymen må et parti levere sterke resultater i minst to nasjonale valg på rad før de kan be om å bli tatt opp i regjeringen ved at plassfordelingen endres.