8. mars uten minoritetsparoler
Forsiden: AUF gikk under parolen mot tvangsekteskap under 8. mars-arrangementet på Youngstorget i Oslo i 2007. Banner: Et Ja til Frihet er et nei til Tvangsekteskap. Her fra 2005. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Erlend Aas/ SCANPIX . Les mer Lukk
– Jeg er mer bekymret for statlig rasisme enn om unge piker blir tvunget til å gå med hijab eller ikke, sier talskvinne Ane Stø i 8. mars-komiteen til Dagsavisen.
Hun mener de to viktigste kampene dreier seg om lønn og bekjempelse av porno og prostitusjon.
Stortingsrepresentant Saera Khan (Ap) er overrasket over at minoritetskvinnene ikke blir inkludert i 8. mars-parolene, særlig fordi dette er en debatt som har gjentatt seg i flere år.
– Mange minoritetskvinner har ikke de samme rettighetene som norske kvinner. Dette er pinlig og feigt av kvinnebevegelsen, sier Khan.
Også skribent Sara Azmeh Rasmussen er skeptisk til at det ikke blir paroler til støtte for minoritetskvinnene. Det er svakt å utelate innvandrerkvinner i paroler som blant annet nevner arbeid, likelønn og flere førskolelærere, mener hun.
Stø forklarer på sin side at det ble sendt ut invitasjoner til minoritetsforeninger om å delta, men blant de 30 oppmøtte som vedtok parolene, var ingen av minoritetsforeningene til stede.
– Parolene gjenspeiler kravene til de som deltar, sier Stø.
Tidligere denne uken fikk kvinnebevegelsen kjeft av stortingsrepresentant Karita Bekkemellem (Ap) og Fremskrittspartiets formann Siv Jensen for å være naiv og unnfallende overfor kvinneundertrykking i minoritetsmiljøene. (©NTB)