Vi har en kjempebra langtidsplan for forsvaret

Natt til tirsdag ble det klart at USAs president Donald Trump stanser all støtte til Ukraina. Beslutningen kommer dager etter at Putins venn i Washington skjelte ut og ydmyket Ukrainas president i Det hvite hus.

Nå skjelver Europa. For Donald Trump og hans visepresident J.D. Vance stempler Europa som svakt og Ukraina som utakknemlige og uhøflige, mens Russland og Kina er stormakter som fryktes og respekteres. Etter over 80 år som Europas mektige allierte og beskytter, har USA fått nye venner. Vi sitter igjen i sandkassa alene, mens de store gutta leker kongen på haugen, og truer oss med juling.

Tirsdag morgen møtte forsvarsminister Tore O. Sandvik Venstres leder Guri Melby til debatt på Politisk kvarter på NRK. Det ble en selsom seanse.

For mens Melby insisterte på at vi nå trenger en akuttplan for forsvaret, insisterte forsvarsministeren på at vi har en god langtidsplan. Det er to veldig ulike størrelser.

Situasjonen er akutt, og tiltaksplanen er nødt til å være det samme. Fristen var i går, ikke 2036.

«Langtidsplan for forsvarssektoren» ble enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni i fjor. Det er en plan som går fra inneværende år og frem til 2036, og inneholder blant annet punktene:

• Utbedre kritiske mangler ved å øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur.
• Mer personell frem mot 2036 til rundt 4600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4600 flere ansatte.
• Maritim satsing med 5 nye fregatter med anti-ubåthelikoptre, nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy.
• Mer kampkraft til Hæren, som også utvides fra én til tre brigader og langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.
• Styrking av Heimevernet, med økning til totalt 45.000 soldater.
• Satsing på luftvern med en dobling av det eksisterende luftvernet, som også skal utvikles for å beskytte bedre mot droner og missiler.
• Bedre situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.

Guri Melby kaller planen en «god langtidsplan, men en dårlig akuttplan». Ja, for det er jo ingen akuttplan, og det er det stemningen i både Europa og Norge skriker etter.

I Tysklands brukte de tre dager fra Russland invaderte Ukraina, til de hadde vedtatt sitt «Zeitenwende», et fundamentalt sikkerhets- og forsvarspolitisk tidsskifte, med 100 milliarder euro i potten. Bare uker senere var bestillinger av forsvarsmateriell ute hos produsenter og leverandører.

Vi brukte halvannet år før vi gjorde større investeringer.

Hvorfor er vi så treige?

Forsvarsministeren skylder på at det ikke bare er å si at det skal fort, og så går det fort. For det handler om produksjonskapasitet og hele Europa «springer nå til våpenbutikken» for å handle, og vi står ikke først i køen. Nei, nettopp!

Vi trenger en akuttplan, sa Guri Melby. «Langtidsplan», svarte forsvarsminister Sandvik. «Vi jobber langs de strukturene», insisterte han.

Dette er «goddag mann økseskaft».

«Det er fullt mulig å sikre at prosesser går raskere enn det vi greier i Norge i dag, for eksempel ved å skille mellom de store strategiske investeringene – som fregatter, ubåter og kampfly, som vi alle skjønner at tar lang tid – kontra de mer taktiske anskaffelsene, altså for å si det litt banalt: når vi skal kjøpe kuler og krutt og vester og hjelmer. Det å skille tydeligere, slik at det går raskere med det som er enklere, og er litt mindre redd for å gjøre noen feilanskaffelser heller enn å bruke så lang tid som det vi gjør nå – dét tror jeg er et ansvar vi som politikere er nødt til å ta. Vi er nødt til å gi en marsordre både til Forsvaret selv og til forsvarsdepartementet om at det er så viktig at dette må gå raskt, at dette faktisk må ha forrang foran enkelte andre hensyn og behov», smalt det i en tirade fra Venste-lederen.

«Langtidsplan», gjentok forsvarsminister Sandvik.

Nå skal langtidsplanen revideres. Men forsvarsministerens defensivitet er nesten komisk. Mest tragisk.

For her er det Venstre som har rett og Arbeiderpartiets forsvarsminister som tar feil. Situasjonen er akutt, og tiltaksplanen er nødt til å være det samme. Fristen var i går, ikke 2036.

«Norge har et forsvar som, innenfor rammene av Nato, gjør at Norge er trygt», sa Tore O. Sandvik.

Forsøksvis beroligende.

Problemet er selvsagt at rammene av Nato ikke lenger er trygge.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.