Bare én av tre kvinnelige flyktninger kan forsørge seg selv
Statsråd Sylvi Listhaug (Frp) besøker Åskollen Bo og servicesenter som tilbyr arbeidstrening kombinert med introduksjonsprogram på sykehjem. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Les mer Lukk
Tallene som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram onsdag, viser blant annet at to av tre kvinnelige flyktninger som kom til Norge i 2000, ikke kan forsørge seg selv etter åtte år i landet. Blant mannlige flyktninger var seks av ti selvforsørget etter åtte år i Norge.
Både menn og kvinner får det imidlertid trangere økonomisk etter de første åtte årene i landet, og mønsteret gjelder uavhengig av utdanningsnivå.
Hurtigspor
Regjeringen er bekymret og varsler flere tiltak som skal få flere med innvandrer- eller flyktningbakgrunn ut i arbeidslivet.
– Funnene i rapporten viser hvor viktig det er å kvalifisere flere flyktninger for arbeidslivet. Regjeringen innfører derfor nå et «hurtigspor» inn i arbeidslivet for flyktninger som har med seg etterspurt kompetanse, og vi styrker yrkesveiledningen i flyktningmottakene, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til NTB.
Hauglie mener dessuten at regjeringens satsing på gratis kjernetid og billigere barnehager vil gi flere kvinnelige flyktninger muligheten til å komme seg ut i jobb.
– Vi øker også bruken av lønnstilskudd, som gjør det enklere for arbeidsgivere å åpne døren for flyktninger med hull i CV-en. I tillegg prioriterer vi mer norskopplæring på arbeidsplassene, sier arbeidsministeren.
Aktivitetsplikt
Hauglie påpeker at innvandrere er overrepresentert på sosialhjelpsstatistikken, og varsler derfor aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år fra nyttår.
– Da blir det slutt på at de unge kan heve trygd uten å yte tilbake. Det vil hjelpe flere innvandrere til å komme i arbeid og aktivitet, sier arbeidsministeren.
Ifølge SSB-tallene har inntektskravet for å regnes som selvforsørget vokst fra 151.000 kroner i 2001 til snaut 235.000 kroner i 2014. Pengene må være tjent ved lønnet arbeid eller egen næringsvirksomhet.