Donald Trump var ikke verdens valg, men amerkanske velgere har talt. Foto: Spencer Platt / AFP / NTB
Det gikk som det måtte gå
En løgnaktig skrytepave er tilbake som verdens mektigste menneske. Vi kunne ønske det annerledes, men det er ikke vi som bestemmer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det finnes journalister som håpet på Donald Trump, selv om de egentlig liker Kamala Harris. Det blir mer å skrive om med Trump.
Han er uforutsigbar og sier og gjør så mye rart.
Det er også ulykken med Trumps seier i det amerikanske presidentvalget. For 78-åringens uforutsigbarhet og rare utsagn handler ikke bare om å lage slemme kallenavn på politiske motstandere. Det handler ikke bare om å hevde at innvandrere spiser kjæledyr. Det handler ikke bare om hans sanseløse selvskryt og vanvittige løgner.
Det handler om hans narsissisme, hans barnlige hang til å søke bekreftelse hos maktmennesker, hans udemokratiske utrenskninger av viktige nei-personer, hans syn på kvinners rettigheter og mangel på empati med mennesker som sliter.
Det handler om at hans stefaderlige forhold til Nato og beundring for Putin.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet handler om hans tilbøyelighet til vold, i retorikk og i praksis.
Det handler om at Donald Trump er en mann som bare bryr seg om seg selv, og nå igjen er verdens mektigste menneske.
Hun gjorde det hun kunne, men var for mørk i huden og hadde for store pupper.
Trøsten for oss som elsket Amerika, og håpet at de skulle velge annerledes, er at USA er et land med sterke institusjoner. Det er ikke fritt frem for en amerikansk president å gjøre alt han ønsker i løpet av en fireårsperiode. USA er fortsatt et demokrati, selv med en ytterst udemokratisk president, med driv i seg til å bryte ned demokratiske institusjoner for egen fordel om han får lov.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTrøsten for oss som lever i resten av verden er empirien; Trump startet ingen kriger sist han bodde i Det hvite hus. La oss håpe han gjentar bragden.
Skadefryd og selvskryt
Donald Trump har med denne valgseieren slått begge de to eneste kvinnelige presidentkandidatene i USAs historie.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa han møtte en mann måtte han gi tapt.
Det er kanskje litt vondt å tenke på, på en kvinnefiendtlig og ganske usympatisk måte.
Men ikke vondere enn at han nok fint greier å feire seieren slik dårlige vinnere gjør – med skadefryd og selvskryt.
Har vi lykken med oss, er det lite nytt under solen. Trump raller seg gjennom de neste fire årene, og vi i resten av verden kommer oss greit igjennom. Men går det ikke åt skogen, så blir det uansett en humpete reise.
Europa vs. Trump
Kamala Harris var en gyllen mulighet for amerikanerne til å spille en positiv rolle i verden igjen. Med en president med verdier utover selvdyrkelse.
Hun gjorde det hun kunne, men var for mørk i huden og hadde for store pupper.
Verden skulle ønske det annerledes, men det er ikke verden som bestemmer.
Det Norge og Europa kan bestemme, er hvordan vi skal forholde oss til president Donald Trump. Hvordan skal stille oss til hans idé om å skape fred i Ukraina ved å tvinge landet til å avstå landområder til Russland? Hvordan skal vi forholde oss til hans stadige trusler mot samholdet i Nato? Hvordan skal vi forholde oss til at han er bedre venn med europeiske halvdiktatorer som Vladimir Putin og Viktor Orbán enn demokratiske ledere som Jonas Gahr Støre og Olaf Scholz?
Artikkelen fortsetter under annonsenSkal vi være et samlet europeisk kraftsenter med egne meninger, eller skal vi la oss skremme til servilitet?
Vi trenger USA, men Donald Trump behøver også oss. Utfordringen er å få ham til å forstå det.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
