56 afghanske tolker har fått komme til Norge

De afghanske tolkene som Forsvaret benyttet under krigføringen i landet, fikk blant annet våpenopplæring og gikk bevæpnet i norske uniformer.

I 2015 ble det kjent at mange av dem likevel ikke fikk beskyttelse i Norge, selv om de hadde vært ansatt i Forsvaret og deltatt i operativ tjeneste.

Etter presseoppslag vedtok Stortinget da at de 26 som allerede hadde fått avslag skulle kunne søke på nytt om asyl.

I 2014 ble det norske bidraget til International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan avviklet. Etter den tid har norske spesialstyrker vært involvert i opplæringen av afghansk spesialpoliti (CRU 222), og man har i tillegg hatt et mindre antall stabsoffiserer i hovedstaden Kabul.

Les også: Stoltenberg roser Trumps helomvending

Innreise for 220 afghanere

5. mai 2015 instruerte også Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) UDI at tolker samt deres nærmeste familiemedlemmer som har vært ansatt etter 1. januar 2006, skulle kunne få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

I de to årene etter denne instruksen har 56 tolker fått innvilget innreisetillatelse. Med familiemedlemmer handler det om 220 personer, fremkommer det av et rundskriv fra JBD i sommer.

Her står det også at «10 personer har fått avslag», og at et ukjent antall søknader er avvist fordi man mener søkerne ikke fylle vilkårene.

Les også: Afghanistan: 13 drept da hus ble beskutt

Departementet mener også at tolkene som har vært tilknyttet ISAF-styrkene, har hatt lang nok tid på seg til å sende søknad hvis de skulle trenge beskyttelse i Norge.

29. juni i år instruerte departementet utlendingsmyndighetene til også å inkludere tolker som har vært ansatt etter 1. januar 2015 innenfor det pågående styrkebidraget, Resolute Support Mission (RSM).

Dagens Forsvars-ansatte tolker i Afghanistan vil dermed kunne komme til Norge som kvoteflyktning, etter avtale med FN.

Men samtidig forsøker Forsvaret å redusere antallet lokalt ansatte for å unngå en lignende situasjon i fremtiden. Forsvarsdepartementet sendte ut egne retningslinjer om dette 3. mars 2015.

Også andre lokalt ansatte har søkt beskyttelse i Norge. Norske myndigheter mener på sin side at renholdere, snekkere, bygnings- og vedlikeholdsarbeidere ikke har vært så direkte knyttet til de norske soldatenes operasjoner, at det utløser et like sterkt bekyttelsesbehov.

Betaler via tysk fond

Ved den norske kontingenten i Irak har Norge derfor valgt å lønne tolkene uten å være arbeidsgiver. VG kunne i sommer avsløre at FD bidro til et tysk fond som sto for lønningene til de kurdiske tolkene som var benyttet under kampene ved Erbil.

Oberst og pressetalsmann Sven Harald Halvorsen i Forsvaret sa til avisen at det var utbetalt 200.000 kroner som Norges andel av kostnadene for tolketjenester til fondet som administreres av Tyskland, fra august 2016.

Les også: Finnmarking frikjent for flyktninghjelp

I utgangspunktet ønsket Forsvaret at kurdiske selvstyremyndigheter skulle være arbeidsgiver for de nødvendige tolkene. De norske styrkene var stasjonert utenfor byen Erbil fra mai 2015 til mars 2017. I mars 2016 streiket tolkene fordi lønningene uteble, og man bestemte seg derfor for å benytte seg av det tyske fondet.

Oberstløytnant og forsker Tormod Heier ved Forsvarets høgskole sier til VG at løsningen er problematisk og at ansvarsforholdene blir veldig uklare.

– Det må være krystallklart hvem som har kommandomyndighet og kontrollansvar. Her kan man sette spørsmålstegn ved om norske myndighet har tilstrekkelig kontroll med tolkene, sier han.