OVERRASKET ALLE: Donald Trumps nye tollsatser har skremt vettet av mange. Foto: Jim WATSON / AFP
Globaliseringen er allerede tilbake på 1998-nivå
USAs varslede importtariffer kan bremse global handel kraftig. Globaliseringen er allerede på sitt laveste nivå siden 1998. Er 1980-tallet på vei tilbake?
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Finansavisen).
President Trumps «Liberation Day» kom med overraskende høye tollsatser, men som kjent er nå de fleste av disse bilaterale satsene satt på pause frem til starten av juli. Det er dog fremdeles en generell 10 prosent tollsats på amerikansk import, som i seg selv kan vise seg nokså meningsfull, samt at noen vareslag som stål, aluminium og biler nå ilegges 25 prosent importtoll.
Mye er allerede skrevet om både motivet bak høyere importskatt på varer til USA og forventede konsekvenser av slike. Som i de aller fleste saker som griper inn i store økonomiske problemstillinger, er det stor variasjon i ekspertuttalelsene og enda større variasjon i kommentarfeltene. Andres motiver skal man som kjent være forsiktig med å mene mye om, og for undertegnede synes det nokså opplagt at det ikke er ett og bare ett motiv, men mange. Konsekvensene er selvsagt usikre, men ett utgangspunkt for å forstå både motiver og utfallsrommet av høyere handelshindre er å kvantifisere USAs posisjon i dagens varehandel.
Høyere importtoll vil virke i retning av et lavere handelsunderskudd, er det få, både i Trumpistan og akademia, som er uenige i.
USA er verdens viktigste handelspartner for alle andre land. Med utgangspunkt i data fra IMF og ITC (FN- og WTO-tilknyttet handelsorganisasjon) kan man regne seg frem til at amerikansk import av varer i 2024 med en verdi av 3.360 milliarder dollar utgjorde 14 prosent av global vareimport. USA importerte 30 prosent mer enn nummer to på listen, Kina, og 136 prosent mer enn nummer tre, Tyskland.
Foto: Finansavisen / Laget med Datawrapper
På motsatt side er derimot ikke eksportmarkedet spesielt viktig for USA. I 2023 utgjorde vareeksport om lag 7 prosent av BNP i USA, mens tilsvarende tall var 19 prosent for Kina og 37 prosent for Tyskland. Så på relativ basis er altså USA ikke særlig avhengig av andre lands import, men det er det landet i verden som betyr mest for alle andre lands eksport.
Og som en konsekvens av overnevnte har da USA verdens største handelsunderskudd, altså er det ingen andre land som konsumerer, i dollar, så mye mer enn hva de produserer, enn USA. I 2024 hadde USA et underskudd i varehandelen på cirka 1300 milliarder dollar.
Slik har det vært en stund – sist USA hadde handelsoverskudd i varehandelen var i 1975. Og som alle forstår: Hvis man bruker mer enn man produserer, må man enten låne eller selge noe man eier. I internasjonal bokføring betyr begge deler at balansen mot utlandet, hvor mye et land eier i resten av verden motregnet mot hvor mye resten av verden eier av aktuelt land, forverres. USAs netto internasjonale investeringsposisjon har da også forverret seg fra rundt null i 1988 til 26.000 milliarder dollar, eller 92 prosent av BNP, i 2024.
Fra dette perspektivet er det altså kun et spørsmål om når, ikke hvis, USA må ta grep. Hvilke grep man skal ta er selvsagt en høyst legitim debatt, men at høyere importtoll vil virke i retning av et lavere handelsunderskudd, er det få, både i Trumpistan og akademia, som er uenige i.
Ett veldig enkelt tall å forholde seg til er da disse 14 prosentene som USA utgjør av verdenshandelen (som importør). Hvis amerikansk import går til null, og man ser bort fra tilpasnings- og annenordens-effekter, er svaret at global varehandel faller 14 prosent (i verdi). Og for shippingvolumer er også 14 prosent et greit tall å forholde seg til.
I noen shippingsegmenter er USAs andel høyere (bilimport er cirka 20 prosent, containerimport er cirka 10-15 prosent), men i andre er den lavere (olje cirka 7 prosent, tørrbulk cirka 2 prosent). Og av disse 14 prosentene utgjør import fra Kina om lag 2 prosentpoeng. Med tollsatser over 100 prosent begge veier, er denne handelen opplagt utsatt, og om tollsatsene faktisk står seg som nå, kan veldig mye, kanskje så mye som 80 prosent, av denne handelen stoppe.
Så er det selvsagt ingen som tror at amerikansk import skal gå til null, og i skrivende stund er det fremdeles rykter om forestående samtaler mellom USA og Kina. Men høyere handelsbarrierer vil medføre mindre handel, og hvis man ser på (se figur) hvor mye handel i volum som er inneholdt i hver dollar av global (reell) BNP, så har «globaliseringen» allerede avtatt i tolv år. Så om handelskrigen fortsetter, kan vi snart være tilbake på 1980-tallet, et tiår hvor opprustning var stort tema, og mange ønsket seg mindre regulering. Noen som kjenner seg igjen?
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
