Energiprisene i Europa er tre til fire ganger høyere enn i Kina og USA. Samtidig truer russisk brutalitet ved EUs grenser og ryster fundamentet for Europas sikkerhet, skriver Dan Jørgensen. Foto: Hector Retamal / AFP
Vi har finansiert Putins krigsmaskin med beløp tilsvarende 2400 kampfly – det er skammelig
Skal vi løse Europas store utfordringer, krever det mer fornybar energi, høyere energieffektivitet og en sterkere infrastruktur på energi. Slik styrker vi vår sikkerhet og unngår å gi penger til den russiske krigsmaskinen.
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Finansavisen).
Europas sikkerhet er utfordret. Det er et presserende behov for å styrke konkurranseevnen og fortsette klimainnsatsen. Vi lever i en avgjørende tid, der valgene vi tar, vil få betydning i flere generasjoner fremover. Valg som krever et sterkt europeisk samhold, også på energiområdet.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Energi er en avgjørende brikke i våre moderne samfunn. Fra å varme opp hjemmene våre, til transport og industri, og til å holde sykehus, skoler og kommunikasjon i gang. Mario Draghi, tidligere president for Den europeiske sentralbanken, nevner energi 700 ganger i sin omfattende rapport om tilstanden til Europas konkurranseevne.
Det er tydelig at energi er grunnlaget for nesten alt vi foretar oss.
Klimaet blir lett glemt i det store trusselbildet
EU lider under for høye energipriser, som skader både næringslivet og borgerne. Energiprisene i Europa er tre til fire ganger høyere enn i Kina og USA. Samtidig truer russisk brutalitet ved EUs grenser og ryster fundamentet for Europas sikkerhet.
Siden Putin innledet sin invasjon, har Europa brukt det som tilsvarer prisen på 2400 F-35 kampfly på fossile brensler fra Russland. Det er rett og slett skammelig. Dette må ikke få fortsette. Det er et akutt behov for å styrke vår energi-uavhengighet.
Energiprisene i Europa er tre til fire ganger høyere enn i Kina og USA. Samtidig truer russisk brutalitet ved EUs grenser og ryster fundamentet for Europas sikkerhet.
Vi må også beskytte planeten vår. Det virker som om det raskt blir glemt når andre farer truer. Men det er et presserende behov for å redusere CO₂-utslippene. Energisektoren står for 75 prosent av Europas utslipp av klimagasser.
Konsekvensene av å forbli avhengige av fossile brensler er ikke bare høyere energipriser, men også hetebølger og oversvømmelser som følge av klimaendringene.
Vi står altså overfor en rekke enorme utfordringer. Men i Europa har vi også muligheten til å håndtere dem, hvis vi utnytter styrken i det europeiske fellesskapet. For vi kan både styrke vår felles sikkerhet, stanse finansieringen av Russlands krigskasse, og samtidig øke vår klimainnsats.
Dette kan vi oppnå gjennom mer fornybar energi, økt energieffektivitet og en sterkere europeisk infrastruktur på energi.
- Les også på Altinget: Slik tar EUs langtidsbudsjett form
Øker tempo i den grønne omstillingen
Den 26. februar presenterte jeg, fra EU-kommisjonen her i Brussel, de sporene som må legges for at vi i Europa skal kunne bygge ut energiunionen vår.
For det første øker vi nå tempoet i den grønne omstillingen. For øyeblikket er det flere års ventetid i hele Europa på å bygge vindmøller og solcelleanlegg.
Det er hundrevis av gigawatt med grønn og billig energi som bare venter på å bli rullet ut til hundrevis av millioner europeere. Det er altså et presserende behov for å akselerere utbyggingen.
Faktisk er vi så dårlige til å bruke strømnettet vi har, at det tilsvarer at vi har 100 motorveier gjennom Europa, men bare bruker 50 av dem. Det skaper kø, skriver Jørgensen. Foto: R.Satish Babu / AFP
Tre sentrale hovedproblemer
Et av hovedproblemene er langsomme godkjenningsprosesser. Derfor vil vi øke tempoet ytterligere, blant annet gjennom en målrettet gjennomgang av regelverket for tillatelser.
