Ukraina og Russland krangler om tørken på Krim

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tørke og ukrainsk demning førte til unntakstilstand på Krim-halvhøya, Ukraina og Russland krangler om hvem som har skylda.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekstrem tørke og mangel på vann har ført til ørkenlignende tilstander på Krim-halvøya.

Sergej Aksjonov, regjeringssjef på Krim, erklærte i juni unntakstilstand i flere distrikter. Den 3. juli ba han om hurtig finansiell hjelp fra den russiske regjeringen, skriver Janes 360 og The Moscow Times. Bøndenes avlinger er halverte i forhold til i fjor (noe som likevel ikke har hindret Russland fra å sende korn til Syria fra Krim).

– Ukraina skryter av tørken

Bilder offentliggjort av ukrainske myndigheter, baserte på satellittdata, viser dramatiske endringer fra juli 2016 til juli 2018, både i landbruksområdene og økosystemene. Ukrainske myndigheter gir en russisk «likegyldig» okkupasjonsmakt skylda.

Statskontrollerte russiske medier tenner på sin side på alle pluggene, og mener Ukraina «skryter» av situasjonen, etter at et ukrainsk parlamentsmedlem påpekte problemene, deriblant en avstengt vannkanal fra Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ukraina skryter av tørken» skriver nyhetsbyråene Ria Novosti, mens Zvezda har overskriften «Ukraina tok på seg æren for tørken», og skriver at det er vann nok i de fleste områder.

Det hjalp ikke at parlamentarikeren i Ukraina som tok opp saken, Mustafa Dzjemilev, er en Krimtatar, en «ekstremistorganisasjon», ifølge russiske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under kartet:

Ukrainske myndigheter har laget en illustrasjon for å vise omfanget av tørken på Krim. De bruker NDVI-indeksen (Normalized Difference Vegetation Index) som måler nær-infrarødt og rødt lys. Planter reflekterer mye av det første og absorberer det andre. Foto: mtot.gov.ua
Ukrainske myndigheter har laget en illustrasjon for å vise omfanget av tørken på Krim. De bruker NDVI-indeksen (Normalized Difference Vegetation Index) som måler nær-infrarødt og rødt lys. Planter reflekterer mye av det første og absorberer det andre. Foto: mtot.gov.ua

– Russland tar ikke vare på Krim

Krim-halvøya falt i russiske hender i 2014 etter en kontroversiell avstemning og annektering med hjelp fra separatister og russiske soldater i umerkede uniformer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Okkupasjonsmyndighetenes skjødesløse innstilling til Krims unike natur kan føre til massedød av planter og dyr, jorderosjon, branner i økosystemer og miljøkatastrofer på halvøya», skriver det ukrainske Departementet for midlertidig okkuperte territorier.

Dette fører til «uunngåelige tap» for sivilbefolkningen, advarer de. Ukrainske myndigheter konkluderer med at Russland ikke er interessert i å utvikle Krim. Det bor i dag 2.3 millioner mennesker på halvøya.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utelukker ikke russisk invasjon

Imidlertid nevner ikke den ukrainske pressemeldingen at kanalen fra den ukrainske elven Dnepr, som forsynte 85 prosent av Krim-halvøyas vannbehov, ble avstengt rett etter annekteringen.

Det var dette Dzjemilev tok tak i. Han sa også at det er usannsynlig at Russland vil tvinge Ukraina militært for å sikre vannforsyningen, ettersom Putin er kun interessert i Krim på grunn av militærbasen i Sevastopol.

– Imidlertid er Putins oppførsel uforutsigelig, så ingenting kan utelukkes, sa han ifølge nyhetsbyrået Unian.

Kanalen fra Dnepr ble bygget mellom 1961 og 1971, etter at Krim ble «gitt i gave» fra Den russiske til Den ukrainske sovjetrepublikken, en gest som den gangen hadde liten praktisk betydning.

Russland har prøvd å bore flere brønner det siste året, fra 70 til 400 meter dype, uten at det har hjulpet stort. Det russiske forbrukerrådet, Rospotrebnadzor, påpekte i mars i fjor at Krim er omgitt av saltvann (Svartehavet), og jo lengre områdene er uten vann, jo lengre tid vil det ta å fjerne saltet fra grunnvannet.