(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
I løpet av samme uke har den nyvalgte politiske ledelsen hos vår felles nærmeste allierte både anbefalt tyske borgere å stemme på et nasjonalistisk ytre høyre-parti med antidemokratiske uttalelser som paradegren – og implisert at de vil ta Grønland med makt.
Trump 1.0 ville kjøpe Grønland. Trump 2.0 snakker om å bare ta det.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Det hele fremstår som et hybridangrep på det europeiske demokratiet. Europeisk politikk har fått to hovedoppgaver fra USAs nye president før han har tatt sete: bevare valginstituttet som et legitimt verktøy for å velge eller bytte ut makt og opprettholde suverenitet.
Det hele fremstår som et hybridangrep på det europeiske demokratiet.
Mette Frederiksen bygget nyttårstalen sin rundt linjen om helvete fra den kjente danske sangen «Susanne Himmelblå» og snakket om hvordan politikken skal demme opp mot farer og beskytte befolkningen. Tirsdag uttalte hun ikke har «fantasien til å forestille seg at vi kommer dit», på et svar om Trumps uttalelser om at han ikke vil utelukke militær eller økonomisk tvang for å sikre kontroll over områder som Grønland eller Panamakanalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen forestillingsevnen bør etableres umiddelbart.
Selv dersom man for nattesøvnens skyld utelukker militær annektering, er de økonomiske og maktpolitiske verktøyene tilstede. Kommer det til en avstemning på Grønland, og man legger Musk og Trumps forhold til valg til grunn, har de verktøy de har brukt før.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI møte med dette er det dessverre nødvendig å skille mellom helvete og skjærsild og verktøy for å møte begge. En øvelse som er like meningsløst som viktig. La oss ta det nært forestående valget i Tyskland som eksempel.
At Elon Musk skriver en kronikk i avisen Welt am Sonntag om at «tradisjonelle partier har feilet» og beskriver AfD som «den eneste gnisten av håp», er i seg selv ikke mer problematisk enn meningsinnholdet. Welt am Sonntag bestemmer om innlegget skal trykkes eller ikke og har mulighet til å publisere motargumenter for samme publikum. Mer problematisk er det når samme Musk publiserer at «bare AfD kan redde Tyskland» på sin plattform X. Der styrer han algoritmene og dermed også hvor stor spredning motinnlegg får.
Artikkelen fortsetter under annonsenI sin nyttårstale understreket forbundskansler Olaf Scholz at valget vil bli avgjort av det tyske folket og «ikke av eiere av sosiale mediekanaler».
Uttalelsene har vakt sterke reaksjoner. Leder for meningsseksjonen i Welt am Sonntag, Eva Marie Kogel, trakk seg i protest mot publiseringen. Tyske politikere uttrykt bekymring over Musks innblanding i landets politiske prosesser. Regjeringens talskvinne, Christiane Hoffmann, har anklaget Musk for å forsøke å påvirke det føderale valget i fjor. I sin nyttårstale understreket forbundskansler Olaf Scholz at valget vil bli avgjort av det tyske folket og «ikke av eiere av sosiale mediekanaler».
På Politisk kvarter sist uke uttaler den norske statsministeren, Jonas Gahr Støre, at han er «bekymret for at en mann med enorm tilgang til sosiale medier og store økonomiske ressurser, går så direkte inn i forhold i andre land. Det er ikke slik det burde være i demokratier og mellom allierte».
Artikkelen fortsetter under annonsen
Som reaksjon delte Elon Musk et innlegg på X med et bilde av Støre og Bill Gates der teksten forteller at de diskuterer bekymringer ved at Musk blander seg inn i andre land. Etterfulgt av «you can´t make this shit up».
Artikkelen fortsetter under annonsenDet kan man åpenbart, ettersom samtalen mellom de to handlet om noe annet og bildet er tatt i en annen anledning. Det kommer ikke frem i Musk deling av innlegget, som har over 10 millioner visninger. Det spiller ingen rolle at innholdet i innlegget ikke er sant. «Hva med deg sjæl?» poenget er allerede etablert.
At politikere uttaler seg om foretrukken politisk retning i andre land, er ikke nytt. Politisk meningsbrytning på tvers av landegrenser er ikke en trussel mot demokratiet. Det kan derimot muligheten til påvirke velgeradferd gjennom plattformer man selv rår over være. Evnen til å skrive et leserinnlegg eller å legge ut et bilde som ikke viser sannheten er ikke problemet her. Det er heller ikke det som har potensiale til å påvirke et tenkelig valg blant Grønlands 40.000 stemmeberettigede om suverenitet. Det er evnen til å etablere narrativ over tid uten motstand som kan påvirke valgutfall. Dette er ikke et tenkt scenario, men har hatt sin konsekvens ved flere valg i Europa det siste året.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor at et valg skal bli klassifisert som «fritt og rettferdig» etter målestokk fra valgobservatørorganisasjoner, må de som stiller til valg ha lik tilgang til presse. Når Elon Musk vil intervjue bare én partileder, Alice Weidel som styrer et parti som er under overvåking av tysk etterretning for mistenkt høyreekstremisme, på en kanal som når ut til så mange millioner mennesker som X gjør, rokker det ved både friheten og rettferdigheten i det tyske valget.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen europeiske kommisjonen har annonsert at de vil vurdere om den planlagte samtalen overholder EUs lover, spesielt med hensyn til å sikre at plattformer ikke gir noen politiske partier fortrinnsbehandling.
Demokratisk motstand mot autokrati går tregere enn sistnevntes angrep på det første. Å bygge motstand gjennom å støtte redaktørstyrete medier, evne til kildekritikk og felles arenaer for informasjon, går veldig mye saktere enn å spre et uriktig budskap på X. Å tvinge Meta til å la brukere velge algoritmer kunne vært effektivt, men det vil ikke hjelpe det kommende valget i Tyskland eller valgene bak oss i Georgia eller Slovakia.
Artikkelen fortsetter under annonsenEUs Democracy Shield er et initiativ under utvikling som «tar sikte på å beskytte og styrke demokratiet i Europa». Rammeverket bygger på tidligere tiltak som European Democracy Action Plan og Digital Services Act, og har som mål å motvirke informasjonsmanipulasjon, utenlandsk innblanding og andre trusler mot demokratiske prosesser. Det blir nok nyttig. Dersom EU klarer å bli enige om innhold og innretning. På sikt.
Helvete er her nå. Et skjold for demokratiet på lang sikt er ikke nok. Europa trenger et brannslukningsapparat mot skjærsilden. Et bredt samarbeid mellom Europas politiske og økonomiske makt om å forsvare sannheten, suvereniteten og valginstituttet må ikke vente på at en president som nektet å gå av forrige gang han tapte skal invadere Grønland.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
