Hvilket bein skal Europa stå på – noen bestemmer for oss nå

For hver uke som går fattes beslutninger som til sammen vil størkne til et svar på dette skjebnesvangre spørsmålet. Bakom bruser Trump.

·Skal vi europeere bli med på en tøff handelskrig mot Kina?

·Skal vi begrense importen av verdens billigste elbiler, batterier og vindturbiner fra Kina, for å få kontroll med verdikjedene?

·Skal vi fortsette å støtte USAs militære opptrapping i det fjerne Østen? Regjeringen har allerede besluttet at det norske Forsvaret (merk deg betegnelsen, forsvar) sammen med britene skal delta med en fregatt i Indo-Stillehavet?

·Skal de europeiske landene øke sine krigsbudsjetter etter Trump sin smak, i håp om å få militær støtte fra USA hvis Russland angriper? Og ikke minst, kjøper vi scenariet at Putin står klar til å gå til angrep på Nato-land også?

Noen beslutter nå

Før vi vet ordet av det, skapes presedens for vår regions holdning til å bli styrt av det kommende Trump-regimet. For stadig blir det fattet beslutninger rundt omkring som griper inn i disse store spørsmålene.

Det skjer på et tidspunkt som ikke er ideelt for strategiske veivalg. Europa taper terreng i økonomi, produksjon og innovasjon i forhold til USA og Kina, og har en fullskala krig gående.

Vår regionale stormakt EU er i et styringsmessig vakuum uten en ny Kommisjon på plass. I Europas største økonomi Tyskland er den politiske ledelsen i oppløsning. Økonomien krymper og selv Volkswagen varsler store fabrikk-nedlegginger.

Frankrike styres av en president Macron som har nasjonalforsamlingen og velgerne mot seg.

Vi dropper gjensidig sikkerhet

Ett valg Norge og Europa allerede har tatt, er kraftig opprustning. Kraftig nok til at Trump godblunker? Han har sagt at land som ikke bruker nok av sitt brutto nasjonalprodukt på militærvesenet, ikke vil få assistanse av Nato hvis de blir angrepet. Først lød kravet på å bruke 2 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt) på opprustning. Nå er det snakk om 3 prosent.

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitiske institutt, NUPI, trekker i en kronikk i Aftenposten opp historiske linjer som er vel verdt å ta med seg for å forstå det som skjer nå:

På 1980-tallet viste Palme-kommisjonen (Den uavhengige kommisjonen for nedrustnings- og sikkerhetsspørsmål) en vei ut av uføret. Kommisjonen sa at i den kjernefysiske tidsalder er ikke sikkerhet noe man kan bygge alene ved ensidig opprustning. Det er noe man må bygge sammen med motparten, til fordel for begge. Kommisjonen kalte det «felles sikkerhet».

Men, oppsummerer Lodgaard, Amerikanerne ble aldri preget av denne tankegangen slik som europeerne.

Nå har vi lagt om til amerikansk tankegang, og blir selv de primære ofrene for opprustning. Hypersoniske missiler blir utplassert på begge sider av fiendelinjen. I Norge og andre vestlige land strøs amerikanske baser ut.

Hvor skal vi handle våpen?

EU planlegger et program for å samordne investeringer i krigsmidler, EDIP, der målet er at andelen innkjøp av forsvarsmateriell produsert i Europa skal opp fra 22 til 60 prosent. Det vil i så fall styrke europeisk suverenitet.

Men har EU-landene ryggraden til det? Rasmus Brun Pedersen, som er lektor i internasjonal politikk ved Aarhus Universitet, fortalte sist helg i avisa Information at amerikanerne forventer at opprustningen i Europa skjer med amerikanske våpen.

Fra før er Trump irritert på EU fordi de selger for mye mer til USA, enn de kjøper.

Og hva med oss i Norge, vil vi våge å kjøpe våre fregatter og annet materiell USA ønsker å eksportere, noe annet sted enn der?

Bondevik har snudd i EU-spørsmålet

LES SAKEN

«Frihet er viktigere enn frihandel»

Enda et dilemma er hvor servilt Europa skal opptre nå som USA blåser til handelskrig mot Kina – som ledd i kampen for sitt globale hegemoni. USA er allerede fra Trumps første periode i gang med å øke proteksjonismen, vedlikeholdt også av Biden-administrasjonen. Fra 20. januar 2025 av kan vi vente kraftig skjerping.

Handel har seilt opp som maktmiddel. Plutselig har man forstått at den totale globaliseringen riktignok har gitt billigere varer ved massive overføringer av produksjon til Kina, men også skaper avhengighet.

Derfor snakker man nå om de-globalisering.

«Frihet er viktigere enn frihandel», sa selv globalisten Jens Stoltenberg i 2022 mens han var generalsekretær i Nato.

Jeg straffer deg, du straffer meg

Handelsforbindelsene med Kina er allerede i ferd med å ødelegges. USA startet først med toll på elbiler, neppe som ledd i en frihetskamp, mer for å beskytte amerikansk bilindustri, og EU fulgte på med noe lavere straffetoll, begge med anklager om subsidiering i Kina. Den galeien har Norge så langt ikke begitt seg ut på.

EU-kommisjonen vedtok 20. august 19 prosent toll på Teslaer produsert i Kina, og opp til 36 prosent på andre kinesiskproduserte elbiler. (Tollsatsen på Teslaer ble seinere senket til 7,8 prosent.)

Dagen etter svarte Kinas handelsdepartement med å iverksette undersøkelser av 20 subsidieordninger innen EUs felles landbrukspolitikk, CAP, hovedsakelig om meieriprodukter. EU-landene eksporterte meierivarer for 1,7 milliard euro til Kina i 2023, noe som nå kan settes i spill.

Så vil kineserne bringe anklagene sine om subsidier i EU inn for tvisteløsningsorganet i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Men der har USA i årevis sabotert oppnevningen av nye medlemmer til WTOs høyest «domstol», så den er satt ut av spill.

Dilemmaene hoper seg opp også når det gjelder kinesiske vindturbiner, verdens billigste, og ikke minst høyteknologi.

Det du ikke hører fra Abu Dhabi, er tegn på ny verdensorden

LES SAKEN

Smisking i turbulente tider

Tilbake til dansken Rasmus Brun Pedersen. Også han tror vi står foran en opprustnings-spiral i Europa. Vi har en russisk trussel like utafor døra, og samtidig kommer det med Trump et økt press fra amerikansk side. Det peker i samme retning, nemlig økende forsvarsutgifter.

Og til mitt spørsmål om hvilket bein Europa vil stå på i sitt forhold til USA, har avisa Information et klart svar i sin tittel:

De neste år blir turbulente og uforutsigbare for Europas sikkerhet, men én ting står klart: Vi kommer til å smiske for Trump.

Den som lever får se hva summen av beslutninger som fattes her og der, ender opp med. Vi lever i spennende tider.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).