– At Breivik tapte er en seier for menneskerettighetene

– Det er begrenset hvor mye ressurser man skal bruke på at dette skal være hyggelig for Breivik, sier professor i rettsvitenskap ved Handelhøyskolen BI, Ole Gjems-Onstad, til ABC Nyheter.

Ingen andre soningsfanger i Norge er underlagt strengere sikkerhetsregime enn Anders Behring Breivik. Likevel fikk staten onsdag fullt medhold i at soningsforholdene den terrordømte massedrapsmannen er underlagt, er innenfor de rammene menneskerettigheten setter.

– Hans alminnelige helsetilstand og væremåte fremstår som lite endret på tross av meget langvarig fengselsopphold med svært omfattende sikkerhetstiltak. Hans mentale tilstand har også preg av å være stabil, konkluderte lagmannsretten.

Professor Ole Gjems-Onstad mener dommen vil styrke menneskerettighetene på sikt.

– At Norges største massemorder tapte sin sak om soningsforholdene, er en seier for menneskerettighetene. Dommen er en fornuftig avgrensning av menneskerettighetene, og for å ha levedyktighet må rettighetene fortolkes fornuftig, sier Gjems-Onstad.

Professoren mener det må settes klare grenser for at menneskerettighetene skal ha verdi i fremtiden.

Bakgrunn: Breivik tapte ankesaken

– Må ikke tolkes slik at kravene blir umulige

Gjems-Onstad peker på at Breivik har sosial kontakt med ansatte, ukentlige samtaler med besøksvenn, fjernundervisning ved Universitetet i Oslo og tilgang til aviser, TV og ulike spill.

Han mener dette gjør at soningsforholdene «er langt fra umenneskelige og nedverdigende».

– Breivik har fått en veldig stor bruk av ressurser, og menneskerettighetene må ikke fortolkes slik at kravene blir umulig. Myndighetene utøver en vanskelig balansegang hvor de er avhengig av å isolere Breivik slik at han ikke blir drept av medfanger, at de har kontroll så han ikke tar sitt eget liv og kontrollere faren for at han skal fortsette å sette i gang likesinnede til å begå terror.

Professoren mener vi ikke må glemme at grunnen til at Breivik må isoleres fra andre medfanger er handlingene han selv har begått.

– Man kommer ikke utenom at det ikke skal være komfortabelt. Det er begrenset hvor mange ressurser man skal bruke på at dette skal være hyggelig for Breivik. Den norske stat bruker betydelige ressurser på at han ikke skal ha det for tungt i fengsel, sier Gjems-Onstad som stiller spørsmål ved hvor mye ressurser staten skal bruke på Breivik.

Han mener grunnen til at Norge kan bruke så mye ressurser på Breivik er at Norge kun har «en slik terrorist i Norge».

– Når isolasjon er nødvendig for å beskytte mot konsekvenser av egne handlinger, hvor mye skattepenger skal da brukes for å hindre at denne «selvpåførte» isolasjonen gjør livet ukomfortabelt? spør professoren.

Kan ende i europeisk domstol

Skulle også Høyesterett gi staten medhold, vil saken bli klaget inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Det annonserte Breiviks prosessfullmektig, advokat Øystein Storrvik, etter at dommen i lagmannsretten ble kjent.

– Jeg tror det er sannsynlig at saken går til Strasbourg fordi Breivik klager det han kan og vil ha oppmerksomhet rundt sitt politiske prosjekt. Jeg tror og håper de kommer frem til at det er godt innenfor menneskerettighetene, sier Gjems-Onstad.

Gjems-Onstads meninger om dommen ble først kjent i en kronikk i Aftenposten.

Les også: Staten mener Breivik er mer ekstrem enn før 22. juli

Kritikk mot dommen

Jussprofessor ved Universitet i Oslo, Mads Andenæs, mener dommen har flere svakheter.

– Retten har tatt for lett på den nedre grensen. Det blir for gunstig for staten, sa Andenæs til NTB.

Breivik saksøkte staten for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 3 om nedverdigende og uverdig behandling og artikkel 8 om rett til privatliv og korrespondanse, samt for manglende behandling av hans mentale sårbarhet.

– Bruken av artikkel 3, som er det sentrale, glir over i en norsk forvaltningsrettslig kontroll. Retten kontrollerer sakligheten av de tiltakene som er gjort, men menneskerettskonvensjonen krever mer, sa Andenæs videre.

Se video: – Vi vil anke dommen videre