Selskapet sjeføkonom Kjersti Haugland jobber for, er eksempel på at prisstigning også har andre skyldige – men skyldige som alltid går fri – arbeidsgiverne, skriver Thomas Vermes. Foto: Hanna Johre / NTB
Er det lønna som har skylda for renta?
Det tok ikke mange minuttene fra årets lønnstillegg var avtalt, til økonom-hæren rykket ut: Dette gir høyere bankrente!
Bankvesenets ansatte, som alltid blir brukt av media som ekspertkommentatorer i forbindelse med lønnsoppgjør, var som vanlig raskt ute da LO, YS og NHO mandag denne uka ble enige om årets sentrale lønnstillegg med en ramme på 4,4 prosent.
– Resultatet av årets lønsoppgjer vil kunne føre til at styringsrenta held seg høg i ein lengre periode, sa sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NRK.
Lønnstillegg bidrar til inflasjon og fører dermed til høyere rentenivå enn det ville vært. Slik lyder advarslene før de årlige lønnsforhandlingene kommer i gang, og slik lyder klagemålene når lønnsmottakerne får justert opp lønn litt mer, eller gjerne litt mindre, enn prisstigningen.
Selskapet sjeføkonom Kjersti Haugland jobber for, er eksempel på at prisstigning også har andre skyldige – men skyldige som alltid går fri – arbeidsgiverne. DNBs resultat i fjerde kvartal 2024 var 12,7 milliarder kroner etter skatt, 34,8 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. DNBs inntekter er andres utgifter, og DNBs eventyrlige merinntekter kan selvsagt være én av driverne for et behov for lønnsvekst.
Men når hørte du om det?
Det samme kan sies om produsenter, importører, dagligvare- og annen handel og alskens næringsliv for øvrig. Men når sjeføkonom Haugland og hennes kolleger på rituelt vis blir bedt om sine kommentarer, spørres de aldri om, og nevner ikke av seg selv at, næringslivets prissetting også har noe med inflasjon å gjøre.
De, og media, bidrar med dette til å legitimere tanken om at det stort sett er arbeidstakerne idet de prøver å presse lønningene opp, som er ansvarlige for økte priser og inflasjon, noe som i neste omgang brukes som begrunnelse av Norges Bank til å øke styringsrenta, eller unnlate å sette den ned. Ja, det kan nesten se ut som at hele poenget med lønnsjusteringer går opp i røyk for de ansatte og for øvrig svekker norsk økonomi.
Det er ikke bare lønnstakerne som er ansvarlige for prisstigningen.
Man, inkludert LO, snakker om viktigheten av å unngå en pris-/lønns-spiral.
Men når hørte du om at de som faktisk setter opp prisene, næringslivet, har noen innvirkning på inflasjonen?
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-direktør Ole Erik Almlid under forhandlingene i årets lønnsoppgjør. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Også profitt presser priser
Hvordan dette ideologiske klimaet slår ut i fordelingen av de samlede inntektene mellom eierne og lønnsmottakerne, beskrives i rapporten fra det offentlige organet Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, TBU.
De rapportene er det ikke alle som leser. Og denne informasjonen derfra siteres ikke hyppig i media: I perioden 2013–2021 var lønnskostnadsandelen, altså hvor stor del av kaka som ble betalt ut i lønninger i industrien, mellom 80 og 86 prosent.
I 2022 sank andelen som tilfaller lønnsmottakerne til 74 prosent og så 71 prosent i 2023. De industriansattes andel av verdiskapingen var da den laveste noensinne i en tallrekke tilbake til 1970. Lenger tilbake har ikke TBU tall. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall ble lønnskostnadsandelen 72,2 prosent i 2024.
– Skyldes inflasjonen grådige arbeidere eller grådige kapitalister? spør finansredaktør Terje Erikstad i Dagens Næringsliv, og bryter tabuet: Det er ikke bare lønnstakerne som er ansvarlige for prisstigningen. Bevæpnet med en konjunkturanalyse fra Statistisk Sentralbyrå kan han fortelle at avkastningen til eierne i gjennomsnitt har bidratt til en årlig prisvekst på 1,77 prosent de siste fire åra. Økte timelønnskostnader bidro til 1,64 prosent.
Men det er altså bare det siste tallet som blir problematisert.
Se video: Her tar senatoren verdensrekord
De skriker som syke sjeler
Den kjente økonomen professor emeritus Knut Anton Mork anga tonen i DN i fjor vår: – Jeg hater lønnsoppgjøret, skrev han og fortsatte om arbeidstaker-siden:
«Men når de åpner kjeften og skriker som syke sjeler etter forbedret kjøpekraft, eller de har fått tak på en fet lederlønn eller en direktørbonus og flyr av gårde med dette i nebbet og skriker SKAL HA, SKAL HA! Da hater jeg lønnsoppgjøret …»
Det er faktisk ett unntak i økonom-jungelen. Også en annen professor emeritus, Kalle Moene, tok til tastaturet i fjor og skrev i DN, Hans budskap var at mediene ville skrive at økte lønninger leder til økte priser og redusert sysselsetting. Og noe er det i det. Men mediene kommer ikke til å si at høyere profitt er knyttet til høyere priser og redusert produksjon, til tross for at det er minst like mye i det, påpekte han.
«Når bedriftene står overfor økte driftskostnader, vurderer vi det derfor som forståelig at de øker prisene for å dekke de høyere kostnadene. Når levekostnadene til lønnsarbeidere øker, blir forsøk på å øke lønningene for å dekke de økte levekostnadene derimot betraktet som en skadelig inflasjonsdrivende adferd,» skrev Moene.
Det er verdt å ha i bakhodet nå som det sentrale lønnsoppgjøret i privat sektor er i boks, og dragkampene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i lokale oppgjør tar til i det ganske land.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