Et annet helt avgjørende fokusområde er det europeiske strømnettet. I dag utnytter vi langt fra det potensialet som ligger i å dele strøm på tvers av grensene i Europa.
Faktisk er vi så dårlige til å bruke strømnettet vi har, at det tilsvarer at vi har 100 motorveier gjennom Europa, men bare bruker 50 av dem. Det skaper kø.
Faktisk er vi så dårlige til å bruke strømnettet vi har, at det tilsvarer at vi har 100 motorveier gjennom Europa, men bare bruker 50 av dem. Det skaper kø. Samtidig vil vi i fremtiden få behov for 200 motorveier.
Derfor vil Kommisjonen gå i spissen for en langt tettere koordinering mellom medlemslandene, slik at energien kan flyte lettere over landegrensene. Nøkkelen til dette er et større samarbeid om energimarkedet, beredskap og utbygging av et europeisk strømnett.
Et tredje aspekt er finansiering. Det er et akutt behov for å skape større forutsigbarhet og sikkerhet rundt investeringer i grønn energi. Derfor vil vi, etter dansk forbilde, lansere en europeisk trepartsavtale for energi, som skal samle offentlig sektor, utviklere, produsenter av grønn energi og de store energiforbrukerne i industrien.
Dette skal øke felles investeringer i elektrifisering og igangsette en modernisering av energiunionen. Med større forutsigbarhet kan vi få mer fornybar energi og dermed få energiprisene ned.
Det skal også bli lettere å inngå såkalte fastprisavtaler, slik at man som kunde er beskyttet mot kortsiktige svingninger i energimarkedene. Samtidig gir det produsentene trygghet for at de kan selge sin grønne strøm.
- Les også på Altinget: For å mene noe om EU, må man kunne noe
Skap et europeisk energifellesskap
Vi må fase ut bruken av naturgass. Det er helt nødvendig for å nå våre klimamål. Men mange steder i Europa er man fortsatt avhengig av naturgass i industrien og i boliger. Det bidrar til å holde energiprisene oppe og er medvirkende til at 47 millioner europeere har vanskelig for å betale oppvarmingsregningen.
Mens vi arbeider målrettet med å ta farvel med naturgassen, vil vi skape større stabilitet i gassprisene. Vi vil skjerpe myndighetenes fullmakter til å sanksjonere markedsmisbruk og øke konkurransen. For eksempel ved å utnytte EUs kjøpekraft til å oppnå bedre avtaler om import fra pålitelige leverandører.
For nesten 70 år siden talte Walter Hallstein, den første presidenten for Europakommisjonen, om løftet om et forent Europa. Han tegnet opp visjonen om europeisk enhet i en verden med overveldende utfordringer: «Hvis dette store foretaket skal lykkes, er det vi trenger ikke bare intelligens, oppfinnsomhet og besluttsomhet, men fremfor alt tillit til oss selv og en sterk, urokkelig vilje til å overleve.»
Det er ord som er verdt å ta til seg i en tid der verden, slik vi kjenner den, er i endring. Å minne oss selv på at EU ikke bare har overlevd, men har blitt en suksesshistorie gjennom samhold.
Der vi en gang var delt av skyttergraver og jerntepper, skal vi nå forbindes gjennom strømledninger, kabler og handel over landegrensene.
EU startet som Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Nå skal vi skape et europeisk fellesskap av vindmøller, solceller og geotermiske generatorer.
Der vi en gang var delt av skyttergraver og jerntepper, skal vi nå forbindes gjennom strømledninger, kabler og handel over landegrensene.
Nå er tiden kommet for å fullføre det prosjektet vi begynte på for 70 år siden. Å bygge videre på vår styrke og frigjøre energiunionens fulle potensial. Det skal være Europas svar på en verden i endring.
- Les også på Altinget: Listhaug og Frp kan endre norsk utenrikspolitikk – åpen for å bruke vetoretten
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
