Reportasje: Skole for idealister

Reportasje: Skole for idealister Les mer Lukk

På Norges eneste heløkologiske landbruksskole lever drømmen om sjølberging og et bærekraftig liv.

Publisert: 07.10.2010

I grålysningen, før skoleklokka ringer inn til første time, kommer Hannah Jane Wood ridende langs veien på én av sine tre islandshester. De to andre hestene har hun i tau ved siden av.

Ankomsten er akkurat så eksosfri som det sømmer seg for en lærer ved Sogn Jord- og Hagebruksskule.

– Hestene er det hyggeligste framkomstmiddelet til jobben, smiler Wood.

– Dessuten deltar de ofte i undervisningen, sammen med skolens fjordhest og de to dølehestene vi disponerer.

MILJØVENNLIG TRANSPORT: Hannah Jane Wood rir på islandshest til jobben ved økologiske Sogn Jord- og Hagebruksskule. (FOTO: Åshild Skadberg)

REPORTASJE: Fort hjort

Veggis ble slakter

Hannah Jane Wood er, som flere av de ansatte ved skolen, tidligere elev på samme sted. Nå er hun både sosiallærer og lærer i hest- og fjøsstell. Dessuten underviser hun i slakting – selv om hun har en fortid som vegetarianer.

– Jeg fant ut at reinsdyrkjøtt var så godt at jeg måtte spise det. Men for meg var det for

TRAKTORTIME: Selv på en økologisk skole lærer man å kjøre traktor – men av den lettere typen, som ikke pakker sammen jorda. (FOTO: Åshild Skadberg)

lettvint bare å gå på butikken og kjøpe kjøttet, sier Wood, som synes forbrukere

flest burde ta hele kretsløpet mer innover seg.

– Jeg tenkte at hvis jeg ikke er villig til å slakte dyret selv, fortjener jeg ikke å spise kjøttet. Slaktingen gjør meg både trist og stolt. Man skal kjenne det man gjør, i hjertet, sier Wood.

REPORTASJE: Det søte liv

Røtter

Inne i en av driftsbygningene treffer vi på en koselig forsamling rundt en gulrotbinge. Det er fire VG2-elever og en lærer som har praksistime i hagebruk.

– Vi sorterer og pakker nyhøstede, økologiske gulrøtter i énkilosposer, forklarer lærer Monica Gjesdahl Larsen.

– Vil noen kjøpe gulrøtter med jord på, da?

– Å ja da. Når man vet at den gode gulrotsmaken begynner å forsvinne etter to dager dersom gulrøttene vaskes, da vil man heller kjøpe smaksrike gulrøtter med jord, mener Larsen.

Hun er enda en av skolens tidligere elever som har meldt overgang som lærer. Nå bor hun i en bolig på skolens område sammen med sønnen sin på ni år.

Oppveksten hennes i Bærum var helt ubondsk, det var også den første utdanningen som fotograf fra kunsthøyskolen i Bergen.

– Men så ville jeg gjøre noe helt annet, og trives veldig godt med økologisk hagebruk.

Kontorlei

Ø-MERKET: Det offisielle norske økologimerket har fått sin egen vri på en av skolebygningene. (FOTO: Åshild Skadberg)

HØSTENS SISTE: Marianne Holme (34), tidligere elev og nå lærer i foredling, bier, frukt og bær, plukker en bukett av høstens siste ringblomster til gårdsbutikken ved skolen. (FOTO: Åshild Skadberg)

I VEKSTHUSET: Lærer Monica Gjesdahl Larsen (40) og elev Maj Sjøblom (22) høster økologisk agurk og paprika. (FOTO: Åshild Skadberg)

Christian Høie (24) fra Haugesund har også skiftet kurs.

– Jeg har egentlig datautdanning, men så ble jeg lei av å sitte inne på et kontor. Jeg har ikke tatt i en uvasket gulrot før denne høsten, flirer han.

– Hva er målet ditt med skolegangen her?

– Drømmen er å kunne være selvforsynt, å dyrke det jeg trenger av mat på et småbruk uten å være avhengig av andre. Men jeg tror ikke jeg går rett på bondelivet etter skolen. Planen er å ta psykologutdanning også, sier Christian.

Ved siden av ved gulrotbingen sitter Kay Asle Birkeland (28) fra Fana. Han vil også sjølberge seg med mat.

– Og så vil jeg drive med hest, håndverk og helse på gården, utdyper han.

– Hehe, er det 3H-varianten? erter lærer Larsen gemyttlig.

Vi rusler videre på den frodige skolen – besøker et jorde med telemarks- og NRF-kyr, smaker på epler på skolens store eplefelt og ender opp på en gårdsplass der mange små traktorer kjører langsomt rundt og rundt.

Ingvild Grimstad (19) fra Fredrikstad kikker ut fra et av førerhusene.

UTEKYR: På skolens jorder lever kyrne det gode økolivet, med mye mer utegang enn de fleste konvensjonelle kyr. (FOTO: Åshild Skadberg)

– Det var pappa som ringte til forsøksringen og spurte om de visste om en god skole i økologisk epleproduksjon. Derfor havnet jeg her i Aurland, smiler hun, og kjører videre med odelsgården i sikte et sted der framme.

Fakta om Sogn Jord- og Hagebruksskule

* Videregående skole med linjen naturbruk, der elevene får tittelen økologisk agronom.

* Norges eneste helt økologiske videregående skole.

TIDLIG KRØKES: I Spiren barnehage, som ligger på området til Sogn Jord- og Hagebruksskule, går barna til ansatte og elever ved skolen. Her vasker Guro (2) og lærling Susanne Hartveit grønnsaker fra skolegårdsbruket. (FOTO: Åshild Skadberg)

* Skolen har foreløpig VG2 og VG3, men vil i løpet av noen år trolig også få VG1. I dag må elevene ta VG1 et annet sted.

* Skolen er landsdekkende og driver derfor med statstilskudd. Elevene kommer fra alle kanter av Norge, flere er også fra utlandet. I år er åtte nasjonaliteter representert

* I år er det 36 elever ved skolen, med en gjennomsnittsalder på 26 år. Det er 33 ansatte totalt, ikke alle i full stilling. 11 av de ansatte har selv vært elever ved skolen.

* De fleste elevene bor på skolens internat. En del av lærerne bor også i boliger tilknyttet skolen.

* Skolen dyrker mange ulike vekster både på jorder og i drivhus, har Vestlandets

GULROT PÅ TIMEPLANEN: Fra venstre lærer Monica Gjesdahl Larsen (40), Kay Asle Birkeland (28), Christian Høie (24) og Odd Geir Sagerøy Bidne (27). De tre elevene har alle økologisk gårdsdrift som mål med skolegangen. (FOTO: Åshild Skadberg)

største økologiske eplefelt, og holder husdyr som hest, ku, geit og høns.

* En gårdsbutikk bidrar til å skaffe inntekter til skolen, samtidig som elevene har praksis her.

* Et populært tilbud er sommerundervisningen, der elevene bor tre uker på skolens støl Siljarheim og lære ysting på gamlemåten.

* Skolen ligger i utkanten av kommunesenteret Aurlandsvangen, i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.