Jensen: – De verste er ofte de beste
Eirik Jensen i Oslo tinghus der ankesaken mot Gjermund Cappelen og Jensen i Borgarting lagmannsrett startet tirsdag morgen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Les mer Lukk
BORGARTING LAGMANNSRETT (ABC Nyheter): Torsdag har Eirik Jensen brukt store deler av dagen til å fortelle om sitt arbeid mot narkotika-miljøet i Oslo. I 1990 fikk Jensen nå avdøde Truls Fyhn som sjef på narkotikaseksjonen i Oslo politidistrikt.
Fyhn opprettet en egen gruppe kalt «Omega», som skulle fokusere på de tyngste kriminelle i hovedstaden.
Jensen og flere andre politibetjenter fikk klar beskjed om å verve kilder eller informanter.
– Tanken var å få innblikk i miljøet. Fyhn hadde et begrep som sa: «De verste er ofte de beste». De mest kriminelle er de beste kildene til informasjon. Dette er et fornuftig resonnement, sier Jensen.
Les også:Eirik Jensen: – Det gikk en liten faen i meg
– Måtte akseptere det
Juryen i sal 250 Oslo Tingrett ved ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Tegnet av Ane Hem Les mer Lukk
På den tiden var det ifølge Jensen vanlig praksis å møte kilder alene. Informasjon fra møtene ble notert ned på papir.
– Vi hadde ikke noe datasystem den gangen. Vi hadde noen permer liggende på oppholdsrommet, sier han.
Jensen brukte mye tid på å snakke om kontakten med kilder og hvordan jobben ble en livsstil. Internt i «Omega» skal det ha vært konkurranse om å få den beste informasjonen.
Man måtte leve med at informantene hadde en kriminell virksomhet.
– Ofte har det vært sånn i politiet at dette aksepterer vi. Hovedsignalet har vært at den samfunnsmessige gevinsten var viktigst, sier han.
Les også:Jensens forsvarere varsler nye momenter
Varslet om Cappelen
For å stimulere kriminelle til å snakke lagde politiet et belønningssystem der de som informerte kunne få strafferabatt.
– Om det var en kilde som hadde bidratt til oppklaring av straffbare forhold, så kunne vi vitne for vedkommende i lukket rett, sier Jensen.
Gjermund Cappelen i Oslo Tingrett ved ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Les mer Lukk
Han understreket at politiet er avhengig av informasjon og kilder.
I 1993 fikk Jensen et varsel fra en kollega om at han hadde kommet over en person som kunne være interessant for politiet. Mannen viste seg å være den medtiltalte bærumsmannen Gjermund Cappelen.
Flydroppsaken
Ifølge Jensen ble Cappelen politiets kilde i 1993, men fikk senere en mer aktiv rolle som informant etter at den såkalte Nordlandsmafiaen kontaktet Bærums-mannen fordi de ville ha hjelp til å smugle inn 100 kilo amfetamin.
Saken ble senere kjent som flydroppsaken.
– Saken kulminerte med at det ble foretatt en pågripelse av 10-12 personer i Lillesand, sier Jensen.
Retten kommer til å lukke dørene under deler av den korrupsjonstiltalte politimannens forklaring.
VIDEO: Dette er saken:
Your browser doesn't support HTML5 video.