Usikkert når KNM Helge Ingstad kan berges

– Fregatten ligger stabilt og trygt. Den er festet med ni vaiere, og vi arbeider nå med å feste den tiende, sier sjef for nasjonal sjøoperasjonssenter, Yngve Skoglund.

KNM Helge Ingstad skal etter planen fraktes til Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. Sjøforsvaret mener imidlertid at det er for tidlig å si når fregatten kan berges. De vurderer nå flere alternative bergingsmetoder. Et av usikkerhetsmomentene er været.

– Vårt hovedmål er å sørge for at fregatten ikke får ytterligere skader, sier Håvard Mathiesen, sjef for sikringsarbeidet i Forsvarsmateriell.

Fregatten skal ikke trekkes i land, men sikres der den ligger for å unngå at den blir påført ytterligere skader.

Forsvaret foretar kontinuerlig elektroniske målinger av fartøyet på åtte punkter.

– Vi ser alle fartøysbevegelsene ned på millimeternivå.

Skoglund understreker at fregatten nå er trygt sikret. Før dette arbeidet ble satt i gang fryktet imidlertid Sjøforsvaret at baugen kunne skli ut og at fregatten skulle synke 30–35 meter skrått ned til bunns.

– Hadde det skjedd, hadde vi hatt en helt annen situasjon enn det vi ser i dag, sier han.

Les også:Havarert fregatt blir trolig liggende lenge

Usikkert skadeomfang

Det meste av fartøyet ligger nå under vann. Forsvaret har benyttet ubemannede miniubåter og dykkere for å kartlegge bunnforholdene og få oversikt over de utvendige skadene.

Mathiesen understreker at ingen har gått dypt inn i fartøyet, men kun hentet ut opplysninger om navigasjon og skipstekniske forhold fra brua. Forsvaret har derfor ikke oversikt over skadebildet inne i fregatten.

Det er fortsatt våpen om bord i fregatten, men det ubetydelig for operasjonen, ifølge Mathiesen.

Forsvaret ønsker etter hvert å bevare mest mulig utstyr, slik at fregatten på sikt kan repareres.

–Det gjenstår å se om KNM Helge Ingstad blir sjødyktig igjen. Vi må vente til båten er åpen og vi får sett skadene. Jeg ser jo selvsagt helst at den blir operativ så fort som mulig, sier Skoglund.

Minimalt med utslipp

Sjøforsvaret arbeidet tett med Det Norske Veritas, lokale entreprenørfirmaer og bergingsselskaper i operasjonen. Sammen med Kystverket følger de også med på eventuelle utslipp.

Det er lettere drivstofftyper og smøreoljer om bord på fregatten.

– Vi har foreløpig registrert minimalt med diesel som flyter på vannet, sier Skoglund.

Sjøforsvaret har liten erfaring med å berge egne fartøy. Sist det skjedde var med KNM Oslo, som havarerte i 1994.

Les også:Dansk sjømann mener sjøtrafikksentralen var passiv før fregattulykken