De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU, skriver historiker og skribent Hjörtur J. Guðmundsson. Foto: NTB
Island er langt unna et EU-medlemskap – og EØS-støtten er nedadgående
De fleste av Islands partier avviser ideen om å bli med i EU. En regjeringskoalisjon som søker EU-medlemskap er ikke sannsynlig.
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
I 13 år på rad, fra 2009-2022, var det et solid flertall mot EU-medlemskap i hver meningsmåling som ble offentliggjort på Island. Dette endret seg etter Russlands invasjon av Ukraina, og de som gikk inn for EU-medlemskap ble målt med et relativt lite forsprang. Imidlertid ble det snart klart for de fleste at EU rett og slett ikke er noen trygg havn.
Det er for tiden svært lite debatt på Island om vi skal bli medlem av EU eller ikke. De som går inn for EU-medlemskap har forsøkt å bruke dagens høye inflasjon og rentenivå på Island for å fremme sin sak, og hevder at euroen bør innføres, men med ganske begrenset suksess. I motsetning til de fleste andre, anser de trolig ikke den nå gradvis avtagende inflasjonen som en udelt positiv utvikling. Det er åpenbart at de frykter dette vil føre til enda lavere sannsynlighet for å lykkes med deres målsetning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Ett parti krever EU-medlemskap
De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. Inkludert de to partiene som danner den nåværende midlertidige regjeringen, det konservative Uavhengighetspartiet (Sjálfstæðisflokkurinn) og det landbruksorienterte Fremskrittspartiet (Framsóknarflokkurinn).
De som går inn for EU-medlemskap har forsøkt å bruke dagens høye inflasjon og rentenivå på Island for å fremme sin sak, og hevder at euroen bør innføres, men med ganske begrenset suksess.
Det samme gjelder Senterpartiet (Miðflokkurinn), Folkepartiet (Flokkur fólksins) og Venstrebevegelsen – De grønne (Vinstrihreyfingin – grænt framboð). De to førstnevnte, spesielt Senterpartiet, har ved mange anledninger også kritisert Islands EØS-medlemskap.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er bare ett politisk parti på Island som aktivt oppfordrer til å bli med i EU, Det liberale reformpartiet (Viðreisn), som har rundt 10 prosent oppslutning på meningsmålinger og har vært i opposisjon i årevis. I mellomtiden har Den sosialdemokratiske alliansen (Samfylkingin) ifølge meningsmålinger mer enn doblet sin oppslutning siden valget i 2021. De har lagt på is sin tidligere iver for EU-medlemskap, selv om partiet ikke har endret standpunkt. Ledelsen har sagt at saken er for splittende og ikke relevant.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen sosialdemokratiske alliansen har for tiden en oppslutning på rundt 26 prosent på meningsmålingene. Neste parlamentsvalg avholdes 30. november, etter beslutningen om å oppløse regjeringen 13. oktober. Selv om sosialdemokratene og de liberale skulle danne den neste regjeringen, vil de mest sannsynlig trenge støtte fra minst ett parti som er motstandere av EU-medlemskap for å sikre det nødvendige flertallet i Alltinget, det islandske parlamentet.
- Les også på Altinget: Norsk EU-medlemskap styrker folkestyret
Den dødsdømte EU-søknaden
Etter Islands finanskrise høsten 2008, så politikere for EU-medlemskap dette som en mulighet til endelig å kunne fremme sin sak. Tross alt har EU alltid brukt kriser for å fremme sin integreringsprosess, slik unionens viktigste grunnlegger, den franske diplomaten Jean Monnet, hadde sett for seg. Likevel var de som gikk inn for EU-medlemskap splittet på flere måter.
Artikkelen fortsetter under annonsenMange tilhengere av EU-medlemskap mente omstendighetene var langt fra ideelle. Spesielt på grunn av det faktum at daværende regjering, dannet av sosialdemokratene og Venstrebevegelsen, var delte i spørsmålet. Det sistnevnte partiet var og er motstandere av å bli med i unionen. De kritiske røstene mente at en søknad dermed ville gjøre mer skade enn gagn for deres sak. Andre, som var enige om at situasjonen absolutt ikke var ideell, mente at det sannsynligvis aldri ville komme en bedre sjanse.
Artikkelen fortsetter under annonsenMens de sistnevnte vant frem, ble det de andre som fikk rett. Splittelser i regjeringen ble et stort problem for prosessen med å søke medlemskap, med både statsråder og parlamentsmedlemmer som offentlig motsatte seg medlemskapssøknaden.
- Les også på Altinget: Grønland og Færøyene må få fullt medlemskap i Nordisk råd
Heftig debatt om energi
Samtidig er islendingenes støtte til Islands deltagelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) gradvis nedadgående. Mens det fortsatt er flertall for EØS-avtalen på meningsmålinger, har oppslutningen gått betydelig ned gjennom årene. Dessuten har meningsmålinger angående enkeltaspekter ved avtalen vist et flertall imot. Det gjelder for eksempel å overføre makt over energispørsmål til EU-institusjoner og å gi forrang til EU-lovgivning innført gjennom EØS-avtalen over nasjonale lover.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet var en heftig debatt på Island om EUs tredje energipakke, som dessverre ble vedtatt av Alltinget i 2019. Det forventes en enda hardere debatt om den fjerde pakken som så langt ikke har vært mye diskutert i den politiske debatten. I mellomtiden har det vært to forsøk på å få gjennom i Alltinget et lovforslag om EØS-avtalens protokoll 35, som gjelder EU-lovgivningens forrang over nasjonale lover. Det siste forslaget om dette kom i høst, og ventes å mislykkes til slutt fordi regjeringen ble oppløst og det er besluttet å holde nytt valg i november.
Å erstatte EØS er ikke bare en teori
Det er ingen kø av land som venter på å bli med i EØS-avtalen eller signere lignende avtaler med EU. Verdens andre land, ikke minst de største økonomiene med sine enorme økonomiske interesser, velger i stedet å forhandle frem omfattende frihandelsavtaler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dessuten er det ikke en uprøvd teori å erstatte EØS-avtalen med en omfattende frihandelsavtale. Det har både Island og Norge allerede gjort med Storbritannia, deres nest største handelspartner. Og ingen masseødeleggelser inntraff. Faktisk er våre interesser godt sikret. Siden dette var mulig, kan vi også erstatte EØS-avtalen med EU. Å innlede slike samtaler vil ikke kreve at vi først forlater EØS. Hvis våre politikere står fast på et krav om en frihandelsavtale, vil det trolig også være politisk vilje i Brussel.
Debatten på Island pleide å være helt fokusert på enten et EU-medlemskap eller å forbli en del av EØS som de to alternativene. De siste årene har det imidlertid vært en økt debatt om muligheten for å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale. Enten alene eller sammen med de andre EFTA-landene, inkludert Sveits. Tiden er absolutt inne for at EFTA igjen får en felles ordning for handelen med EU. En moderne og omfattende frihandelsavtale, slik resten av verden foretrekker.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
