Rikfolk brukes mot strømstøtte til oss alle

Det er en rolig strømpris-dag idet jeg setter meg til å skrive om angrepene på strømstøtten.

Strømstøtten demper de ekstreme utslagene stortingsflertallet har utsatt befolkningen for. Men strømstøtten lever farlig.

Strømkundene har blitt mørbanket de siste årene av strømprisene. I skrivende stund er strømprisen «bare» 80,27 øre per kWh her på Østlandet, eller 73,73 hvis vi tar med strømstøtta. Det har vi begynt å trekke på skuldrene av. Men også på dette nivået håver kraftselskapene faktisk inn 6,5 ganger hva det ifølge NVE koster i gjennomsnitt å produsere vannkraft i Kongeriket.

En profittrate på 650 prosent ville vært drømmetall for næringer flest. Men det er blåbær mot hva vi kan oppleve utover vinteren når vinden stilner og temperaturen faller i Tyskland.

For i 2018 sluttet Arbeiderpartiet, Frp, Høyre, Venstre og MDG Norge til EUs tredje energimarkedspakke, forvaltet av ACER-byrået og gjorde oss enda mer utsatt for pris-smitte via de kraftige utenlandskablene.

I disse dager meldes det allerede om stigende gasspriser og gasslagre som tømmes fortere enn planlagt i EU. Og gass- og kullpriser på kontinentet påvirker absurd nok prisen på ren norsk vannkraft solgt til husholdninger og næringsliv i Norge.

Fra 29. oktober flyter norsk kraft enda friere inn i EUs energiunion

LES SAKEN

Skattelette blir et usikkert bytte

Strømstøtten er midlertidig og utsettes altså stadig for angrep, særlig fra klima-/miljøsiden og økonomiske liberalister.

Partiet Venstre går for eksempel i sitt alternative statsbudsjett for 2025 inn for å fjerne strømstøtten helt allerede om en måned, både for husholdninger, landbruk og frivillige organisasjoner. Begrunnelsen er at ordningen hindrer energieffektivisering og fleksibilitet i strømnettet.

De skal kompensere dette innhogget i husholdningsbudsjettene med skattelette. Men strømutgifter og skattelette slår svært så ulikt ut fra bolig til bolig. Hvordan skal skatteletten til næringslivet utformes? Og, som Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad påpeker: Vi har et langstrakt land med svært så ulike strømpriser.

Jeg «skrøt» jo av å ha en strømpris på 80,27 øre. Det sier sitt at de på Stavanger-kanten på samme tid måtte ut med 199,40, eller 145,31 med strømstøtte. Noen ganger er utslagene verre. Er det noe i finansminister Trygve Slagsvold Vedums kritikk av Venstres fjerning av strømstøtte som «lite menneskelig»?

Hvem vil spare på skitbllig strøm? spør Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Les også: Fra 29. oktober flyter norsk kraft enda friere til EU

En anarkistisk ekstraskatt

Noen tilhengere av å beholde norsk strømsalg i Norge via internasjonale strømbørser, argumenterer med at den ekstreme profitten det genererer til kraftprodusentene i stor grad havner i offentlige lommer, i form av utbytte, moms, skatt eller billig konsesjonskraft i kraft-kommuner. Stat, fylke og kommune vil bruke merinntektene til å drysse goder utover oss.

Jeg vil påstå at statens økte kraftinntekter ikke vil ha merkbare virkninger for velferdsnivået. Det vil kun regulere hvor stort uttaket skal være fra Oljefondet.

Økte inntekter til kommuner og fylker kan ha mer reell virkning på budsjettene og aktivitetsnivået lokalt. Men alle bor ikke i kommuner med lokalisering eller eierskap i kraft og nett. Den andre siden av regnestykket, strømpris-økningen, går derimot utover alle.

Tilfeldighetene råder altså over det vi kan kalle en anarkistisk ekstra-skatt skapt av internasjonale markedskrefter, ikke av satser vedtatt i Stortinget.

Når en dame som tjener 5,7 millioner kroner i året skal fortelle hvordan vanlige folk har det

LES SAKEN

Hvor mye er nok?

Så til kronargumentene for å fjerne strømstøtten, eventuelt å gjøre den om til et fast beløp til hver husstand:

• Strømstøtten hindrer energisparing
• Strømstøtten er en gavepakke til de rikeste, fordi de bruker mest strøm og får mest støtte

Joda, strømforbruket vil så klart bli strupt mer jo dyrere strømmen er. Satt på spissen får folk heller tulle dyna rundt seg framfor å fyre. Og det blir mer lønnsomt å investere i enøk-tiltak. Men hvilken strømpris er høy nok for miljøvernerne? spurte jeg for et par år siden, og gjentar spørsmålet nå.

Strømstøtten trer inn og betaler 90 prosent av det overskytende over 73 øre, som tilsvarer 5,9 ganger selvkost for vannkraft. Avgifter og nettleie kommer på toppen. Da begynner vi å snakke penger, noe som allerede har økt inflasjonen og dermed renta, og svekket velferden.

Misbruk av millionærene

Så var det de rike, som visstnok lever høyt på strømstøtte.

– Dagens strømstøtte tilgodeser de med badebasseng, sier MDG, som vil endre på den.

–De som tjener best, fikk mest strømstøtte, påpeker NRK.

– Kan tjene 50.000 på strømstøtte:⁠ Regjeringen kaster penger etter rikfolk, skriver VG og fortsetter: VG har sett på hvem som tjener på Støre-regjeringens strømstøtteordning. Tallene viser at de rike kan stikke av med over dobbelt så mange støttekroner som de fattige.

Tygg på VGs formulering: Kan tjene titusener på strømstøtte. Saken er jo at de høye strømprisene er et tapsprosjekt også for de rike. De rike bruker mer strøm, og betaler desto mer for den. Strømstøtten virker bare til å redusere prisøkningen og gjør ikke strømforbruk til noen inntektskilde.

Finansdepartementets spinnville tall

«Folk får ikke det de betaler inn: – Staten håver inn på kraftinntektene» skriver Nationen om megetsigende tall Finansdepartementet opplyser på spørsmål fra Stortinget. De anslår at statens inntekter på strøm blir 30,4 milliarder kroner. Mens statens utgifter til de midlertidige strømstøtte-ordningene – ifølge et mystisk regnestykke – ventes å bli på 21,7 milliarder.

Finansdepartementets regnestykke var ikke bare mystisk. Det var helt spinnvilt, så jeg. Summen av kostnader til ulike strømstøttetiltak var langt fra 21 milliarder. Etter å ha utfordret Finansdepartementet, bekreftet de fredag at det riktige beløpet er 7,3 milliarder til strømstøttetiltak.

Statens overskudd på strøminntektene i år utgjør ikke, som Stortinget først fikk vite, 8,7 milliarder – men hele 23 milliarder kroner. Som hentes inn fra rike såvel som fattige strømkunder. Fra deg og meg.

For de rike spiller ikke strømprisene noen rolle. Det gjør det for de fleste andre, og næringslivet.

Konklusjonen må bli: Slutt å bruke de rike for å ta strømstøtten fra folk flest.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).