Statsminister Jonas Gahr Støre besøker norske Nato-soldater i Rukla leir i Litauen i 2023. Foto: Javad Parsa / NTB Foto: Javad Parsa / NTB
En nødvendig investering i fremtidig sikkerhet
Norge må øke forsvarsutgiftene betydelig og styrke beredskapen for å sikre at vi står rustet til å møte både nåværende og fremtidige sikkerhetsutfordringer.
Norge har lenge vært en pålitelig aktør i det internasjonale samfunnet, forankret i verdier som fred, stabilitet og sikkerhet. Gjennom vårt medlemskap i Nato og vårt engasjement i FN har vi tatt ansvar for både internasjonal solidaritet og nasjonal trygghet.
De siste årene har den globale sikkerhetssituasjonen endret seg drastisk, med økende geopolitiske spenninger og en uforutsigbar internasjonal maktbalanse. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har tydeliggjort behovet for en sterk nasjonal forsvarsevne og beredskap i møte med nye sikkerhetsutfordringer.
Til tross for at forsvarsbudsjettet har blitt betydelig styrket de siste årene, viser prognoser for 2025 at forsvarsutgiftene vil utgjøre om lag 2,15 prosent av BNP. Dersom Nansen-midlene, inkludert gjenanskaffelser, holdes utenfor, er BNP-andelen 2,03 prosent. Dette er en positiv utvikling, men gitt den rådende sikkerhetssituasjonen og NATOs generalsekretærs gjentatte oppfordringer om at medlemslandene må bruke «betydelig mer» enn 2 prosent av BNP, er det behov for ytterligere forpliktelser.
For å møte de eskalerende truslene og sikre nasjonal suverenitet, bør Norge øke forsvarsutgiftene til en større andel av BNP over de neste årene enn det som ligger i den nåværende vedtatte langtidsplan (LTP). En økning vil i ytterligere grad styrke beredskapen, modernisere Forsvaret og møte våre forpliktelser overfor Nato og det internasjonale samfunnet enn de nåværende bevilgningene. Vi ser også på uttalelser fra USAs nye forsvarsminister Pete Hegseth som mener at Europa må ta markant mer ansvar for egen sikkerhet.
Nato er en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk, men med den rådende usikkerhet
må forsvaret må ha kapabiliteter som kan håndtere både dagens og fremtidens
trusselbilde.
I en verden preget av økende usikkerhet kan vi ikke ta vår frihet og sikkerhet for gitt.
Norge bør utvide sitt bidrag til Natos nordlige flanke, med økt deltakelse i øvelser og styrket operativ beredskap. Dette vil kreve tettere samarbeid med allierte for å sikre sømløs samhandling i både krisesituasjoner og forebyggende arbeid. Det sivile beredskapssystemet må styrkes ytterligere, med særlig søkelys på bygging av tilfluktsrom i byer og tettsteder. Ifølge Sivilforsvaret er det nesten 20.000 tilfluktsrom med plass til litt over 2,5 millioner mennesker. Det er cirka 19.000 private rom med cirka 2,2 millioner plasser og cirka 600 offentlige rom med 300.000 plasser.
Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel. Det er ikke bygget tilfluktsrom siden 1998. Samarbeidet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet må intensiveres for å øke nasjonal motstandskraft mot kriser.
For å tiltrekke og beholde høyt kvalifisert personell må det investeres i rekruttering og utvikling av spesialister innen teknologi, etterretning og strategisk ledelse. Utdanningsprogrammer og lønnsstrukturer bør videreutvikles for å gjøre Forsvaret til en attraktiv arbeidsplass.
Alle økninger i forsvarsutgifter må gjennomføres med søkelys på kostnadseffektivitet og bærekraft. Regjeringen bør gjennomføre kost-nytte-analyser for alle større investeringer og etablere en årlig rapporteringsstruktur til Stortinget. Dette vil sikre at målene nås og at justeringer kan gjøres i tråd med den geopolitiske utviklingen. Norge har en unik posisjon som en ressursrik nasjon, med inntekter fra olje, gass og vannkraft som gir oss både mulighet og ansvar til å investere i nasjonal sikkerhet og trygghet for fremtiden.
Totalberedskapsmeldingen fremlagt primo 2025, er skrevet i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon preget av Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt.
I en verden preget av økende usikkerhet kan vi ikke ta vår frihet og sikkerhet for gitt. Norge må derfor øke forsvarsutgiftene betydelig og styrke beredskapen for å sikre at vi står rustet til å møte både nåværende og fremtidige sikkerhetsutfordringer. Dette handler om å ta ansvar – ikke bare for oss selv, men også for våre allierte og for å bevare stabiliteten i vår del av verden.
Si vis pacem, para bellum – «Hvis du ønsker fred, vær da rustet til krig».
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
